Hard kamp om toppjobb på tolkefeltet, evalueringsrapporten som aldri blir ferdig, nettmøte om etikk i Eulita, den dyslektiske advokaten, ny versjon av Zoom med bedre tolkefunksjoner, momsing av tolking for utenlandske byråer, og nye lover på engelsk

Men aller først, våre varmeste tanker og solidaritet med våre ukrainske kolleger. Ord er for små, tårene for mange.

Krigen har revet skorpen av gamle sår for mange av oss som har opplevd krig på nært hold, og i vårt yrke er det mange. Vi føler med dere, og aner angsten og fortvilelsen deres. Våre tanker også til våre russiske kolleger som tar avstand fra Putin og hans folkemord, dere rives i tillegg mellom lojaliteten til og sorgen over et fedreland, og lojaliteten til sivilisasjonens demokratiske verdier. Vi ber dere om å være tydelige og høylytte i deres motstand, la ikke regimet i Russland ta dere til inntekt for sine ugjerninger.

…..

Jobben som dekan for fakultetet for bl.a. tolking ved OsloMet, er up for grabs. Sittende dekan, Sarah J. Paulson og Anne-Birgitta Nilsen, professor ved tolkeutdanningen, kniver om jobben. Ikke godt å si om det er noen fordel, kanskje det hadde vært bra med litt friskt blod i en stivnet tolkeutdanning der mangfold er en løstsittende floskel?

Nilsen profilerer seg hardt for tiden, i Khrono, med to innlegg på en uke rett etter at søknadsfristen gikk ut, men før resultatet er kjent. Det siste innlegget først der hun utbasunerer følgende:

Sammen er vi faktisk noen jævler på forskningsbasert undervisning og innovative undervisningsmetoder

Sier du det? Meldingene Rettstolken får fra studentene sier noe ganske annet, pussig nok er det aldri noen som tør å si noe offentlig. Det er lavt under taket, og miljøet er lite. Gruppearbeid om terminologi uten god veiledning/ingen veiledning, lite inspirerende forelesninger og at studiet kjennes som et pliktløp, er omkvedet, og har vært det i mange år, selv om det også varierer fra kurs til kurs og år for år.

Samtidig har nivået på tolking i offentlig sektor så ubetinget blitt bedre i de årene kursene har vært holdt, og kursene har definitivt bidratt til å øke bevisstheten rundt både etikk og språklige ferdigheter. Det er likevel er problem, og det begynner å bli keisamt å måtte gjenta det, det ikke finnes alternativer til OsloMet. Det er usunt for et yrke å bare ha én, eneste institusjon og én, eneste tilnærming til faget og profesjonskravene, spesielt når undervisningen pretenderer å være teoretisk for et yrke som er så utpreget praktisk og øvelsesavhengig som tolking.

Like stort problem er det at undervisningen ikke synes å makte å fenge studentene. Hvor innovativt det er å undervise på nett, kan man undres over. Men det er kanskje ikke det som menes? Ut fra beskrivelsen av timene, virker det nokså trad. Universitetet i Genève, der jeg selv har tatt moduler i tolkeundervisning, har, etter det jeg kan bedømme fra det studentene forteller, langt mer innovative metoder og definitivt mer entusiastiske studenter.

Ingen andre universiteter i verden utdanner tolker i så mange språk som OsloMet, sier Nilsen, og det er en kvantitativ, om ikke nødvendigvis kvalitativ bragd.

Forskningsbasert…

Det er litt vanskelig å forstå hvordan undervisningen kan være forskningsbasert, all den tid de har svært få lærerkrefter med forskningskompetanse, og forskning på tolking nødvendigvis må innebære forskning bl.a. på andre språk enn de store europeiske for å være innovativ. Men Birgitta Nilsen lar seg ikke avskrekke av det, hun er også en ivrig forkjemper for å få tolkeutdanningen godkjent som et Senter for fremragende utdanning, omtalt her på bloggen 17. januar. Dette fremmer hun i et annet innlegg i Khrono, publisert tre dager før, der hun spiller opp til den nye ledelsen ved OsloMet:

OsloMet sin nye rektor, Christen Krogh, har forstått noe viktig. I sin tiltredelsestale 7. mars fremhevet han tolkeutdanningenes rolle både med hensyn til å forstå og støtte opp under arbeidet med å ta imot den flyktningstrømmen vi vet kommer.

