Godt nytt år! Her er dagens meny: Skikkethetskrav for tolker, nedprioritering av tegnspråktolking, HR behandler anke om salærtillegg for dysleksi, nye seminarer på nett for tolker, og om å tolke Trump til japansk

Talespråktolker har ikke noe skikkethetskrav i sin utdanning, og IMDis register klarer ikke luke ut uskikkede tolker. Hvorfor ikke? Og hvordan tenker IMDi og Kunnskapsdepartementet om det?

Å finne ut hvem som har ansvaret for etikk og skikkethet i yrket vårt er ikke lett, vi er delt mellom Kunnskapsdepartementet (KD), som har ansvaret for utdanningen, og Arbeids- og Sosialdepartementet (ASD) som har det overordnete ansvaret for integreringspolitikken og for Norsk tolkeregister (NTREG) gjennom IMDi. Vi faller dermed mellom to stoler.

Tegnspråktolker fikk innført skikkethetskrav relativt nylig, men tydeligvis synes ingen det er nødvendig for talespråktolker. Skikkethetskrav er krav som kan innføres i tillegg til de rent akademiske kravene i en fagutdanning.

Siden OsloMet har det overordnede ansvaret for tall tolkeutdanning, skrev Rettstolken til OsloMet ved Hanne Skaaden og spurte:

Skikkethetskrav er nå innført i utdanningen for tegnspråktolker, men trass i at det i prinsippet ikke er noen forskjell på grunnlaget for et slikt krav i denne utdanningen og språktolkutdanningen, finnes det ikke noe slikt krav her. I lys av at tolkeloven trer i kraft over årsskiftet, er det presserende å så et slikt krav inn i utdanningen og/eller autorisasjonsordningen/tolkeregisteret. Siden OsloMet er har hovedansvaret for tolkeutdanningen og også organiserer autorisasjonsprøven og har vært med som premissleverandør for NTREG, ville det vært naturlig at dette spørsmålet ble drøftet. Det kan jeg imidlertid ikke se spor av noe sted. Finnes det planer om å innføre et slikt krav og hva er i så fall prosessen, evt. hvor er man i prosessen?

Hanne Skaaden svarte beundringsverdig raskt:

Ved opprettelsen av BA Tolking i offentlig sektor ble det igangsatt arbeid med å innlemme utdanningen i skikkethetsordningen. Jeg arbeider imidlertid ikke med dette nå og vet ikke hvor langt prosessen er kommet.

Setter deg derfor i kontakt med instituttledelsen ved IST ved å sette dem i kopi: cc Hilde Arntsen og Anne Siri Wathne.

Ikke bare har det «igangsatte» arbeidet tatt nærmere ti år, om en regner med tiden det tok å forberede den offisielle opprettelsen av studiet i 2017, uten å produsere noe som helst synlig resultat, men Arntsen og Wathne har fortsatt ikke gitt lyd fra seg, etter nesten to måneder.

Skikkethet er vanskelig, må vite.

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som gjennom evaluering, akkreditering og godkjenning av kvalitetssystemer, institusjoner og studietilbud har ansvar for å kontrollere kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner. De definerer skikkethetskrav slik:

Å være skikket betyr å være faglig og personlig egnet til å fungere i en bestemt rolle eller et yrke. Skikkethet er ikke noe en person har eller ikke har, men noe hen kan utvikle over tid, for eksempel gjennom studiet. For å beskytte helse, sikkerhet og rettigheter til barn, pasienter, brukere og andre, er det egne regler om skikkethetsvurdering for fagskolestudenter.

Man må vel trygt kunne si at språktolker er i roller der de kan sette brukernes helse, sikkerhet og rettigheter i fare ved uetisk oppførsel og derfor burde vært underlagt skikkethetskrav.

Siden OsloMet ikke svarer, har Rettstolken kontaktet NOKUT med følgende spørsmål:

Tolkeutdanningen ved OsloMet og HCL har ikke innført krav om skikkethet, selv om yrket helt klart faller inn under NOKUTs beskrivelse som gjelder fagutdanninger. Når nå tolkeloven skal implementeres over nyttår, og den foreløpig ikke inneholder noe krav om skikkethet, bør dette kravet legges inn i utdanningen. Har NOKUT noen tanker om dette?

