Salær for avlyst rettstolking etter full sats
I mars avsa Gulating lagmannsrett dom i sak reist av en kollega Bård A Skjeggestad om salær ved avlyst oppdrag. Kollegaen vant, og avlyste oppdrag skal nå betales med tre ganger full sats, ikke tolkesatsen.
Takk til Bård for heroisk innsats! Dommen kan leses her:
https://lovdata.no/dokument/LGSIV/avgjorelse/lg-2023-13498?q=LG-2023-13498
Men dette mener DFØ bare skal gjelde nye salærkrav, ikke krav som allerede (feilaktig) er beregnet og utbetalt. Samme dag som dommen ble kommentert i pressen, klaget Rettstolken på et honorar fra 20.04, men saksbehandler i DFØ skriver at «dommen ikke har tilbakevirkende kraft etter at tidligere salær har blitt fastsatt av retten». Rettstolken klaget, kravet var jo vitterlig sendt inn etter at dommen falt og feil sats skyldtes uvitenhet, antageligvis ikke bare hos meg. Etter en uke kom svaret på klagen den 15. mai, med beskjed om at kravet kunne ankes inn for retten innen fristens utløp, 20. mai. Da var det bare én arbeidsdag igjen av fristen. Rettsgebyret er uansett så høyt at anke til tingretten ikke lønner seg.
Moralen er: skriver du feil salærsats, må du gå rettens vei for å få rett salær!
Skrivetolk vant mot NAV: er arbeidstaker, ikke oppdragstaker
Saken gjaldt spørsmål om en avtale mellom en skrivetolk og Nav var en arbeidsavtale eller en oppdragsavtale, og om skrivetolken hadde krav på å få utbetalt feriepenger for det arbeidet han hadde gjort for Nav innenfor rammene av avtalen.
Avtalen mellom klager og X gjaldt for perioden 2. januar til 14. juni 2019. Avtalen er en tilleggsavtale til rammeavtale for samarbeid, og omtaler Nav som oppdragstaker og tolken som «frilanstolk».
Det var avtalt at klager skulle være tilgjengelig for X mandag til fredag fra 0800 til 1400 i hele avtaleperioden. Avtalen innebar videre at Nav forpliktet seg til å «leie inn tolken for 30 timer». Det er ikke presisert i avtalen at dette gjaldt 30 timer per uke, men det synes underforstått. Det var avtalt at han skulle honoreres etter timesatser for tolkning og forberedelsestid i de til enhver tid gjeldende tolkesatsen. Det var også avtalt at tolketid utover den avtalte tiden ble honorert ekstra.
Tolken klaget til Sivilombudet, som støttet tolkens krav om å bli lønnet som arbeidstaker. Arbeids- og velferdsetaten opplyste i brev 2. mai 2022 at de tok sivilombudets konklusjon i uttalelsen til etterretning, og ville utbetale feriepenger til klager.
Kudos til kollegaen!
Polititolking oligopolisert av byråer
I august 2000 skrev Rettstolken om Trygve Moxness’ iherdige kamp for å få innpass på tolkemarkedet ved å stevne samtlige av landets politidistrikter for retten for brudd på anbudsbestemmelsene. (https://rettstolken.com/tag/trygve-moxness/) Han og byråene vant en stor seier: Domstolene mener politiet ikke fulgte reglene som gjelder for offentlige innkjøp i perioden 1. juni 2018 – 31. mai 2020 og nå går praktisk talt all polititolking gjennom byråer.
Det hadde vært ønskelig at politiet anket til Høyesterett. Det er ikke gitt att domstolen har tolket EØS-reglene riktig, jfr Nav-sakene. EU som institusjon er delt i flere organer: domstolen, Parlamentet osv, som alle deler en felles tolkesentral, som hyrer inn tolkene individuelt etter at disse er kvalitetstestet og kan fremlegge nødvendig dokumentasjon på sine formelle kvalifikasjoner. Men politiet ønsket ikke å sette opp en slik sentral tolketjeneste eller knytte seg til Proweb.
Siste ord i denne saken er foreløpig sagt, selv om debatten om tolking i politiet ikke bare gjelder noen byråers monopolstilling, men også kvaliteten på tjenestene de leverer. Allerede for tre år siden meldte Nrk at seks av 10 som tolker for politi og helsevesen er «ufaglærte». Ettersom de som har bestått denne to-språktesten ikke kan kalles faglærte, selv om IMDi insisterer på å gjøre det, er tallet på ukvalifiserte tolker i politi og helsevesen atskillig større.
