OsloMet latest news og markedet for tolketjenester, nye lover på engelsk, husleiekontrakten på 8 språk, universitetsutdanning i prostitusjon og den beste boken noensinne om rettstolking
Evalueringsrapporten – tolkestudiet
I 2021 ble det i regi av IMDi gjennomført en undersøkelse av tolkers arbeidsforhold og marked, som kom med en rekke konklusjoner og anbefalinger. Et overraskende funn var at «offentlige organers problemer med å dekke behov for kvalifiserte tolker ofte skyldes problemer med organisering heller enn en faktisk knapphet på kvalifiserte tolker. Dårlige lønns- og arbeidsvilkår er også begrensende for tilgangen på kvalifiserte tolker.» https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/tolkers-arbeidsforhold-og-markedet-for-tolketjenester/
Dette er faktisk ganske overraskende, all den tid det i 2019 ble utført 723 000 tolkeoppdrag (IMDis tall), mens det 2021 bare fantes 1700 tolker i registeret, av dem godt under 400 statsautoriserte, fordelt på 70 språk. (Forbehold om for høye tall her: Tallene spriker i de forskjellige rapportene og dokumentene fra IMDi og andre). Kan det være at tolkebrukerne ikke er kvalitetsbevisste nok? Doktorgradsavhandlingen til Hilde Fiva Buzungu kan tyde på at det er tilfellet, i det minste i barnevernet.
Dette misforholdet burde fått en rekke klokker til å ringe i IMDi – kan konklusjonene i rapporten virkelig stemme?
Samtidig har kapasiteten på OsloMet stått stille og HVL klarer ikke å fylle gapet med sin «grunnutdanning». (Når ble et 30-poengs semesteremne til en utdanning? Slikt skjer bare når noen har økonomisk/profesjonell interesse av det…)
OsloMets rundkast for å avhjelpe det plutselige behovet for ukrainskspråklige tolker som følge av Russlands bestialske krig i Ukraina er prisverdig, men det er ikke bare i ukrainsk behovet for bedre og nok tolking er skrikende.
På denne bakgrunnen hadde det vært interessant å lese evalueringen av tolkestudiet: hvilke kriterier er anvendt, og hva er studiets sterke og svake sider? Hva forteller det oss at tolkeutdanningen hadde som måltall 20 ferdig utdannede tolker i 2021, men bare oppnådde 15? I sin årsrapport for 2021 skriver Oslomet at «Fakultetet antar at noe av frafallet fra studiet er relatert til manglende forhåndskunnskaper i tegnspråk, og at mange søker seg til tolkeutdanningen med urealistiske forventninger om den faktiske arbeidsmengden som må til for å lære seg et helt nytt språk. Fakultetet erfarer at det også er en del planlagt frafall blant studentene grunnet lavere poenggrense for opptak på bachelorstudiet enn på årsstudiet.»
Hvis man senker poenggrensen for opptak til tolkestudiet, en grense som i utgangspunktet ikke er spesielt høy, er det da realistisk å søke om å bli SFU? For de av oss som ønsker en kraftig økning av utdanningskapasiteten og kvaliteten er dette triste nyheter.
En kvalitetsrapport uten fakultetsspesifikke opplysninger
I slutten av mai la Utdanningsutvalget frem sin kvalitetsrapport for OsloMet 2020-2021, som er en generell rapport over bl.a. studentenes til fredshet med studiene, helhet og sammenheng i studieprogram, læringsutbytte, infrastruktur osv.
Interessant lesning, i og for seg, men det som kunne vært mest interessant , vedleggene med de enkelte fakultetenes kvalitetsrapporter, er ikke lagt ut sammen med den generelle rapporten.
Rettstolken tar forbehold om at de kan være gjemt et annet sted, men under Utdanningsutvalgets møterapporter er de ikke å finne, selv om de ble behandlet der i mai. I møtet 15. juni sto internrevisjon av kvaliteten ved utdanningene på sakskartet, men heller ikke her er evalueringen omtalt. Dersom de virkelig ligger offentlig tilgjengelig, burde de være lettere å finne!
Rettstolken har diverse ganger kontaktet Tolkeutdanningen for å få tilgang til evalueringen av tolkeutdanningen, som ble gjennomført i annet semester 2020 (!!), og vi prøver igjen, denne gangen også med ønske om innsyn i evalueringen av hele fakultetet.
