Politiet går til sak mot Kofa om anbud på tolking, mens byråer misbruker tolkers navn i markedsføringen

I forrige blogg skrev jeg om kontrakten Hero fikk med bl.a. Oslo politidistrikt og vilkårene de tilbyr tolkene.

Bakgrunnen for av tolketjenestene i politiet ble satt ut på anbud, er at Klagenemnda for offentlige anskaffelser mener politiets manglende anbudsrunde på tolketjenester var grovt uaktsom, og krever millioner i gebyr. Nå har politiet anket avgjørelsen til retten. Dom i saken ventes å falle i august.

Ifølge Rett24 konkluderte Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) i januar i år med at Møre og Romsdal politidistrikt har feiltolket reglene for hvilke tolketjenester som skal ut på anbud. Resultatet ble et gebyr på 847.000 kroner. Like før påske kom nok en avgjørelse med samme tema, denne gangen etter en klage mot Trøndelag politidistrikt. Gebyret ble satt til 1,52 millioner kroner. Mer om Kofas avgjørelse lenger nede i bloggen.

Hvem er det som har klaget Politiet inn for Kofa og som truer med å saksøke alle politidistriktene? Og hva kan han om tolking?

Det var Sibella AS som fremsatte klagen mot Trøndelag politidistrikt. Sibella er et tomt selskap eid av Ålesundsbaserte Trygve Weidemann Moxness. Moxness har vært på Dagsrevyen og klaget over ikke å ha blitt innbudt til anbudskonkurranse og truer med å saksøke alle politidistriktene, ett for ett.

På sitt CV, beskriver Moxness noen korte ansettelsesforhold innenfor innkjøp og prosjektledelse i vedlikehold av oljeplattformer, og organisering av avisbudruter. Han er saksbehandler i Norges Miljøvernforbund Midt-Norge og styreleder i både Sibella og Abvei.

Hverken Sibella eller Abvei har noen ansatte, ingen driftsinntekter og ingen eiendeler. Sibella tilbyr «bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning», mens Abvei tilbyr «entreprenørtjenester innanfor bygg og anlegg, utleige av arbeidskraft» og driver i tillegg «annan næringsverksemd. Brøyting. Samt det som naturlig står i forbindelse med dette.»

Som for eksempel tolking.

Hvem representerer Moxness egentlig, og hvem finansierer hans rettssaker? Og hvordan fikk han argumentert for at han har søksmålsinteresse i polititolking? Dette er meget underlig.

Det virker lite sannsynlig at han skal klare å ta opp kampen med sluggere som f.eks. Hero og Salita. Først og fremst fordi mannen ikke har en eneste tolk i sin stall. Men heller ikke Hero eller Salita har nok kvalifiserte tolker i sine databaser til å fylle behovet, hvorfor skulle de ellers ha en slik omfattende kampanje for å tiltrekke seg nye? Her lukter det vondt av skinnet som ble solgt før bjørnen ble skutt.

PU og UDI har inngått et samarbeid om rekruttering av tolker gjennom en felles kalender. PU rekrutterer fortsatt tolker gjennom kalenderen. Både denne ordningen og de tilsvarende, som er opprettet av Otir og OUS, er svært populære blant tolkene og disse tre oppdragsgiverne er våre desidert mest profesjonelle og dyktige.

Anbud medfører bare ulemper for tolkene

I forrige blogg skrev jeg om ulempene for tolker ved å få oppdrag gjennom et byrå. I tillegg til avkortede honorarer for alle oppdrag unntatt strafferettslige politioppdrag, er det svært problematisk at tolken må fakturere som selvstendig næringsdrivende og ikke lenger kan fakturere som frilanser.

