Polititolking, barnetolker, Hero og lille larven AldriOsloMett – og så litt nytt om NTREG

Tingretten ga politiet medhold i saken om anbud på tolking, som Rettstolken.com skrev om i august. Det hadde dermed ikke vært nødvendig å inngå noen en gros-avtale med HERO om tolketjenester (se Rettstolken.com 4. juli), og vi tolker og våre brukere kunne ha sluppet alle ulempene det innebærer å få oppdragene gjennom et monopolbyrå.

Rett24 skriver: Kjernen i saken er om hvert enkelt innkjøp av tolk, eventuelt hvert språk, skal sees for seg, eller om alle tolkeoppdragene gjennom året skal sees under ett. I det første alternativet er hvert kjøp så lite at det ikke kreves anbud. Ser man derimot oppdragene samlet, overskrides terskelverdiene med god margin.

Tingretten skriver at det ikke finnes noen kjente avgjørelser fra EU-domstolen eller andre domstoler som tar stilling til akkurat dette spørsmålet. Retten mener imidlertid til at resultatet av de innkjøpte tolketjenestene er uløselig knyttet til at den enkelte tolk kan fungere i enkelte tilfelle, og at dette «med tyngde» tilsier at tolketjenester ikke må sees under ett:

«Etter tingrettens syn preges (Kofas vedtak) av for sterk vekt på hjelpevurderinger tilknyttet tilbyder-perspektivet på bekostning av oppdragsgiver-perspektivet, kjerne-kriteriene, og Regelverkets egentlige formål, som er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og styrke tilliten til offentlige anskaffelsers gjennomføring.»

Det skulle bare mangle! Selv ikke EU, som har vedtatt anbudsregelverket Kofa påberopte seg, hyrer inn tolker gjennom byråer. De har en egen ordning på linje med Prowebs Intrprtr, og egne opptaksprøver, nettopp fordi tolkens habilitet, ferdigheter, kunnskapsnivå og egnethet må vurderes for hvert enkelt oppdrag.

EU har i tillegg en jevnlig kvalitetsvurdering av og et system for sletting/rekategorisering av tolker på grunnlag av tekniske ferdigheter og personlige samarbeidsevner og etikk. Dette er en skandaløs mangel i vårt eget system, der IMDi skyver den ennå ikke vedtatte tolkeloven foran seg mens de etiske retningslinjene i stor grad bare er spill for galleriet. De er simplistiske og mangelfulle, men har likevel vært nyttige fordi de har bidratt til å øke bevisstheten om tolkeetikk hos de fleste av de tolkene som står i registeret. Viktige egenskaper hos en tolk, som egnethet og samarbeidevner er ikke tatt hensyn til, og de er bindende bare i teorien. IMDi kan allerede nå vedta forskrifter for registeret som gir retningslinjene reelt innhold og reell mulighet til å håndheves, uten å vente på loven – men det har de tydeligvis ingen hast med!

Når det gjelder anbudene, er toget foreløpig gått for de politidistriktene som allerede har inngått avtaler med Hero et al, men kampen må tas opp igjen når disse avtalene går ut om noen år, og da må tolkene kjenne sin besøkelsestid. Det er ikke skrevet i stein at politiet ikke skal koble seg inn på den nettbaserte rekruttteringskalenderen Intrprtr som Oslo tingrett og andre hittil har brukt med så stor suksess at den nå innføres i alle domstoler i hele Norge. Eller at de lager sin egen etter samme lest…

Da vil de ikke lenger kunne bruke barn som tolk.

Hæ?

Barn som tolk – ble ikke det forbudt i 2016?

Jo, så naiv kan man være, å tro at loven effektivt satte en stopper for dette grove bruddet på barnas rettssikkerhet og rett til vern av sin psykiske helse, og det overgrepet det er for den barnet skal tolke for.

Men i en fersk rapport om hjelpeapparatets ytelser og politiets etterforskning av partnerdrap og partnervold (NOU:202 Varslede drap?) skriver utvalget:

Utvalget registrerte flere utfordringer ved kommunikasjonen mellom hjelpeapparat og bruker som bidro til at vold ikke ble avdekket, og at risikoen for ytterligere vold ikke ble vurdert eller håndtert. I mange saker ble det for eksempel ikke brukt kvalifisert tolk til tross for at det var behov for dette.

