Terminologi til besvær

Et tema som lenge har opptatt meg, er terminologi. Kanskje ikke så rart, ettersom jeg ble smertelig klar over mine egne store hull da jeg flyttet tilbake til Norge etter 12 år i utlendighet, og nye begreper som dagpenger og omsorgsbase vippet meg helt av pinnen, mens man her ikke hadde hørt om tvungen forsvinning – som nå er kommet inn i straffeloven.

Et godt eksempel på hvor galt det kan gå når man ikke behersker språkets finere, politiske nyanser, som med skadefryd ble gjengitt i samtlige større amerikanske media, er BPs styreformann, svenske Carl-Henric Svanbergs forsnakkelse etter et møte med President Obama i 2010, da han jovialt sa at «we care about the little people». Det han ikke hadde fått med seg, er at «little people» som oftest henviser til kortvokste mennesker, og at i politisk sammenheng er «people» et ord som lukter venstrevridd. Hvis han hadde ment å si folk flest, måtte han ha sagt «the average American» eller «ordinary people», et av Obamas favorittuttrykk. 

Juridiske begreper er mer enn bare ord og det er lett å ta feil, men det kan ha store konsekvenser. Mange av ordene vi bruker til daglig har en helt annen betydning i jussen, men også jurister kan slurve og slik uforvarende legge snubletråder i veien for en stakkars tolk.

Et eksempel er ordet beslag, som jurister sleivete bruker om både politibeslag og kreditorbeslag. Men disse to begrepene hører hjemme i to forskjellige lover og har helt forskjellige konsekvenser for den som får sine eiendeler beslaglagt. Et beslag (politibeslag), betyr at politiet i etterforskningen av en straffbar handling kan midlertidig ta i forvaring (beslaglegge) eiendeler som kan være mulige bevis i saken, for eksempel våpenet eller kjøretøyet som er brukt til å begå lovbruddet. Kontanter og formuesgjenstander kan også beslaglegges dersom det er grunn til å tro at de stammer fra en straffbar handling, eller, som loven sier, kan være utbytte av en straffbar handling. Med utbytte menes enhver fordel som er oppnådd ved den straffbare handlingen, også besparelser.

Stortinget har slått fast at hovedregelen er at utbytte skal inndras. Det betyr at det tilfaller statskassen, den domfelte mister eiendomsretten over gjenstandene. Inndragning etter § 34 forutsetter at påtalemyndigheten kan konkretisere hvilken straffbar handling utbyttet stammer fra. Inndragning kan foretas selv om gjerningspersonen ikke har utvist skyld eller var utilregnelig. Derimot må de objektive vilkårene for straff være oppfylt. Også formuesgoder som trer i stedet for utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte regnes som utbytte. Inndragning krever altså en rettslig behandling.

Kreditorbeslag krever også en rettslig kjennelse, men er et begrep som hører hjemme i sivilretten. Når en person eller et selskap står i fare for å gå konkurs og kreditorene er redde for at verdiene i boet skal forsvinne i noens lommer, kan de be retten om å beslaglegge disse verdiene, slik at personen mister råderett over dem. Han eller selskapet eier altså fortsatt tingene, men de kan ikke bestemme over dem. Dermed er det ganske viktig at tolken oversette beslag riktig, ahvengig av hva slags sak han tolker i. På engelsk oversettes beslag med seizure, inndragning med forfeiture,  og kreditorbeslag med attachment.

Et eksempel på sammenblanding av juridiske termer som ble mye omtalt, også i internasjonale media, var feiloversettelsen  i 22.-julisaken av Behring Breiviks sentrale forsvar, nemlig at han handlet i nødrett. Dette ble oversatt som selvforsvar, og da måtte gi utenlandske media beskjed om hva som er riktig oversettelse, fordi både straffebudet og strafferammen er svært forskjellige.

Nødrett er en straffefrihetsgrunn, som i straffeloven av 2005 reguleres av §17. Nødrett betyr at en handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den blir foretatt for å redde liv, helse , eiendom eller annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

Nødverge (§ 18) innebærer at en ellers straffbar handling foretas for å avverge eller forsvare seg mot et ulovlig angrep og ikke går lenger enn nødvendig.

Selvtekt (§ 19) er en rettsstridig handling for å hevde sin egen eller andres rett.

For ordens skyld – nødrett er i den nye straffeloven på engelsk oversatt med neccessity eller principle of necessity, nødverge er selfdefense, og selvtekt er self-enforcement. I den gamle loven, som gjaldt i 2011, var begrepet nødrett ikke direkte oversatt i den engelske versjonen av loven.

En skulle tro at dette er et begrep tolker ikke ofte vil støte på, men et kjapt søk på Lovdata gir hele 93 treff, mange av dem i straffesaker med en strafferamme på ett år eller mindre. Det blir sikkert ikke færre slike saker i fremtiden – mange handlet om ungdommer som barket sammen og der noen brukte våpen, eller at noen satte seg til motverge når de ble pågrepet. I alle tilfellene handler det om tiltalte/domfelte som ikke forstår forskjellen på selvforsvar og nødrett. Et eksempel er en dom fra september 2018, anket til Høyesterett. Høyesterett avslo anken, og skrev i kjennelsen:

Lagmannsretten hadde fastsatt straffen for overtredelse til en bot på 10 000 kroner. Domfelte hadde under innbringelse skjelt ut politibetjenten som foresto pågripelsen. Ankeutvalget viste til at innbringelsen var en lovlig tjenestehandling, slik at det ikke var grunnlag for påstanden om frifinnelse på grunn av nødverge. Botens størrelse var forsvarlig. Domfeltes anke over lagmannsrettens lovanvendelse og straffutmåling ble nektet fremmet.

Heldigvis finnes det mange glossarer og rettskilder som også de som tolker andre språk enn engelsk kan bruke. Her er et par flerspråklige:

https://glossarissimo.wordpress.com/2013/02/22/multi-pdf-glossary-of-legal-terms-vits-languagelink-2004/

https://e-justice.europa.eu/content_glossaries_and_terminology-119-en.do

Og FNs flerspråklige glossar om korrupsjon:https://cms.unov.org/llsulinkbase/contenttree.aspx?nodeID=2233

For de av dere som tolker simultant og har to av følgende språk:  engelsk, fransk, tysk, spansk eller russisk, (gjelder altså ikke norsk), er det et veldig godt 2-ukers kurs i Cambridge i sommer.

Jeg tok det selv for mange år siden – det var beinhardt, kjempegøy og jeg lærte masse. Les mer her: http://www.cciconline.net/

Ønsker dere alle en riktig god jul og et fredelig 2020, så høres vi i begynnelsen av januar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s