Selvstendige næringsdrivende betaler høyere trygdepremie og har dårligere rettigheter ved sykdom etc enn frilansere. De nyter ikke godt av grunnfradraget lønnstakere har. Næringsdrift innebærer mer komplisert regnskapsførsel og innkreving av moms. HERO forlanger at tolken bruker e-faktura, som betyr at tolken må bruke et regnskapsprogram. Det koster penger. HERO tilbyr riktignok sine tolker å føre regnskapet for dem, men det koster 20% av tolkens faktureringsgrunnlag.

Ulempene er flere: Politiet/byråene skal ikke lenger betale full reisetid, bare tur/retur over 1 time og maks 3 timer, uansett virkelig medgått tid. Dette er en klar forverring for oss og det er høyst sannsynlig at de best kvalifiserte tolkene ikke vil prioritere polititolking som innebærer ubetalt reisetid.

Men den aller alvorligste ulempen ved anbudskontrakten er at Politiet slår sammen kategoriene A-C og betaler dem samme sats. Det er ingen vits i å ta en bachelorgrad eller grunntolkeutdanning når kategori A, B og C slås sammen. Det er heller ikke noen vits i å ta tolkeprøven hvis man slept seg gjennom en treårig bachelor på nett. Se også min blogg om det nye Tolkeregisteret, som gir OsloMet monopol på å kvalifisere tolker i høyeste kategori.

På sikt vil sammenslåingen av de tre kategoriene svekke den positive utviklingen i profesjonaliseringen av tolkeyrket, og brukernes rettssikkerhet. Det er svært bekymringsfullt at en så stor aktør som Politiet velger å overlate ansvaret for kvaliteten på arbeidet til private aktører som i første rekke søker å maksimere sin fortjeneste.

Byråene misbruker de best kvalifiserte tolkenes navn

Ved å tolke for byråer risikerer høyt kvalifiserte tolker at deres navn og kvalifikasjoner blir misbrukt i byråenes markedsføring. Dette kjenner aiic-tolker fra utenlandske byråer. Nå har også et norsk byrå forsøkt seg på det samme. I videoer på Vimeo og YouTube har Tikk Talk lett fordreid og misbrukt bl.a. Kevin Quirks, Nina Reiers, Karin Hendersons, Heide Olsens og mitt navn på det groveste og presentert oss som kat. 1-tolker som Tikk Talk kan tilby. Ingen av oss tolker for dem. Jeg har i tillegg vært i kontakt med dem før og uttrykkelig krevet at de aldri bruker mitt navn eller kvalifikasjoner i noen sammenheng, hverken i generell PR eller i forbindelse med enkeltoppdrag. Men så finner en kollega dette på nettet:

Dette er et eklatant brudd på forbudet i markedsføringslovens § 25 mot å «anvende etterlignede kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling», og § 30 om god forretningsskikk. En telefon til Tikk Talk fikk fjernet videoen på Vimeo, og en epost med trussel om rettssak på vegne av oss som er misbrukt, fikk Tikk Talk til å legge seg flatere en flat. Videoene bildet er hentet fra er fjernet og markedsføringsansvarlig har visstnok i tillegg fått en skrape fra sjefen.

Men advarselen går til alle tolker med høyeste kvalifikasjoner i NTREG: skriv inn en klausul i kontrakten om at deres navn, kvalifikasjoner eller organisasjonstilhørighet ikke kan brukes av byrået i deres reklame eller overfor kunder i noen annen sammenheng enn konkrete oppdrag dere har takket ja til!

Anbud er dyrere for Politiet og setter rettssikkerheten i fare

Byråtolker er dyrere for Staten enn direktebestilte eller tolker bestilt gjennom en kalender i offentlig regi.

Dersom en tolk som er berettiget til høyeste sats (kr 901/time) får et oppdrag gjennom UDI, koster det staten kr 1028 per time. HERO betaler tolkene i beste kategorier kr 697 per time for forvaltningsoppdrag for politiet (altså ikke straffesaker). I tillegg kommer 25 % mva og et ikke offentlig formidlingsgebyr, som erfaringsmessig gjerne ligger på 20% av prisen etter moms. Det er dermed vesentlig dyrere for Politiet å skaffe de best kvalifiserte tolkene gjennom byråene enn ved et system i egen regi eller egen kalender.