Senter for fremragende utdanning
Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning kunngjorde med trommer og basuner at de ville søke om å opprette et Senter for fremragende utdanning (SFT) for tolking og oversettelse i 2022 (se Rettstolken.com 16. januar 2022). Men like høylytt som søknaden ble forkynt, like stillferdig ble den trukket tilbake. Instituttet fikk klar beskjed om at de ikke nådde opp i den interne konkurransen om midler i OsloMet. De ble også ble anbefalt å vente til 2025 og omorganisere slik at det blir en studieleder for hvert område. Søknaden ble diskutert i utdanningsutvalget i mars, men i møtereferatene på OsloMets hjemmesider er dette punktet på dagsordenen fjernet – vi får altså ikke vite hva som lå bak, men ryktene sier at del av begrunnelsen var at instituttet ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale (les: doktorgrader med forskningskompetanse). Igjen – hvis vurderingen i rektoraet er offentlig , hvorfor er den da så vanskelig å finne på nettet?
Skikkethet – kommer det snart et krav for språktolker?
Her ser det ut som om OsloMet endelig er på glid – brev er sendt departementet og så får vi se hvor fort kverna maler. Forts. følger.
Leiekontrakter på engelsk, polsk, hindi, urdu, somali, arabisk og tigrinja
Her finner du kontraktene, og ordensreglement på engelsk:
Husleieloven finner du på engelsk på Rettstolken, mai 2022.
Universitetet i Durham slår til igjen: prostitusjonskurs
Universitetet i Durham vedtok i vår nye retningslinjer for hvordan man skal tiltale hverandre, og foreslo at i stedet for han og hun, skulle ansatte skulle finne opp nye pronomen for å unngå å såre de som ikke identifiserer seg med de «the Western (!) human binary of gender alignments», f. eks. for de som seksuelt identifiserer seg som katt, kunne man bruke det japanske ordet for mjau i stedet. (Se Rettstolken 22. mai 2022).
Pussig nok slo ideen ikke an, og Universitetet foretok en hastig retrett. Like etter kom det en ny studiekatalog og blant interessante karrierer forsloUniversitetet sexarbeider.
Universitetet skriver at de tilbyr ansatte og studenter en “training opportunity” for “students involved in the adult sex industry”. Kurset er intensivt, skal gi universitetets sexarbeidere støtte, gode råd, avstigmatisering og, hold dere fast, samarbeid med ekspertorganisasjoner.
Selvfølgelig ble Universitetet hudflettet av både regjeringen og andre akademiske institusjoner. Durhams ledelse forsvarte seg med at de bare ville hjelpe studenter og ansatte som hadde økonomiske problemer på grunn av de økende kostnadene ved høyere utdanning.
Hva med å sette ned studieavgiften og øke lønningene?
Beste skjønnlitterære beskrivelse av rettstolkingens dilemmaer noensinne!
Fortrolighet av Katie Kitamura (Intimacies, oversatt av Bjørn A. Herrman), er en fantastisk bok om å være rettstolk ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Hovedemnet i boken er den ufrivillige, nære kontakten hovedpersonen fikk til en krigsforbryter hun tolket for i flere måneder, det spesielle båndet som oppstod mellom tolk og tilhører. gjennom tolkingens fortrolighet.
At Kitamura har dyp innsikt i hva det vil si å være rettstolk, kommer klart frem allerede i begynnelsen av boken:
Men å snakke flytende var bare grunnlaget for tolkearbeidet, som krevde ekstrem presisjon, og jeg tenkte ofte at det var min naturlige tilbøyelighet til det siste, snarere enn min språklige begavelse, som gjorde meg til en god tolk. Denne presisjonen var enda viktigere i en juridisk kontekst, og etter å ha arbeidet en uke ved Domstolen lærte jeg at vokabularet der var både særegenst og hemmelighetsfullt, med en offisiiell terminoogi som var fastlagt på hvert språk, og som ble omhyggelig fulgt av alle tolkene i teamet. Dette ble gjort av åpenbare årsaker, for det var store avgrunner under ord som kunne åpne seg uten forvarsel mellom to, og noen ganger flere, språk.
Som tolker var det vår oppgave å legge planker over diss kløftene. Denne navigeringen – som ved siden av den nødvendige nøyaktigheten krevde en viss medfødt spontanitet, det hendet man måtte improvisere for raskt å analysere et vanskelig uttrykk, for man arbeidet alltid mot klokken – var viktigere enn man i utgangspunktet skutte tro. Med inkonsekvent tolking kunne, for eksempel, et pålitelig vitne fremstå som upålitelig og det kunne virke som om han eller hun endret sin vitneforklaring med hver ny tolk. Det kunne i sin tur påvirke utfallet av en sak, siden dommerne neppe ville legge merke til et utskiftning av personalet i tolkekabinen, selv om stemmende hadde i i øret plutselig ble markant annerledes, skiftet fra mannlig til kvinnelig, fra nølende til gjennomtenkt.
Løp og kjøp – og ha en fortsatt god sommer!
Publisert 11.07.2022
Rettstolken 