I en kronikk i Klassekampen 18. februar skriver Hanne Mørk at regjeringens forslag om tolkelov drastisk vil endre hvem som er «kvalifisert tolk» og at endringen skjer etter press fra tolkebyråene. Det stemmer ikke. Ingen som i dag er kvalifisert som tolk blir diskvalifisert i det nye systemet, og minstekravet til kvalifikasjoner består. I dag utføres hele seks av ti tolkeoppdrag av ufaglærte. Det nye registeret skal øke bruken av kvalifisert tolk i offentlig sektor.
Registeret er utviklet i samarbeid med mange aktører, brukere, tolkeformidlere, fagmiljøet og tolker og forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Dets funksjon er å fremheve tolkenes tolkefaglige kvalifikasjoner. Koblinger til Folkeregisteret og Vitnemålsportalen sørger for at all informasjon om tolkene er dokumentert.
Kategoriene over kvalifikasjoner endres i det nye registeret. Det gjenspeiler først og fremst at tolker har høyere utdanningsmuligheter enn tidligere. Det første kullet med bachelorstudenter i tolking i offentlig sektor fra Oslomet blir uteksaminert i desember 2020.
Nytt er også en egen kategori for de høyest kvalifiserte tolkene som både har bachelor og statsautorisasjon i tolking. De som tidligere var i høyeste kategori, blir ikke dårligere kvalifisert av den grunn.
Et av målene med registeret er å rekruttere de som praktiserer som tolk uten formelle kvalifikasjoner, inn i et kvalifiseringssystem. Tospråktesten er et minstekrav. Innføring av ny prøveform i 2016 og krav til norskkunnskaper har gitt bedre egnede kandidater og en lavere strykprosent enn før. At noen som har jobbet som ufaglært tolk får mulighet til å kvalifisere seg, er positivt.
Offentlig ansatte som bruker tolk, bør alltid bestille høyest kvalifisert tolk. Hvis en høyt kvalifisert tolk ikke er tilgjengelig, må tolkebrukeren være klar over tolkens begrensede kvalifikasjoner og ta høyde for dette i samtalen. Det nye registeret gjør det enkelt å sjekke slikt.
Samfunnet trenger gode tolker. Det er nødvendig med tiltak som gjør det lønnsomt å kvalifisere seg videre, og som kan bidra til at de best kvalifiserte forblir i yrket. Dersom offentlige organer velger å bruke de lavest kvalifiserte tolkene for å spare kostnader, kan insentivet for videre kvalifisering forsvinne. Alle tolkebrukere vil tape på det.
Samtidig som offentlig sektor får plikt til å bruke kvalifiserte tolker, må vi ha tilgang på tilstrekkelig antall tolker i ulike språk. Hvert år øker andelen oppdrag gjennomført med kvalifisert tolk. Kvalifiseringsordningene for tolker i Norge er gode, men kan fortsatt forbedres. De må også styrkes i forbindelse med en beslutning om tolkeloven.
Regjeringen har i år gitt tilskudd til opprettelse av et nytt studium for tolker på Vestlandet. Rekordmange søkte seg i 2019 til Tospråktesten for å kvalifisere seg til Nasjonalt tolkeregister.
Vekting av kvalifikasjoner bør alltid være det viktigste i enhver anskaffelse. Dagens anbudspraksis sikrer dessverre ikke effektive tjenester av høy kvalitet. Det vil IMDi gjøre noe med.
Mørk mener at endringene i tolkeregisteret vil føre til mer anbudsutsetting av tolketjenester. Det gir ingen mening. Registeret vil gjøre det lettere for alle å søke opp de best kvalifiserte tolkene.
Hanne Løfsnes, seksjonsleder, IMDi
Denne artikkelen sto på trykk i Klassekampen 19. februar 2020
Rettstolken 