En sidebetraktning: desto underligere er det da at IMDi i en rapport fra 2021 påstår at «offentlige organers problemer med å dekke behov for kvalifiserte tolker ofte skyldes problemer med organisering heller enn en faktisk knapphet på kvalifiserte tolker. Dårlige lønns- og arbeidsvilkår er også begrensende for tilgangen på kvalifiserte tolker.» (Se Rettstolken 12. juli 2022).
For de mange ukvalifiserte tolkene som tolker for politiet gjennom byråer, er nok byråenes kontrakter attraktive: dersom politiet skulle oppfylle tolkelovens krav, ville mange av dem aldri fått jobbe der, men politiet har ikke kapasitet til å kontrollere kvaliteten på alle tolkene de bruker, og byråene kan jukse og slurve.
EU-tolker i streik
Den 28. juni gikk tolkene ved EU-parlamentet ut i streik på grunn av de dårlige arbeidsforholdene ved fjerntolking gjennom plattformen Interactio. Som følge av pandemien ble mye av tolkingen i EUs institusjoner gjort via skjerm, men nå som pandemien stort sett er over, ville en forventet at bruken av skjermtolking gikk ned og at de tekniske forholdene ble utbedret. Det har ikke skjedd. Som svar på streikevarselet, forsøkte EP å hyre inn tolker utenom avtalen med den internasjonale fagorganisasjonen for tolker, aiic. Rettstolken har også fått tilbud om tolking for EU i denne situasjonen, og advarer alle kolleger som kan føle seg smigret over tilbudet, at de gjør seg til streikebrytere og undergraver dermed hele profesjonens forhandlingskraft og gode rykte.
Tolkenes streik består i å ikke tolke talere som er på skjerm. AIIC påpeker at skjermtolkingen har medført vesentlig dårligere lydforhold. I de siste to årene har parlamentmedlemmer holdt innlegg fra bilen, eller hjemmefra med dårlig båndbredde og uegnet utstyr, f.eks. hodetelefoner uten mikrofon.
Høres dette kjent ut?
Kombinasjonen fører til at visse frekvenser blir borte og dette fører igjen til et sterkt lydpress på cochlea, «sneglehuset» i det indre øret, som er helt avgjørende for hørselen. Lydkvaliteten blir ytterligere forverret av plattformens algoritmer.
Ifølge EUobserver har 100 av rundt 250 fast ansatte tolker rapportert problemer med hørselen til Parlamentets helsetjeneste.
En intern epost fra tolkenes forhandlingsdelegasjon ved Parlamentet påpeker aiic at problemene begynte i februar 2001, og hevder at allerede da opplevde 63,5 % av fast ansatte tolker hørselsproblemer. Streiken skulle startet den 27. juni i fjor, men ble utsatt en dag i et forsøk på å nå frem gjennom forhandlinger. I stedet satte EP tolkingen ut til et kommersielt byrå.
Partene kom frem til en midlertidig avtale som skulle vare ut, 2022, men noen endelig avtale er ennå ikke på plass.
Den midlertidige avtalen er interessant også for oss rettstolker, som ofte har elendige lydforhold. Tolkene i EU fikk gjennomslag for følgende krav:
Effective immediately, interpreters reserve the right not to interpret speakers whose sound does not meet the standards required for high- quality conference interpreting. This includes, but is not limited to: ● Speakers not using an ISO-compliant lapel or uni-directional table microphone; ● Speakers taking the floor from spaces with significant background noise; ● Speakers who leave device notification sounds on whilst taking the floor; ● Speakers without video; ● Speakers with an unstable internet connection; ● Significant variations in volume between speakers.
Dette er krav vi gjerne skulle sett gjennomført av DA og andre offentlige instanser også. Rettstolken har gjentatte ganger advart om helsefarene dårlig utstyr/båndbredde medfører for tolkene, spesielt i forbindelse med rettstolking. De nye konsollene i DA, som ikke har bass/diskant-regulering, og der vi ofte må dele konsoll, utgjør en direkte trussel mot vår hørsel. Vi oppfordrer alle som skjermtolker å forlange at talerne på skjerm bruker gamerheadsets med mikrofon integrert i bøylen, ikke ørepropper med mikrofon på ledningen eller pc’en innebygde mikrofon, og at de selv gjør det samme. Vi må oppdra våre oppdragsgivere – de kommer ikke til å gjøre noe av eget initiativ.