NOKUT svarer:

Per i dag er det tolkeutdanningen i tegnspråk som er omfattet av forskrift om skikkethet i høyere utdanning, og ikke tolkeutdanningen generelt. Tolkeutdanningen i tegnspråk ble innlemmet ved den siste revideringen av forskriften, i 2016. Du skriver at tolkeutdanningen ved OsloMet ikke har innført krav om skikkethet. Det kan heller ikke OsloMet egenhendig gjøre, så lenge tolkeutdanningen ikke er innlemmet i utdanninger som er omfattet av forskrift om skikkethet.
Det er Kunnskapsdepartementet som avgjør hvorvidt en utdanning skal omfattes av skikkethetskrav.

Så da går stadettpinnen videre til KD, som svarer:

Kravene for å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister følger fra 1. januar 2022 av tolkeloven § 17, jf. tolkeforskriften § 10. Felles for kravene er at de er objektive og enkle for registerforvalteren å kontrollere.
Alle tolker, uavhengig av om de er oppført i Nasjonalt tolkeregister eller ikke, omfattes av tolkeloven kapittel 3, som regulerer krav til tolken. Tolkeloven § 14 oppstiller et krav om at tolker skal opptre i samsvar med god tolkeskikk. Kravet innebærer blant annet at tolken skal ha tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse for tolkeoppdraget, opptre upartisk og at tolken må forsikre seg om at forholdene ligger til rette for forsvarlig utførelse av tolkeoppdraget. Dette er elementer som er hentet fra de yrkesetiske retningslinjene for tolker. Kravet utdypes i tolkeforskriften kapittel 2, blant annet når det gjelder tolkens oppgave og opptreden.
Brudd på kravet om å opptre i samsvar med god tolkeskikk kan medføre reaksjoner som advarsler og utestenging fra Nasjonalt tolkeregister, jf. tolkeloven § 21. For å vurdere utestenging skal IMDi gjøre en helhetlig vurdering hvor det blant annet legges vekt på arten av bruddene, hvor mange brudd det dreier seg om og om bruddene har skjedd i løpet av en lengre eller kortere periode. Tolker kan utestenges for en begrenset periode eller for alltid.
Tolkene i Nasjonalt tolkeregister har ulik utdanningsbakgrunn. IMDi forvalter registeret og skal kontrollere at tolkene oppfyller de objektive kravene som er satt for å bli oppført. Det ligger ikke i rollen som registerforvalter å gjøre løpende individuelle vurderinger av hver enkelt tolk som er oppført i registeret. IMDi har plikt til å vurdere varsler som kommer inn om tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister. Når det har kommet et varsel, har IMDi et konkret grunnlag for å vurdere om tolken har brutt kravene og kan også be om nødvendige opplysninger fra offentlige organer.

Departementet vurderer at kravene og kontrollmekanismene som følger av tolkeloven er tilstrekkelige. På nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt å gjøre endringer i kravene for å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Med andre ord, nei, ikke behov for skikkethetskrav, som om skikkethetskravene ikke er «lette å kontrollere» og selv om det ikke er vesentlige forskjeller mellom tegnspråktolkenes yrke og vårt, annet enn hvordan det er organisert rent forvaltningsmessig.

Tegnspråktolking i utgangspunktet er en rettighet etter trygdeloven, mens språktolking er en rettighet etter bl.a. forvaltnings- og domstolsloven. Tolkeloven omfatter både tegnspråk- og språktolker, mens Tolkeregisteret ikke omfatter tegnspråktolker – ennå.

Loven sier at IMDi kan gi advarsel til en tolk som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, dersom tolken ikke overholder kravene etter §§ 14 til 16. Advarselen skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse. Dersom tolken har mottatt minst tre advarsler de siste fem årene, eller dersom det foreligger vesentlige brudd på kravene etter §§ 14 til 16, kan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet utestenge tolken fra Nasjonalt tolkeregister for en begrenset periode eller for alltid.

Men hvem i Tolkeseksjonen skal fatte den beslutningen? Hvor er formkravene til en beslutning som de facto betyr yrkesforbud? I hele IMDi arbeider det bare 216 ansatte. Klager på tolker har hittil tatt opp til 9 måneder å behandle og er, uten unntak, henlagt uten skikkelig begrunnelse, eller uten begrunnelse i det hele tatt. Ikke så rart, tolkemiljøet er svært lite og gjennomsiktig, og alle som ER noe, kjenner hverandre. IMDis tolkeseksjon er bekymringsfult konfliktsky.