Innlegget avsluttes med en bønn om mer penger:

Vi trenger også økonomiske rammer som først og fremst er tilpasset et krevende samfunnsoppdrag og dernest for å opprettholde vår status som det landet og universitetet i verden som utdanner tolker i flest språk.

Kanskje det er viktigere å aspirere til å være best på kvalitet, og ikke kvantitet?

Evalueringen av tolkestudiet – hvor bliver den?

Rettstolken har sendt diverse eposter til instituttleder Hilde Arntsen, og det eneste svaret vi har fått, er at rapporten, som skulle foreligge i januar, ennå ikke er ferdig. Dårlig reklame for et institutt som vil bli verdensledende på både dette og hint. Verre er det at instituttlederen har sluttet å svare på eposter, og er utilgjengelig på telefon, noe hun visstnok er viden kjent for blant journalister.

Så da mailer Rettstolken Anne Birgitta Nilson, professor ved tolkeutdanningen og dekankandidat, hun må jo ha en sterk egeninteresse i at evalueringen blir ferdigstilt og publisert nå som hun driver valgkamp – eller kanskje ikke? Jeg har oversatt mange prosjektevalueringer i mitt liv, og har ikke allverdens forventninger, for det er mandatet som i stor grad er avgjørende for hva som kommer frem. Selv om det er en ekstern evaluering, er det å vente at instituttet har medvirket til å utforme mandatet. Men det hadde nå vært moro lell å vite hva de undersøkte og hva de fant, og målt opp mot hvilke parametre.

Anne Birgitta Nilsen svarer eksemplarisk raskt, men er dessverre til liten hjelp: Så vidt jeg vet er ikke rapporten ferdig ennå. Jeg vet dessverre ikke hvordan du kan få innsyn. Det må Hilde Arntsen svare på. Legger Hilde i kopi.

Så da kanskje det kommer svar en gang fra Hilde Arntsen? Det ville jo være nyttig å ha en sånn rapport som vedlegg til en søknad om å bli kvalifisert som SFU. Kanskje.

Mange evalueringer er designet fr opp slik

Anne Birgitta Nilsen svarer ikke i noen av sine innlegg på den høyst konkrete kritikken mot studiet som ble fremsatt i Khrono noen uker før av førsteamanuensis Åse Johnsen ved Universitetet i Bergen og førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, OsloMet, Hilde Fiva Buzungu. Begge peker på at det ikke bare er snakk om mer penger, men å diskutere om å definere tolking som en profesjon, og kan man i det hele tatt kan kalle noen med bare helgekurs for kvalifisert? Problemet forsterkes ved at det på langt nær utdannes nok tolker, selv på de mest brukte språkene.

Universitetslektor Silje Ohren Strand ved Seksjon for tolkeutdanning, OsloMet, repliserer at

Dette mener vi henger sammen med (den mangelfulle) satsingen på utdanning. Tolkeutdanningen er plassert i en finansieringskategori som ikke tar høyde for at tolking er et ferdighetsfag. Dette gir utdanningen svært stramme budsjetter og liten fleksibilitet, noe som igjen medfører at tilveksten av tolker i de høyeste kategoriene skjer i skilpaddetempo.

Dette kan vi bare si oss enige i, men dette er i stor grad OsloMets egen skyld, som har insistert på å gjøre en profesjonsutdanning der praktisk øving og atter øving burde vært første bud, til en akademisk, fjernundervist kursbukett med minimalt med praktiske øvelser i løpet at de tre årene studiet varer. OsloMet har videre nektet å tilby enkeltstående, ferdighetsorienterte kurs, slik at også de som av forskjellige grunner ikke har muligheter til /ønsker å ta en hel bachelor, kunne få faglig påbygging, slik tolkens yrkesetikk påbyr. Nei, her skal man ha «flest studenter og flest språk» i hele verden, uansett hva de lærer. Diskusjon om innholdet i utdanningen glimrer ved sitt fravær i alle innleggene (unntatt mitt eget i Khrono 08.02.21) om utdanningen hittil.

Nettopp derfor hadde det vært så ekstra viktig å få innsyn i evalueringen og hva den egentlig evaluerte.

