Samiske parlamentarikere får mer taletid – hva med tolkene?

Ny dekan for fakultet for bl.a tolkeutdanning ved OsloMet – forts. følger neste nr!

Ekstern evaluering av tolkeutdanningen ved OsloMet – hvor blir det av rapporten?

Ny ISO for simultantolking – nyttig også for oss!

Legeforeningen bør stille krav til tolkene

Doktoravhandling om video-tolking

Hvordan be om unnskyld uten å gjøre det

I sametinget får samiske talere 30 % mer taletid enn norsktalende, fordi samisk har lengre ord og mange samer ikke snakker samisk

Noen samer mener det er stigmatiserende og påfører skam, mens andre mener det er nødvendig, fordi mange samer har norsk som hjemmespråk.

Sametingspresidenten begrunner regelen i et intervju i Språknytt med at det er mange representanter som trenger ekstra tid på å få fram ordene og at samiske ord ofte er lengre enn norske ord, så man har funnet ut at det tar lenger til å si det samme på samisk som på norsk. Andre i Sametinget mener imidlertid at dette er en regel som er diskriminerende og får samer til å fremstå som lite taleføre.

Noen vil huske at i fjor foreslo tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga å innføre krav om at sametingspresidenter må kunne samisk, for å sikre at det truede språket overlever. Ikke overraskende svaret syv av ti sametingsmedlemmer nei til det forslaget. Det samsvarer med andelen samer som ikke kan samisk – 70 % ifølge Sametinget.

At det tar lengre tid å si ting på noen språk enn andre er en problemstilling mange tolker vil kjenne seg igjen i – det tar f. eks lengre til å si ting på spansk enn på norsk, og talehastigheten varierer også mellom språk.

Så da blir spørsmålet: får tolkene også 30 % mer tid på seg når de tolker til samisk? Og venter samisktalende talere 30% lenger med å ta ordet når de kommer etter en norsktalende same?

Ny dekan for Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)

Stillingen er en åremålsstilling og ble utlyst i slutten av januar og søknadsfristen går ut 28. januar. Da blir søkerlisten offentlig, og den kommer Rettstolken til å kommentere. Det er en viktig stilling for tolkestudiet, og det er å håpe at det kommer litt nytt blod inn på dette fakultetet, slik at også tolkeutdanningen kan bli gjenstand for mer faglig diskusjon, kritikk og kanskje også nye tilnærminger til både yrket og hvordan det skal undervises i tolking. Den er også viktig fordi tolkeutdanningene søker om å bli SFU (se Rettstolken 17.01.22), og da må de tilføres mer penger og flere forskere. Det er lang tradisjon for å velge internt, og ettersom Hanne Skaaden er prodekan, er nok hun en sterk kandidat. Som sagt, forts. følger neste nr.

Evaluering av tolkestudiet

Alle gradsstudier og andre avsluttende utdanninger med minst 60 studiepoeng ved OsloMet skal jevnlig evalueres for å sikre at utdanningene oppfyller nasjonale krav og å sikre kvaliteten på utdanningene. Evalueringene består av en selvevaluering og en ekstern evaluering.

Tolkeutdanningen ble evaluert i forrige semester, og nå venter vi på rapporten. Rettstolken har spurt instituttlederen ved tolkeutdanningen om å få den tilsendt – den omtales her så snart den kommer.

Ny ISO for simultantolking

Den internasjonale tolkeforeningen AIIC har vært sterkt medvirkende til en helt ny standard for konferansetolking. Ettersom flere av kollegene også tolker på konferanser, eller i alle fall gjorde det før pandemien satte en stopper for alle konferanser, bør denne standarden være av interesse, i håp om at markedet tar seg opp igjen. Den er rettet både mot konferansetolker, tolkebyråer, nasjonale og internasjonale organisasjoner, og tolkeutdanninger. Måtte Vårherre i all sin visdom sende standarden i en drøm til staben ved tolkeutdanningen, som sysler med tanken om å bli et nasjonalt Senter for Fremragende Utdanning (se forrige blogg).

Internasjonale standarder er underlagt opphavsrett, så de kan ikke gjengis her. De første tre delene av standarden er svært like innledningen i de andre standardene for tolking, bl.a. Community Interpreting og Legal Interpreting.

Kapittel 4.4 burde leses av alle tolker, også de som ikke arbeider på konferanser. Samarbeid og kollegialitet er et sine qua non i alle tolkesituasjoner. Det burde faktisk også sendes i sin helhet til IMDi så de kan bruke det når de skal skal behandle klager fra tolkerpå kolleger, et problem som IMDi hittil har vist seg helt ute av stand til å gripe fatt i (se Rettstolken april 2021). Kap. 4.5 og 5.2.7 likeså, manglene ved IMDi’s etiske regler kommer tydelig frem når man legger de to ved siden av hverandre.

