Velkommen til Rettstolken

Jeg har lenge savnet et bredere forum for å drøfte faglige og etiske spørsmål i forbindelse med tolking i justissektoren. Rettstolking, som det kalles med et samlebegrep, er stemoderlig behandlet både i kurs, formell undervisning og fagdager. Derfor har jeg opprettet denne bloggen, og håper den kan bidra til underholdning, diskusjon og opplysning.

Vi kaller det rettstolking, men begrepet omfatter ikke bare tolking i retten, det dekker også tolking hos politiet, hos advokater, i barnevernet og til en viss grad, tolking i fengselet. I alle europeiske land foregår det nå en diskusjon om rettstolking og hvordan en kan fremme kvaliteten på tolkingen. Dette er dels som en følge av et EU-direktiv om tolking i situasjoner som angår personers rettssikkerhet, som også er bakgrunnen for den norske tolkeloven som har vært ute på høring. I tillegg er det nylig vedtatt ikke-bindende, internasjonale standarder (ISOer) både for tolkebyråer, kontakttolking, og rettstolking. Disse skal jeg komme tilbake til i en senere blogg. Det er ikke så rart at alt dette skjer i løpet av få år, fremmedspråk i så stort omfang og mangfold er et relativt nytt fenomen i både i Europa for øvrig og i Norge. Tolking er blitt en uatskillelig del av strafferettspleien i moderne også i Norge.

Tolker er tilstede i alle slags saker og forskning viser at rettens oppfatning av den vi tolker for, i varierende grad avhenger av hvordan vi tolker. Dette er tema for en kommende blogg. Derfor er vår rolle så viktig, selv om den ofte overses, noe som kommer tydelig frem i at mange domstoler mangler både konsoller og kabiner og i at enkelte dommere fortsatt synes vi er et nødvendig, men uønsket og forstyrrende element. Rettstolker får et bredt grunnlag for å forstå sider av vårt eget samfunn, som ofte er lukket for utenforstående, og for å sammenligne dommere, prosessfullmektiger og tiltalte, på en måte som ikke mange andre ikke-jurister får.

Jeg er opprinnelig utdannet journalist, og både tolking og journalistikk krever at en er nysgjerrig, vitebegjærlig, interessert i hvordan samfunnet fungerer, systematisk, kanskje nesten pedantisk. Ingen god journalistikk uten nitid kilde- og faktasjekk, og ingen god tolking uten grundig gjennomlesning av saksdokumentene og møysommelig glosearbeid. Men samtidig trengs empati og innlevelsesevne i begge yrker.

Da jeg etter mange år i USA og Latin-Amerika kom tilbake til Norge igjen, tipset en som senere ble mangeårig kollega meg om at Innvandrerkontoret i Oslo trengte tolker, og at jeg burde ta translatøreksamen. Begge deler var utrolig nyttige, jeg lærte masse om et Norge som hadde utviklet seg voldsomt siden jeg reiste ut som nittenåring, og om i hvilken enorm grad kulturkunnskap ikke bare er ferskvare, men også avhengig av alder og erfaring. Det var kommet mange nye ord og institusjoner siden jeg reiste ut, og jeg hadde mange hull i min politiske og kulturelle kunnskap om det norske samfunnet. Under tiden på tolketjenesten lærte jeg mye om å finne, bruke og kritisk vurdere kilder til kunnskap og vokabular, og meldte meg på alle de kurs som jeg kunne, både i norsk og samfunnskunnskap.

Men den kommunale tolketjenesten betalte ikke nok til å holde en alenemor med to barn over vannet, så jeg begynte å jobbe på en ambassade, som sekretær. Det var utrolig nyttig – jeg fikk alle de formelle formuleringene i diplomatiet gratis. Så en dag sendte ambassadøren meg ut på oppdrag, hans lands tidligere president kom til Norge og skulle ha møter med statsministeren. Jeg fikk panikk, men ble føyset avgårde. Ambassadøren mente at dette var min sjanse – og det var det. Jeg har ikke angret.

Årene jeg levde i land med diktatur og borgerkrig har gjort at jeg ble veldig vár for hvordan ting gjøres i vestlige demokratier, og spesielt her i Norge. Ved fengselsbesøk i Norge blir jeg alltid minnet om første gang jeg var i et kvinnefengsel i USA, og som journaliststudent var jeg også fangevenn sammen med en del andre jusstudenter. Vi ble busset i halvannen time i vintermørket til et avsidesliggende kvinnefengsel og der skulle vi være en adspredelse i hverdagen for de innsatte. Eller kanskje ikke. Det ble vel aldri helt forklart hva vi skulle gjøre, annet enn å snakke, men mye ble sagt om hva vi ikke skulle gjøre, som å ta imot eller gi beskjeder eller gjenstander. Stort mer fremmed og ubehjelpelig er det vanskelig å kjenne seg – min egen hvithet og europeiske middelklasseverden lå som en tykk, synlig tåke mellom meg og den svarte kvinnen jeg skulle snakke med. Den andre gangen jeg var der, var min «klient» satt på isolat for å ha knivstukket en annen kvinne, og hele besøket fikk en brå slutt da alarmen gikk etter nok en slåsskamp, og vi ble i all hast skyflet inn i bussen igjen. En rå og desperat verden på innsiden av de mange, slamrende jerndørene – en stadig tilbakevendende påminnelse om hvorfor vi som journalister og tolker alltid må være vårt ansvar bevisst. Vi er del av samfunnsstrukturen som skal beskytte mot vilkårlighet og overgrep, vi har et moralsk og demokratisk ansvar. Og rent menneskelig er rettstolker tett på og aktivt tilstede i noen av menneskets mest sårbare øyeblikk, som vonde skilsmisser, omsorgsovertakelser, fengslinger, avhør i voldssaker og på barnehusene, i fengslene. Det krever kunnskap, takt og ydmykhet.

Og selv om Norge ifølge fagbladet Advokaten er et av de landene i verden med best juridisk infrastruktur, og norsk rettsvesen er nr. 2 på Rule of Law-indeksen, verdens ledende kilde på troverdige data om lands rettstilstand, er det fortsatt langt igjen før vi også har verdens beste kurs og infrastruktur for rettstolker – den æren tilfaller Storbritannia. Det skal jeg skrive om en annen gang.

Denne bloggen kommer til å snakke om termer vi ofte møter i retten og som er lette å forveksle eller misforstå, om etikk, om internasjonale standarder for tolker, om kurs og konferanser, om nyttige nettstedet for glossarer og bakgrunnsinfo. Videre skal bloggen ta opp forskjellen på rettssystemer i Europa og hvilken tankegang (rettsfilosofi) som ligger bak vår egen, om smått og stort fra avhør og rettssaker og om praktiske og etiske dilemmaer som kan oppstå. Meningen er at en ny blogg legges ut hver 14. dag.

Innspill og konstruktiv kritikk mottas med takk.

2 kommentarer om “Velkommen til Rettstolken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s