Vi venter i spenning.

Nettkonferanse i Eulita om etikk for rettstolker

Eulita, the European Legal Interpreters and Translators Association, ble grunnlagt i 2009 og har vært instrumentell i å utarbeide og få vedtatt bl.a. standardene for juridisk oversettelse og for tolking i justissektoren.

I forbindelse med de årlige generalforsamlingene holdes det alltid en faglig konferanse, i år om etikk.

Fysisk foregår den i Pari2 25.-26. mars, men kan også følges på nett (40 €). På programmet står foredrag som What do we do when ethics are not enough? og Adjusting the ethical code when interpreting for children.

Påmelding nødvendig. Her er programmet og lenken: http://Preliminary programme – English

Den dyslektiske advokaten tapte i HR

Saken gjalde en advokat som krevede salær for 118 timers arbeid med forberedelse til en straffesak, men fikk bare betalt for 40. Han gjorde gjeldende at den økte tidsbruken skyldtes hans dysleksi, og at det innebærer indirekte diskriminering hvis det ikke tas hensyn til denne funksjonsnedsettelsen ved salærfastsettelsen.

Advokaten fikk ikke medhold.

Høyesterett la til grunn at retten skal fastsette salæret ut fra sakens omfang og kompleksitet. Målestokken er hvor lang tid en alminnelig dyktig advokat på rettsområdet ville brukt på saken.

En eventuell forskjellsbehandling av personer med funksjonsnedsettelser ved salærfastsettelsen er lovlig, og det innebærer derfor ikke indirekte diskriminering at det ikke tas hensyn til slike individuelle forutsetninger.

Det holder som oftest å lese sluttinnleggene!

Hvorfor er dette relevant for tolker? Jo, fordi at når vi krever salær for forberedelser til en retssak, er det samme målestokk som legges til grunn, hvor lang tid en alminnelig dyktig tolk ville brukt på forberedelsene. Derfor får vi ikke for forberedelser til ordinære straffesaker som ikke er det retten kaller «vidløftige», eller for mindre tvister der sakskomplekset og dokumentene er oversiktlige.

Nye lover på engelsk

Sjekk Rettstolken 6. mai 2020, som har en samlet oversikt over norske lover oversatt til (i hovedsak) engelsk, som ikke ligger på Lovdata eller ULOV. Nylig lagt til: Matrikkelloven, tinglysningsloven og geodataloven.

Ny versjon av Zoom – momsing av fjerntolking

Den nye versjonen av Zoom gjørdet mye lettere å tolke på relé og, med litt plunder, høre på makkeren. Se en demovideo med vår gode kollega fra aiic her: http://: https://www.youtube.com/watch?v=iujq9o5q4JY

Og last ned den nye versjonen 5.9.7. Prøv her:  https://zoom.us/download

Og husk: oppdrag for utenlandske byråer der lytterne sitter i utlandet er ikke momsbelagt.

Følgende er sakset fra Vismas hjemmeside:

Særlig om fjernleverbare tjenester – moms og betalingsfrist

En fjernleverbar tjeneste er en tjeneste der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted.

Eksempler på fjernleverbare tjenester er konsulenttjenester, It-tjenester og alle andre tjenester som kan utføres elektronisk, reklametjenester og utleie av arbeidskraft.
Hvis du selger fjernleverbare tjenester til næringsdrivende eller offentlige virksomheter hjemmehørende i utlandet, skal du ikke beregne avgift av omsetningen selv om tjenesten er til bruk her i landet. Et eksempel på dette kan være rådgivning om markedsforhold og regler i Norge til et utenlandsk selskap som vurderer etablering her. For å dokumentere dette overfor skattemyndighetene er det sentralt at fakturaadressen er i utlandet.

Vær oppmerksom på at ved salg av slike tjenester til utenlandske privatpersoner eller ideelle organisasjoner som ikke driver næringsvirksomhet, kun kan unnlate å beregne moms hvis tjenesten er helt ut til bruk i utlandet. Grensedragningen kan være problematisk.

Mange utenlandske byråer forlanger 45-60 dager betalingsfrist. Ifølge EU-direktivet om dette kan næringsdrivende kreve at de betaler oss innen 30 dager.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s