Artikkel på engelsk om rettstolking: Ensuring Quality Interpreting When Working in Legal Settings
The Journal of Specialised Translation publiserte i 2019 en artikkel om rettstolking og etikk. Den burde være pensum!
Legal interpreting can be one of the most complex and demanding domains we are called to work in and can have a very devastating effect on people’s lives if we get it wrong. We are also working with people when they are at their most vulnerable and in need of the best possible service from an interpreter.
http://Ensuring interpreting quality in legal and courtroom settings
Skikkethetskrav for tolker – fortsatt på vent
I november 2022 sendte Kunnskapsdepartementet forslag om skikkethet for talestpråktolker ut på høring.
I forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er tegnspråktolker underlagt slikt krav. Rettstolken har spurt departementet om fremdrift i saken. Forts. følger.
DSS og tolking for departementer
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) har etablert en egen Tolke- og oversettertjeneste (Tolketjenesten i DSS). Tolketjenesten i DSS har nå inngått rammeavtaler med frilanstolker (engelsk), som kan bistå med gjennomføring av tolkeoppdrag for departementene og SMK. Tolkeoppdragene omfatter blant annet tolking av pressekonferanser, dubbing, tolking via skjerm/og eller telefon.
De som takket ja til invitasjonen, har nå fått svar, men opptakskriteriene var kanskje ikke de mest målrettede for det OSS skal bruke tolkene til:
| OPPTAKSKRITERIUM | DOKUMENTASJONSKRAV | |
| 1 | Frilanstolken må ha tilstrekkelig evne og erfaring til å kunne gjennomføre fremtidige tolkeoppdrag. | En beskrivelse av frilanstolkens inntil tre mest relevante oppdrag de tre siste årene, sammen med opplysninger om oppdragenes verdi, tidspunktet for utførelse og navn på mottaker/oppdragsgiver. Med relevante oppdrag menes gjennomførte tolkeoppdrag for offentlige myndigheter. Frilanstolken er selv ansvarlig for at beskrivelsen er av en slik art at den dokumenterer at kravet er oppfylt. |
Tolkeoppdrag for offentlige myndigheter kan være så mangt. Mange av oss har bred erfaring fra retten, men det er få som har fått bryne seg i internasjonale konferanser eller ved politiske besøk, og pandemien gjorde at slike oppdrag nærmest forsvant i drøye to år. Nå er det kommet en lærebok på engelsk som kan være til stor nytte for tolker som er sluppet gjennom nåløyet, fordi den utførlig beskriver forskjellen på ferdighetene som kreves i forskjellige typer tolking, inkludert det en kan forvente å få forespørsel om gjennom DSS.
Her er aiic’s omtale av boken:
London-based diplomatic interpreter, Cecilia Lipovsek, is releasing her second book titled WELCOME! A Very Practical Guide to Diplomatic Interpreting in the 21st Century.
Based on Miss Lipovsek’s own experience interpreting in diplomatic settings as well as interviews to colleagues and literature research, WELCOME! seeks to outline what differentiates the practice of diplomatic interpreters from all other already recognised fields of interpreting (community/public services, court, and conference) in order to bring it a step closer to becoming a field of interpreting in its own right and help professionalise the work that diplomatic interpreters have been doing instinctively for centuries.
Boken finnes kun i elektronisk format. Her er lenken for kjøp:
https://www.multilateral.london/welcome
2023 Cambridge Conference Interpretation Course (CCIC) – In Person!
30 July -11 August 2023
39th intensive course in the practice of simultaneous conference interpretation – Refresher course for practising conference interpreters. Course languages are: English, French, German, Italian, Russian and Spanish, offered according to demand, and training is tailored to cover students’ desired language pairs. The language of general instruction is English, and speeches are delivered in all Course languages pro rata the profile of the student body.
For further information, details of fees and enrolment forms, please see: http://www.cciconline.net
Informasjon om videregående opplæring på 21 språk
Følgende innhold er oversatt til 21 språk:
- oppgaven «Ta quizen!»
