Nytt tolkeregister vil gjøre det vanskeligere å finne kvalifiserte tolker. Dette kan true rettssikkerheten.
Innen overskuelig fremtid kommer en ny tolkelov, med krav om bruk av «kvalifisert tolk». Det innføres også et nytt register over «kvalifiserte tolker», som drastisk endrer begrepet kvalifisert. Dette vil gjøre det vanskeligere for offentlig sektor å sjekke kvaliteten på tolketjenestene de kjøper. Registeret vil dessuten medføre mer anbudsutsetting av tolketjenester, noe som betyr dokumenterbart dårligere kvalitet.
Hvert år kjøper offentlig sektor tolketjenester for over 800 millioner kroner. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anslår at ca. 60 % av oppdragene er regulert gjennom anbud. Dette har utfordringer, ifølge IMDis rapport om anskaffelser av tolketjenester i offentlig sektor. Bare 12 % av tolkene ønsker oppdrag primært gjennom byråer, og de best kvalifiserte takker oftest nei; byråene tar nemlig opptil 50 % av honoraret. Offentlige virksomheter melder om mangelfull tilgang på kvalifiserte tolker, mens tolkene varsler om dårlige lønns- og arbeidsvilkår.
Truer rettssikkerheten
Justissektoren er en stor tolkebruker. I 2018 ble det ifølge Domstolsadministrasjonens (DA) årsrapport brukt tolk i en av tre sivile saker og i en av fire av straffesakene med meddommere. Tolking er dermed en vesentlig rettssikkerhetsfaktor. Europarådets torturkomite har i årevis kritisert Norge for dårlige tolketjenester i justissektoren. Dokumentert utilfredsstillende kvalitet på tolking som tilbys gjennom anbud og/eller av ukvalifiserte tolker, undergraver rettssikkerheten.
Det er mulig å sikre kvalitetstolker uten å bruke anbud. Oslo tingrett alene står for 43 % av saker med tolk på landsbasis. I 2016 ble det ble brukt tolk i nesten halvparten av tingrettens saker – uten anbud. Oslo Tingrett, UDI, Politiets Utlendingsenhet og Oslo Universitetssykehus innkaller i stedet direkte tolkene gjennom egne kalenderordninger, med bedre resultat enn etater som bruker anbud. I 2018 hadde for eksempel 94 % av tolkene i Oslo tingrett statsautorisasjon eller tolkeutdanning.
Utvannet kvalitetsbegrep
I det nåværende registeret rangeres tolkene fra 1 til 5, der 1-3 kalles kvalifiserte tolker og har tolkeutdanning og/eller statsautorisasjon. Disse skal prioriteres. Kategori 5 er personer uten formell kompetanse, med en halvtimes, tospråklig rollespilltest og et tre-dagers innføringskurs. DA advarer eksplisitt mot å bruke Kategori 4 og 5-tolker, som i dagens register omtales som «tolker», ikke «kvalifiserte». I det nye registeret er dette tredagerskurset blitt til «utdanning». Kandidater som består, er blitt «kvalifiserte tolker». Prioriteringskravet er forsvunnet.
Idag registreres all kunnskap, også høyere utdanning som juss eller statsvitenskap, og relevant arbeidserfaring. I det nye registeret skal slike opplysninger hverken registreres eller telle i tolkens rangering og avlønning. Kun ett bachelorstudium i tolking, med begrenset antall plasser og mulig fritak for bestått videregående, og ett ettårig, nettbasert, språkovergripende kurs, vil gi klassifisering 1-3. Kategoriene er fastsatt i nært samarbeid med OsloMet, som er eneleverandør av kvalifiserende utdanning/kurs og administrerer autorisasjonsordningen.
Følgen blir at de nå best kvalifiserte tolkene, som enten ikke kan eller ikke ønsker å ta enda en bachelor, kan forsvinne når de dyttes nedover i kategori og avlønning, eller må konkurrere på like fot med ukvalifiserte tolker, slik vi nå ser i Danmark og Spania, der anbud er utbredt. En jurist med 20 års bekreftet erfaring som god tolk vil rangeres lavere enn en nyutdannet tolk uten allmennutdanning.
Utvanningen av begrepet kvalifisert tolk kom etter press fra tolkebyråene, som har anslagsvis 200 000 oppdrag i året. Dette kan ikke dekkes med personer som reelt sett er kvalifiserte tolker, så utvanningen er en gavepakke.
For store språkgrupper i Norge er grove brudd på retten til adekvat tolking godt dokumentert. Da IMDi i november 2016 språktestet tolker med erfaring fra politi og rettsvesen, hadde 60 % så store hull i ordforrådet at de var uegnet som tolker. I høringsnotatet til tolkeloven sies det at «det er grunn til å anta at «flere av disse tolkene vil kunne kvalifiseres til kategori 5 (…) innen kort tid, dersom det blir mer attraktivt å kvalifisere seg, eller dette følger av tydeligere lovkrav». Hvor er logikken i at man får mindre språkhull av et språknøytralt helgekurs? Står man i det nye registeret, er man per definisjon «kvalifisert tolk». Da står byråene fritt til å levere anbud med den billigste og dårligste arbeidskraften, og tolkebrukerne og offentligheten føres bak lyset.
IMDI foreslår flere tiltak for å få bedre tolketjenester, bl.a. bedre nettsider og et årlig kontaktmøte. Ingen tiltak handler om tolkene. Vi trenger mer, bedre og mer variert utdanning av tolker, både som hele løp og som kvalifiserende enkeltkurs, i regi av langt flere utdanningsinstitusjoner. Å uthule registerets verdi er ikke løsningen.
Denne artikkelen ble publisert i Klassekampen den 18. februar 2020
Rettstolken 