I én sak ble for eksempel partneren som hadde utøvd volden, regelmessig brukt som tolk, og i andre av de 19 undersøkte sakene ble barn brukt som tolk.

Forbudet fra 2016 gjelder nemlig ikke – hold på hatten – i straffesaker, altså hos politiet, men bare i forvaltningen. Og så lenge det ikke er vedtatt noen tolkelov som påbyr bruk av offentlig registrert tolk i alle sammenhenger som angår personers rettsikkerhet, kan nødetatene bruke hvem de vil eller tilfeldigvis har for hånden – passende nok overgriperen, eller felles barn som har vært vitne til volden og kanskje skal avhøres senere på Barnehuset…

Hvor er, hvor er direktoratet vårt? Hallo, IMDi, er du der?

«Utvalget anbefaler at forslag til tolkelov vedtas og implementeres i politiet og andre deler av hjelpeapparatet. Utvalget anbefaler i tillegg at det innføres et påbud om å bruke kvalifisert tolk i alle saker med mistanke eller kunnskap om vold i nære relasjoner, og hvor hjelpeapparatet og brukeren har forskjellig talespråk. I tillegg mener utvalget at det må innføres et forbud mot å la familiemedlemmer eller andre nærstående fungere som tolk. Utvalget mener at unntak bare bør gjøres i en nødsituasjon eller når andre sterke grunner tilsier det.»

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-17/id2791522/
Hun sier at hun var litt uforsiktig med strykejernet…

At politiet har satt tolking ut på anbud, vil ikke bidra til å løse dette problemet, her er det ukulturen og likegyldigheten i politiet og andre etater, og knappheten på gode tolker, som har skylda.

Hero skriver på sine hjemmesider at de vant anbudet i samtlige 12 politidistrikter. Selskapet del av et multinasjonalt konsern og tilbyr innvandrerrelaterte tjenester som asylmottak og tolking i Sverige, Finland Tyskland og Norge. Tolking er en viktig del av deres tjenester, og et lukrativt marked.

I Norge skryter HERO av å kunne «tilby kvalifiserte tolker på 110 språk».

Det kan de selvsagt ikke, men de er på hugget i en sektor som antageligvis bare kommer til å vokse, omenn kanskje ikke like eksponensielt som hittil: tolkesektoren. Målet er tydeligvis monopol på tolking i offentlig sektor, i den grad det er mulig. Og hvordan skal de klare det? Jo, ved å skaffe seg tilgang på beviselig gode tolker, som er en mangelvare. Og hvordan skal de klare det?

Jo, de inngår samarbeid med en anen wannabe monopolist, OsloMet, som styrer all tolkeutdanning i Norge med jernhånd.

Gnafs, gnafs, we eat interpreters for breakfast

Khrono skriver:

«Den 23. oktober signerte OsloMet en intensjonsavtale med Heros morselskap, NHC Group, som er en av Nordens største private velferdsaktører med aktivitet innenfor helse/omsorg, barnehager, barnevern/avlastning, og integreringstjenester/mottaksdrift, og altså også tolking.

Avtalen har kommet overraskende på de ansatte ved OsloMet, og det har kommet fram at den er svakt forankret i fagmiljøene. Hverken universitetsstyret, fakultetsstyrer eller tillitsvalgte har vært involvert. Både ansatterepresentanter og andre er sterkt kritiske og mener at en samarbeidsavtale med et konsern som NHC Group svekker universitetets uavhengighet og troverdighet som universitet og som profesjonsutdannere.

Styremedlem for faglige ansatte, Anna Rebekka Rommetvedt Løvmo, trakk fram at det finnes mange andre private aktørers om ikke er så kontroversielle som man kanskje heller kunne valgt å inngå intensjonsavtale med.

I et innlegg i Khrono i begynnelsen av november ber 23 lektorer/professorer ved OsloMet, deriblant tolkestudiet, universitetet om å trekke seg fra avtalen:

Avtalen gir legitimitet til en omstridt aktør, og OsloMet vil ikke ha noen kontroll på hvordan avtalen blir brukt i deres markedsføring av for eksempel tolketjenester, barnehageplasser, sykehjemsdrift og barnevernstjenester. Vi vil understreke at vi ikke er imot å samarbeide med private aktører generelt, men det vil være svært umusikalsk om ledelsen velger å realisere en samarbeidsavtale med en aktør som i realiteten «motarbeider de profesjonene vi utdanner folk til», slik styrerepresentant Hilde Fiva Buzungu uttrykker det i Khrono.

https://khrono.no/oppfordrer-ledelsen-til-a-tre-ut-av-omstridt-avtale/529122

Praksisplasser for studenter ved bachelorutddanningen – i HERO?