For det offentlige er det heller ingen andre fordeler ved å bruke byråer i stedet for å organisere bestillingen selv gjennom f. eks. en egen tolketjeneste. Flere undersøkelser har gjentatte ganger vist konsekvent underforbruk av kvalifiserte tolker. Det blir ikke mulig for politiet å kontrollere kvalitet, språklig og etnisk kompatibilitet eller habilitet på samme måte gjennom et byrå som når de bestiller direkte. Sikkerhetsklarering og utvidet politiattest blir også et problem – skal byråene få tilgang til opplysninger om tolkene som av personvernhensyn ikke er offentlige? Og hvor ofte skal slike attester innhentes? Hva vil dette koste i merarbeid og administrasjon?

Rettsikkerheten ved anbud av tolketjenester ble drøftet i NOU 2014: 8, som pekte på at nettopp dette er en utfordring ved anbudsutsetting. Årsaken er at det i anbudskonkurranser er vanskelig å kontrollere kvaliteten på tolkene, da disse oftest ansettes først etter at anbudet er i havn. Det er jo nettopp det vi ser nå, når HERO kjører en stor kampanje for å skaffe nok tolker til å fylle kontrakten.

IMDi gjør et helhjertet, men mislykket forsøk på å promotere NTREG

I et forsøk på å gjøre NTREG bedre kjent blant offentlige brukere, lanserte IMDi i begynnelsen av juni en «kjennskapskampanje» i sosiale medier, produsert og distribuert av reklamebyrået TRY. IMDi ønsket en kampanje som spilte på humor fremfor nok en skrekkhistorie om hvor galt det kan gå. Reklamen er målrettet mot ansatte i offentlig sektor, og vises på Instagram, Facebook, Snapchat og YouTube. Annonsen med hovedperson spilt av komikeren Magnus Devold er så langt blitt vist over 400 000 ganger. Ifølge IMDi viser tall fra kampanjen en god klikkrate videre til tolkeregisteret.no, og at kampanjen treffer målgruppen sin.

Mon det. Det er mange tolker som har delt lenkene og følt seg ydmyket og latterliggjort i disse videoene.

Du kan se flere på IMDis Facebook-konto eller på YouTube. Her er noen lenker:

https://www.facebook.com/936289809842654/videos/264726241648214/ https://www.facebook.com/936289809842654/videos/305309034199385 https://www.facebook.com/936289809842654/videos/755757128507618

Det er prisverdig å forsøke å bruke humor,, men dessverre må jeg si at disse videoene ga meg lyst til å krype under bordet. Mens diskusjonen om rasisme og kulturelle stereotypier raser, velger IMDI, en ellers ytterst profesjonell tolkebruker, å bruke de mest forslitte kulturelle klisjeene fra charter- og tacoNorge. Med så mange uprofesjonelle aktører på markedet burde IMDi vektlegge hva god tolking er og hvordan brukerne kan skille klinten fra hveten. Men i stedet for å si noe om hva tolking er, sier de hva det IKKE er og dermed klarer de å gjøre det motsatte av de de ønsker – forbinde serveringstjenester (les kaffe- og klienthenting) med tolking. Her har IMDi sovet i timen! Jeg bistår gjerne med ideer til ny video og det er det sikkert mange andre som også har lyst til.

Infobrev fra IMDi til tolkene – nytt kontaktforum

I et infobrev fra IMDi til alle tolkene i NTREG, skriver direktoratet at de i 2019 kartla anskaffelser av tolketjenester. Rapporten fra arbeidet, med funn og anbefalinger, er oppsummert i en rapport tilgjengelig på IMDi nettsider her: https://www.imdi.no/contentassets/1d1f177882424a44a4ccd1acd0624920/kartlegging-av-anskaffelser-av-tolketjenester.pdf

I brevet skriver IMDi at de i år skal jobbe med oppfølging av rapporten og blant annet utarbeide en veileder rettet mot innkjøpere som skal gjennomføre anskaffelser av tolketjenester. IMDi skal også etablere arenaer for dialog og erfaringsutveksling mellom aktører på feltet.