Eksemplarisk behandling av klager på tolker?

I tolkeloven står det:

Departementet kan gi forskrift om etablering av en klagenemnd for behandling av klager på vedtak om utestenging fra Nasjonalt tolkeregister og vedtak om tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk. Departementet kan gi forskrift om nemndas sammensetning og om saksbehandlingen.

Det har Departementet hittil ikke gjort og uten et klarere grunnlag for advarsler og utestengelse enn et lite konkret etisk regelverk, og uten klare regler for hvem som skal behandle klagen på tolken, og hvordan, og uten en klagenemnd der tolken kan forsvare seg, er alt dette spill for galleriet. Tåkeprat.

Og hvis tolkene skal være representert i en slik klagenemnd, som jo ville være logisk, skal disse nemndmedlemmene hentes fra en liten og høyst urepresentativ organisasjon som med jevne mellomrom går i oppløsning? Eller fra utdanningsinstitusjonene (les OsloMet), som allerede sitter på alle kanter av bordet i tolkespørsmål?

Tolkeloven hadde i prop’en en bestemmelse om at all tolking i offentlig sektor som angår rettssikkerhet skal utføres av kvalifisert tolk, dvs tolk registrert i NTREG. Det ble fjernet i den endelig vedtatte lovenetter press fra tolkebyråene. Nå er det dispensasjon frem til 31. desember 2026 fra kravet om å bruke kvalifisert tolk, men Kongen kan gi forskrift om forlengelse av dispensasjonen.

Slik ble de etiske kravene gjort fullstendig tannløse: saker mot egistrerte tolker henlegges og en ikke registrert tolk som ikke respekterer kravene, kan i realiteten ikke sanksjoneres eller fjernes, fordi IMDi ikke behandle klager mot uregistrerte tolker.

Humor and stories for interpreters: War stories | Asl sign language, Asl  interpreter, Sign language interpreter
Dette er en godt skikket tolk…

Et skikkethetskrav i utdanningen ville ikke bøte på dette kravet, men ville gjøre det tydeligere på hvilket grunnlag en tolk kan nektes oppføring FØR vedkommende er ferdig utdannet på bachelorstudiet eller ferdig kurset på grunnkurset. Det ville fange flere og flytte noe av ansvaret fra et handlingslammet IMDi til utdanningsinstitusjonene, som en må forvente har erfaring med skikkethetssaker fra før, f. eks. i sykepleier- og barnevernstudiene. I forskrift om skikkethetsvurdering, der utdanninger underlagt slik vurdering listes opp, står det:

§ 2.Skikkethetsvurdering/definisjon

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Skikkethetsvurderingens innhold for tegnspråktolker

§ 4.Vurderingskriterier for logoped-, musikkterapeut-, helse- og sosialfagutdanningene og tolkeutdanning i tegnspråk

En student er uskikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 3 til og med 22, 25 og 27 dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

a)studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for elever, pasienter, klienter eller brukere.
b)studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med elever, pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
c)studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
d)studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
e)studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f)studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
g)studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av elever, pasienter, klienter eller brukere.
h)studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Dermed ville tolkestudentene, tolkene og brukerne, være beskyttet av forvaltningslovens regler, og nemnda, som kanskje en gang i en fjern fremtid oppnevnes, ha et forsvarlig mandat og et faglig og juridisk grunnlag, i stedet for , som nå, væreprisgitt en uklar «kan»-bestemmelse i tolkeloven, som ikke har noen best-før-dato.

Ideelt sett burde IMDi som registeransvarlig også ha plikt til å bistå tolkene, enten selv eller gjennom sitt svært nære forhold til OsloMet, med å oppfylle kravene i alle tre standarder og i IMDis egne retningslinjer om faglig oppdatering. Slik det er i dag, et denne paragrafen i de etiske reglene et nytt skuespill for galleriet, all den tid det ikke tilbys andre kurs enn grunnkurset i offentlig tolking, og kurs fra organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i utlandet ikke gir uttelling eller synliggjøres for kunder og brukere.