Ifølge Curt Rice, rektor ved OsloMet, «skal det nå jobbes for et bredt samarbeid med fagmiljøene om undervisningsopplegg, FoU-prosjekter, og avtaler om praksisplasser.»

Det gjenstår å se hva dette innebærer. Det er likevel unektelig et tankekors at i stedet for å utvide utdanningstilbudet slik at de mange som står i kø, kan få tilbud og kurs, for ikke å snakke om et gradsstudium, i sine språk innen rimelig tid, og i stedet for å konsentrere seg om å heve kvaliteten og utvide fagkretsen i tolkestudiet, så velger OsloMet å innlede samarbeid med en ytterst kommersiell aktør.

Det kan bli en svært lønnsom avtale for begge parter: Hero kan skryte av sitt akademiske alibi for å beholde kontraktene når anbudsperioden utløper, og OsloMet er sikret et stort og jevnt tilsig av billige og forsvarsløse tolker, som i verste fall sluses rett inn i Hero i sin «praksisperiode». Lærlingelønn er som kjent ikke det samme som lønn etter salærforskriften eller offentlige regulativ!

Men ledelsen ved OsloMet er ikke bekymret for hva avtalen kan gjøre med hverken tolkenes eller universitetets omdømme og uavhengighet. Likt Severin Suveren på påsketur er Per Martin Norheim-Martinsen, vise-rektor for FOU, sikker på at de nok skal holde Hero i ørene og ikke selv bli påvirket:

«— Det at OsloMet har en slik avtale, gir oss også mulighet til å påvirke selskapet, og dersom de har aktiviteter vi mener ikke er riktige, vi vil kunne påvirke dem

Keep on dreaming, baby!

OsloMet har profitert på måten IMDi randomiserte tolker i kategori B på- frem til nå!

Visste du at registeret frem til fredag rangerte deg høyere jo flere emner du har fra OsloMet?

Det er to måter å bli klassifisert som tolk kategori B på i Norsk tolkeregister: Bachelorgrad eller statsautorisasjon og grunnemne (30 studiepoeng).

En talsperson for IMDi skriver at «Kategori B er en kombinasjonskategori. Slik randomiseringen fungerer i dag, får man pluss for påbyggingsemner, men ferdig bachelor blir rangert høyere enn statsautorisasjon og påbyggingsemner.»

Det høres tilforlatelig ut, og det gjorde det nok for IMDi da systemet ble opprettet. Men så gjorde en kollega IMDi oppmerksom på at det faktisk betyr at systemet automatisk har favorisert tolker med flest mulig påbyggingsemner, selv om de altså ikke har full bachelorgrad og selv om begge veier til kategori B i prinsippet er likeverdige. Man skal ikke kunne bli B+ – men slik er det altså likevel vært.

Og når de første kullene av ferdige bachelorer kommer på markedet, ville de med dette systemet kommet først i køen i kategori B, selv om de ikke har tatt eller ikke bestått autorisasjonsprøven.

Tilfeldig?

En som kanskje vet det, er Janne Skovgaard Bjotveit – hun kom rett fra syv år som emneansvarlig for introduksjon til skrivetolking og skrivetolking ved OsloMet til stillingen som seniorrådgiver i IMDi med ansvar for utformingen av Tolkeregisteret.

Skovgaard Bjotveit får det beste skussmål fra sine skrivetolkkolleger, men var det tilfeldig at stillingen ble tildelt en fra nettopp dette universitetet?

IMDi har tatt affære med randomiseringen. På fredag kom endringen – nå randomiseres alle i B likt. Men likevel, det gir litt å tenke på at løsninger som tilgodeser OsloMet er default hos IMDi. Takk til den årvåkne kollegaen! La oss likevel ikke hvile på laurbærene, det er tydelig at vi må følge med på den lille skriften i NTREG. Og så kan vi jo fortsatt håpe at andre universiteter snart kommer etter med en alternativ tolkeutdanning, så vi får flere studieplasser og bredere valgmuligheter.

Ps: IMDi ba meg hilse, de har sekken full av løfter!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s