La oss håpe de stoler på sin egen profesjonalitet i denne veilederen og at de gir kompetente og erfarne tolker plass i forumet. Erfaring fra arbeidet med Tolkeregisteret viser at Tolkeforeningen ikke alltid kjenner sin besøkelsestid, i bokstavelig forstand ved at de i den prosessen unnlot å møte på rundt halvparten av møtene de ble innkalt til, og heller ikke alltid hadde innspill av tilstrekkelig faglig kvalitet. Tolkeforeningen burde finne en bedre ordning for å delta på møter og i viktige prosesser, f.eks. ved å involvere interne og eksterne sakkyndige, og ikke bare styret.

Slike forspilte muligheter undergraver profesjonaliseringen av tolkeyrket i Norge. Vi trenger en sterk og samlende tolkeforening, men foreningen må bevise for eksisterende og potensielle medlemmer at den har noe å tilby, at den kan oppnå resultater. Ingen melder seg inn i en forening som knapt synes utenfor sin egen Facebookside. Slik det nå er, blir vi stadig tvunget til å akseptere dårlige vilkår for oppdrag, delvis fordi det ikke finnes noen slik kompetent og forhandlingsberettiget interesseorganisasjon for tolker, med evne til å forsvare våre interesser. Dette skyldes igjen til dels at vi ikke har tariffavtaler, som er ryggraden i enhver fagorganisasjon. Men tariffavtale forutsetter en i lovens forstand representativ arbeidstakerorganisasjon, og det har vi ikke per i dag. Ved å tvinge oss alle til å bli selvstendige næringsdrivende, bidrar anbudsutsettingen av tolketjenester til at dette målet blir enda mer uoppnåelig.

Mer om Kofa og rettssaken

Men hva vil skje videre med tolking for politiet? Foreløpig er altså Oslo og Trøndelag politidistrikter saksøkt. Men hva så med resten av politidistriktene i Norge?

Nedenstående tekst er hentet direkte fra Rett24, en gratis nettavis som jeg anbefaler kolleger på det sterkeste å abonnere på.

Politiets fellestjenester opplyser til Rett24 at de ikke er kjent med at noen politidistrikter i Norge tidligere har inngått tolkeavtaler gjennom offentlige anbud. Rekken med milliongebyrer kan altså fort bli lang, om det skulle komme flere klager.

Nå opplyser politiet at de vil ta saken til domstolene.

Ikke enig

Rett 24 skriver videre: – Når det gjelder gebyrvedtaket av 27. januar 2020 rettet mot Møre og Romsdal politidistrikt, så er dette vedtaket brakt inn for domstolen til rettslig prøving, etter anskaffelsesloven § 12. Det ligger i dette at politiet ikke er enig i Kofas vurderinger. Når det gjelder gebyrvedtaket for Trøndelag politidistrikt, så kom dette først i slutten av forrige uke. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om også dette skal bringes inn for domstolen. Ettersom spørsmålet nå skal behandles i domstolen, finner ikke politiet det naturlig å kommentere dette ytterligere i denne omgang, sier kommunikasjonsdirektør Espen Strai i Politiets fellestjenester.

Kjernen i uenigheten mellom politiet og Kofa er om hvert enkelt innkjøp av tolk, eventuelt hvert språk, skal sees for seg, eller om alle tolkeoppdragene gjennom året skal sees under ett. I det første alternativet er hvert kjøp så lite at det ikke kreves anbud. Ser man derimot oppdragene samlet, overskrides terskelverdiene med god margin.