Tegnspråktolking svekkes i statsbudsjettet

Humor and stories for interpreters: Medical interpreting | Asl sign  language, Sign language interpreter, Sign language

Stortingsproposisjonen om tolkeloven drøftet om loven også skulle omfatte tegnspråktolking, Brukernes interesseorganisasjoner imot. Stortingsproposisjonen siterte:

Hørselshemmedes Landsforbund, Foreningen Norges Døvblinde og Landsforeningen for kombinert syns- og hørselshemmede mener det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å inkludere tolking for døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven da slik tolking er godt nok ivaretatt etter folketrygdloven. Instansene opplever ikke den foreslåtte avgrensningen som diskriminerende, men er bekymret for at en innlemming i tolkeloven kan føre til at finansieringsmodellen for tolking for døve, hørselshemmede og døvblinde kan komme i spill og at det kan være en risiko for at rettighetene svekkes på sikt.

Kanskje vi allerede ser konturene av dette, nå som tegnspråktolking er tatt inn i lovteksten.

Et par uker før jul hadde Birgitte Konow, tegnspråkstudent og medlem av Kristelig Folkepartis Ungdom, følgende, her noe forkortede, innlegg i Aftenposten:

Den rødgrønne regjeringen har fjernet forslaget om å styrke tolketjenesten med 25 årsverk. Dette skjer samtidig som 5300 tolkeoppdrag endte uten tolk bare i løpet av årets ti første måneder.

Tydeligvis var ikke døve og hørselshemmede «vanlige» nok for Arbeiderpartiet til å få et økonomisk løft.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ville aldri akseptert at han kun fikk tolket halvparten av hans møter med arabisktalende ledere. Det ville ikke «vanlige folk» heller.

Regjeringen kutter i tolketjenesten samtidig som mange hørselshemmede og døve må sitte på skolesamlinger uten reell mulighet å få delta . Dette er rystende. Jeg blir rett og slett skikkelig lei meg av tanken.

Selv går jeg årsstudium i tegnspråk på NTNU og har lært at det nesten ikke er vits i å søke om å få tolk på oppgaver utenfor skoleoppdrag og legetimer. Det er nesten bare avslag å få. Slik skal det ikke være!

Tolk er avgjørende

Det burde være åpenbart for alle. Det å kunne delta i livet innebærer så mye mer enn skoleoppdrag og legetimer. Tolk er avgjørende for god kommunikasjon mellom døve/hørselshemmede og hørende som ikke kan tegnspråk.

Tolk er derfor nødvendig. At regjeringen fjerner forslaget om å styrke tolketjenesten med 25 årsverk i 2022, er fullstendig uholdbart. Særlig når man vet at det er meldt inn over 5000 uløste oppdrag på under ett år.

Dette er rett og slett usosial politikk fra en såkalt sosial regjering.

Bildet ble tatt rett før budsjettet tok slutt og Jonas måtte klare seg uten tolk

Ekstra salær for dysleksi?

Etter salærforskriften § 7 skal salæret kuttes dersom forsvareren har brukt lengre tid enn det som er «rimelig og nødvendig» for å gjennomføre arbeidet.

En advokat var forsvarer i en straffesak i Trøndelag tidligere i år, og krevde salær for medgått tid. Han hadde brukt 118 timer på å forberede seg til hovedforhandlingen, men tingretten besluttet å tilkjenne salær for 40 timers arbeid.

Dette er et prinsipielt spørsmål: Er det adgang til å ta hensyn til en dysleksi-diagnose i «rimelig og nødvendig»-vurderingen, eller er dette et irrelevant moment?

Frostating lagmannsrett la til grunn at rimelig-og-nødvendig-normen er en objektiv norm, og at det derfor ikke er grunnlag for å se hen til slike subjektive forhold, men den ankende forsvareren mener det er indirekte diskriminering av funksjonshemmede å ikke gjøre det.

Men Frostating lagmannsrett mente at dysleksi ikke skulle vektlegges, og pekte på at kompensasjon for funksjonsnedsettelser hører hjemme i andre offentlige støtteordninger, som for eksempel NAV-stønad til bedring av arbeidsevnen, eller til hjelpemidler.

Som student leste jeg Karl Marx’ Kapitalen med ordbok, og noe henger igjen, spesielt hans definisjon av en vares verdi, som bygger på andre økonomers arbeid og er allment akseptert idag. Den gjelder alt som produseres av mennesker, gjenstander og tjenester. Og det er kanskje her advokaten bommer:

Det er mengden «samfunnsmessig nødvendig arbeid» som betinger et vares eller tjenestes verdi. Det er normalarbeidet, eller den gjennomsnittlige tiden det tar å lage, som et snitt av alle arbeidsprosesser i et samfunn, som bestemmer verdien, ikke den enkelte arbeidstakers forutsetninger eller mangel på sådanne.