- oppgavene «Hva kan passe for deg?» (studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram)
- beskrivelsen av de 15 utdanningsprogrammene
Språkvalgene finner du på forsiden:
- English (Engelsk)
- Shqip (Albansk)
- العربية (Arabisk)
- Bosanski/Hrvatski/Srpski (Bosnisk/Kroatisk/Serbisk)
- یرد (Dari)
- فارسی (Farsi)
- Filipino (Filippinsk)
- Français (Fransk)
- 中文 (Kinesisk)
- Lietuvių (Litauisk)
- Polski (Polsk)
- Русский (Russisk)
- Af-soomaali (Somali)
- سۆرانی (Sorani)
- Español (Spansk)
- ภาษาไทย (Thai)
- ትግርኛ (Tigrinja)
- Türkçe (Tyrkisk)
- Deutsch (Tysk)
- اردو (Urdu)
- Việt (Vietnamesisk)
Innføring i videregående opplæring for minoritetsspråklige
Sentral informasjon om videregående opplæring er oversatt til fem språk (i tillegg til norsk og engelsk). «Introduksjon til videregående opplæring» gir en innføring i hva videregående opplæring er, og hvilke regler som gjelder. Tekstene er tilrettelagt med tanke på minoritetsspråklige og deres foresatte. Innholdet er tilgjengelig både som et eget menypunkt og som pdf-fil på følgende språk: English (Engelsk)العربية (Arabisk)یرد (Dari)Polski (Polsk)Af-soomaali (Somali)ትግርኛ (Tigrinja)
Them’s the breaks for Boris
I sin avskjedstale brukte BJ et uttrykk som passer dårlig med hans sedvanlige, nasale overklasseengelsk, et uttrykk som bryter med alle grammatikkregler en klarer å få anvendt på bare tre ord: Them’s the breaks.
Talen var historisk, aldri før i britisk historie har noen statsminister blitt kastet på en så voldsom og nedverdigende måte, selv ikke Theresa May. Boris Johnson tok avskjed med den britiske offentligheten med karakteristisk ansvarsfraskrivelse :
“I know that there will be many people who are relieved and perhaps quite a few who will also be disappointed,” he said.
“And I want you to know how sad I am to be giving up the best job in the world.
“But them’s the breaks.”
Ikke et uttrykk en toff ville bruke, spesielt ikke en som har utdannelse fra både Eton og Oxford, og så attpåtil er tidligere journalist og forfatter av flere bøker.
Så hva betyr them’s the breaks? At sånn ble det bare, det var ikke Boris’ feil. Det bare skjedde. Synonymer for nerdene: «that’s just how it is» eller «that’s how the cookie crumbles».
Om mens vi er inne på overklasseengelsk, her er en anekdote om den kjente dikteren og forfatteren Philip Larkin, sakset fra The Spectator:
The English language has a curious feature, called the phrasal verb. It consists of a plain verb plus a preposition; to go up, to get over, to find out. They are quite often more vivid than their simple synonyms – to ascend, to recover, to discover. New ones are constantly being thought up; they are also totally irrational – get on with or get off with? Most serious writers spend a lot of time thinking about them.
One day, the story goes, the poet Philip Larkin was challenged by his secretary at work. She had discovered a cache of pornography in his office cupboard. ‘But what’s it for?’ she asked. Larkin considered. ‘To wank’ – he paused – ‘to wank to, or with, or at.’
Teater i London: Witness for the Prosecution
De heldige utvalgte som klarer å komme seg til London innen utgangen av august 2024, kan se denne Agatha Christie-klassikeren i den storslagne London County Hall på Southbank. Agatha Christie kan høres litt støvete ut for de fleste, men dette stykket er verdt å se, strålende kritikker over hele fjøla, inkluderte det britiske motstykket til Advokatbladet, Counsel. For de som ikke kan eller vil til London, kan filmen leies/kjøpes på Amazon, se anmeldelse i Rettstolken 9. august 2021. Stykket går på London County Hall til august 2024, og billetter kan bl.a. kjøpes her: https://www.london-theater-tickets.com/
Nye lover på engelsk:
Alkoholloven
Barnevernsloven 2023
Lov om forvaltning av alternative investeringsfond
Politiloven
Verdipapirfondloven
Verdipapirhandelloven
Verdipapirsentralloven
Se Rettstolken 10.02.2021 eller google Rettstolken Hvor finner vi oversatte lover
Rettstolken 