Problemer med anbud

Temaet ble drøftet i NOU 2014: 8, som pekte på at anbud på tolketjenester kunne være en utfordring for rettssikkerheten. Årsaken er at det i anbudskonkurranser er vanskelig å kontrollere kvaliteten på tolken, da disse noen ganger ansettes først etter at anbudet er i havn. Utvalget anslo at det offentlige i 2013 kjøpte tolketjenester for rundt en halv milliard kroner.

En undersøkelse fra 2013, kalt «Likeverdsprosjektet», konkluderte med at anbudskonkurranser medførte uforholdsmessig stor ressursbruk på kontrolltiltak. Denne undersøkelsen gjaldt tolking i helsevesenet. 

I NOUen siteres også en uttalelse fra Regjeringsadvokaten, som mente at «hvert språkområde (må) være én anskaffelse – ettersom dette er ulike markeder, der det i stor grad er forskjellige tilbydere».

Klagenemnda er ikke enig i dette.

– Grovt uaktsomt

Tvert imot mener nemnda at politiet har opptrådt grovt uaktsomt. Nemnda var i den aktuelle saken sammensatt med tre tungvektere innen anskaffelser: Professor ved UiO Finn Arnesen, professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen og Mageli-partner Kristian Jåtog Trygstad.

I den siste avgjørelsen, som gjaldt Trøndelag politidistrikt, skriver de tre:

«Innklagede er en statlig anskaffelsesmyndighet med betydelige ressurser, men har likevel i en årrekke anskaffet tolketjenester for betydelige beløp fra i all hovedsak én og samme leverandør, uten å foreta noen nærmere undersøkelser av om regelverket tillater dette. Den omstendighet at det parallelt har pågått arbeid i regi av Politiets fellestjenester for konkurranseutsetting av tolketjenester til politiet, kan åpenbart ikke frita innklagede fra å vurdere om egne innkjøp var omfattet av kunngjøringsplikten eller ikke. Tvert imot burde den omstendighet at Politiets fellestjenester arbeidet med konkurranseutsetting tilsi at innklagede vurderte lovligheten av sine egne anskaffelser på dette området.»

– Gjelder ikke domstolene

Politiets fellestjenester bekrefter overfor Rett24 at de er i ferd med å gjennomføre en sentral anskaffelse av tolketjenester. Det er imidlertid ikke bare politiet som er storforbrukere av tolk. Domstolene bestiller tolker fra sak til sak, gjennom et eget tolkeregister i saksbehandlingssystemet Lovisa. Registeret vedlikeholdes av Oslo tingrett.

Informasjonssjef i Domstoladministrasjonen, Yngve Brox, opplyser at domstolene ikke anser innkjøp av tolk som anbudspliktig.

– Vi mener at unntaket i anskaffelsesforskriften § 2-4 bokstav d) nr. 4 kan benyttes i forhold til tolk. Vi mener denne bestemmelsen kan benyttes ut fra den forutsetning at hvert tolkeoppdrag er enkeltoppdrag. Oppnevning av tolk er en prosessuell avgjørelse i den enkelte sak, sier Brox.

Det aktuelle unntaket i anskaffelsesloven sier at anskaffelsesloven ikke gjelder for kontrakter om tjenester som blir utført av personer som er oppnevnt av en domstol til å utføre bestemte oppgaver under tilsyn fra en domstol.

– Det er partene i saken som i utgangspunktet vurderer om det er behov for tolk. Domstolen vil likevel ha et selvstendig ansvar for at det brukes tolk når dette er nødvendig, og for at tolken er kvalifisert. Dette gjelder både straffesaker og sivile saker, sier Brox. 

Det burde være åpenbart at dette også gjelder politiet, og at dette ansvaret ikke kan settes ut på anbud til tolkebyråer.

Kanskje DA, Politidirektoratet og IMDi burde samarbeide om en felles strategi mot anbud?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s