Marx eller ikke Marx, det er høyst tvilsomt om noen privatkunde er villig til å betale 118 timers salær for en jobb som normalt eller gjennomsnittlig tar 40 timer. Spørsmålet er om Staten skal betale det – med «vanlige folks» penger.

Dato for behandling er ikke tilgjengelig.

Fil:Punishment sisyph.jpg – Wikipedia
Hvor mye burde Sisyfos fått etter salærforskriften?

Nye seminarer på nett

Den britiske tolkeorganisasjonen har stadig seminarer for tolker, noen er gratis.

Sjekk her:

Ethics for community and legal interpreters

Sat, 22 Jan 2022 15:00 CET

Medical Interpreting. Body Systems and Terminology. Building a Glossary

Fri, 28 Jan 2022 15:00 CET

Gangs & County Lines – Prevent and Protect

Mon, 7 Feb 2022 11:00 CET

Interpreting Offences of Dishonesty

Fri, 25 Feb 2022 16:00 CET

Modern Slavery & Human Trafficking

Tue, 22 Mar 2022 11:00 CET

Japanese interpreters are struggling to translate Donald Trump

‘If we translated his words as they are, we would end up making ourselves sound stupid.’

Translators around the world are struggling to interpret Donald Trump’s unique speaking style with the Japanese finding it particularly “nightmarish” to translate what they call “Trumpese”.

Interpreting Drawings | Fine Art America

English-Japanese interpreters are reportedly struggling to follow the US President’s speeches, with many highlighting the contrast in style with his predecessor Barack Obama who was recognised as a great orator.

“He rarely speaks logically, and he only emphasises one side of things as if it were the absolute truth. There are lots of moments when I suspected his assertions were factually dubious,” interpreter Chikako Tsuruta told The Japan Times.

“He is so overconfident and yet so logically unconvincing that my interpreter friends and I often joke that if we translated his words as they are, we would end up making ourselves sound stupid.”

Ms Tsuruta, who routinely covers US news as an interpreter for CNN, ABC and CBS, raises the important issue dividing the translation community – whether controversial rhetoric should be toned down by the interpreter.

Some believe inflammatory language should be neutralised while others remain adamant that translators should not interfere with tone or register.

However, the difficulty of translating Mr Trump does not necessarily arise from the language he uses.

Carnegie Mellon University Language Technologies Institute (LTI) “readability analysis” of presidential campaign speeches revealed last year that the former real-estate mogul’s lexical complexity was the lowest of any of his rival candidates or past US presidents.

Experienced broadcast interpreter Miwako Hibi said it was “very hard” to follow Mr Trump’s train of thought as he speaks.

“When he suddenly said ‘Reince is a superstar,’ I was literally thrown off. Only after the camera zoomed in on the face of a ‘Reince’ did I realise who Trump was talking about, and I hastily added, for the sake of the audience, that it’s actually ‘Reince Priebus, the Republican National Committee chairman,’” Ms Hibi said.

“The convenient thing about the Japanese language, however, is that it tends to do away with a subject in a sentence, so in this particular case, I first translated ‘superstar’ without clarifying who Trump was referring to, and carried on like this until I got a fuller picture.”

However his reference to “secretariat,” threw her, thinking he was referring to Mr Preibus by another name.

“I mistranslated that one,” she said. “It didn’t even occur to me that he was talking about a race horse. … It’s really hard to follow his train of thought.”

For retired interpreter Kumiko Torikai, when a subject is making racist or misogynistic comments a translator’s job becomes complicated – one of the reasons she decided to leave the profession in the 1980s.

“As an interpreter, your job is to translate the words of a speaker exactly as they are, no matter how heinous and what an outrageous liar you find the speaker to be,” she said.

“You set aside all your personal emotions and become the speaker yourself. It’s a really tough thing, not being allowed to demonstrate your own judgement about what is right and what is wrong. And that’s why I quit.”

However, she insisted: “If Trump is not making sense, you don’t get to make sense, either. If his language is coarse, that’s the way you translate him.»

Fra The Independent 24.02.2017

Publisert 03.01.2022

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s