Viktig punkt som ikke er med i IMDis etiske regler

Innholdsfortegnelsen gir et godt innblikk i hva denne standarden omhandler:

1 Scope
This document specifies requirements and recommendations for the provision of conference interpreting services. It is primarily addressed to conference interpreters and conference interpreting service providers. It also serves as reference for users of conference interpreting services.
2 Normative references
There are no normative references in this document.
3 Terms and definitions

3.1 Concenpts related to language

3.2 Concepts related to parties involved in conference interpreting and to modes of interpreting

3.3 Concepts related to conference interpreting equipment and settings

4 General provisions about conference interpreting

4.2 Modes of interpreting

4.3 Team strength and working hours in simultaneous interpreting

4.4 Teamwork between conference interpreters

4.5 Code of ethics

5 Competences and qualifications of conference interpreters

5.2.1 Intellectual competences

5.2.2 Linguistic competences

5.2.3 Interpreting competences

5.2.4 Communicative competences

5.2.5 Intercultural competences

5.2.6 Technical competences

5.2.7 Interpersonal competences

5.2.8 Competences in research, information, acquisition and knowledge management

5.2.9 Buniness competences

5.2.10 Competences in the field of information technology

5.2.11 Stress management competences

5.3 Qualification s

6. Requirements and recommendations applicable to conference interpreters in connection with conference interpreting assignments

Legeforeningen må stille krav til tolkene

Slik ser HelseNord for seg at tolking foregår!

Den norske legeforening oppfordrer i lederen i siste nummer av Tidsskriftet til å huske på tolken.

Bladet skriver:

Lov om offentlege organs ansvar for bruk av tolk (tolkelova) lovfestar at når det trengst tolkehjelp, er det ein kvalifisert tolk som skal brukast (10). Dette er ein milepæl i kampen om forsvarlege tolketenester og profesjonalisering av yrket. Men fordi vi i dag manglar kvalifiserte tolkar i somme språk, og fordi etatar skal ha tid til å omstille seg, har det blitt gitt ein femårig dispensasjonsperiode (med høve for forlenging!). La oss håpe at perioden verkeleg blir brukt til å auke andelen kvalifiserte tolkar, og ikkje berre til å skyve på fristen.

Ja, la oss alle slutte oss til det fromme håpet!! Men da må flere utdanningsinstitusjoner komme på banen, slik at vi får flere studieplasser og forhåpentligvis også flere tilnærminger til studiet!

Det har vore uregulerte tilstandar på tolkefeltet i mange år. Det er uunngåeleg at mange har fått dårlege opplevingar av tolketenestene. Men nå er det på tide å stille krav til kvalitet. Difor må vi starte å sjå på tolkar som profesjonsutøvarar, som ein skal kunne stille faglege og etiske krav til – og som helsepersonell kan vere på lag med.

La oss håpe alle Legeforeningens medlemmer leser den siste setningen (uthevet av meg) både en to to ganger! Å ikke bli stilt krav til er å bli undervurdert og sett ned på!

Hvem er så forfatteren? En av våre kolleger, Paulina Ślusarczyk, som har bachelorgrad i tolking fra Oslomet og tar oppdrag i helsevesenet.

Måtte andre følge hennes eksempel og fremme bruk av kvalifiserte tolker i andre fora enn våre egne. Dersom noen av Rettstolkens lesere skriver selv eller vet om andre slike fremstøt, eller interessante nyheter – send dem hit, så blir de omtalt.

Avhandling om videotolking

Et av de verre eksemplene på videotolking – og videolinken er ikke engang kommet opp på telefonen!

Jessica P. B. Hansen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, leverte sin doktoravhandling om videotolking i 2020, som bygger på hennes masteroppgave om samme tema og turtaking fra UiO 2016.

Hansen er utdannet tegnspråktolk, men oppgavene handler om talespråktolking. Her er lenken til mastergradsoppgaven: https://www.duo.uio.no/handle/10852/51569

Og her er lenken til doktoravhandlingen: https://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2021/hansen-avhandling.pdf

Dessverre er det slik at de fleste oppgaver og avhandlinger nå skrives på engelsk, slik at de kan nå et bredere publikum enn bare det norske, og for å fylle tellekantkravet. Så også begge Hansens. Det er synd, men selv om doktoravhandlingen er vel lang for den allment interesserte tolk (204 sider), er den godt skrevet, lettlest og innholdet er forståelig for de fleste med et brukbart engelsk. Her er det faktisk ganske mye matnyttig, og det er å håpe et både Hansen, og de andre forfatterne av avhandlinger Rettstolken kommer til å omtale, også utgir en kortere og mer tilgjengelig versjon på norsk, myntet på norske tolker og tolkebrukere. Rettstolken har fått lov til å gjengi det norske sammendraget, som faktisk er mer kronglete lesning enn selve oppgaven:

Sammendrag
Avhandlinga utforsker video-mediert tolking som interaksjonell samhandling. Tre artikler bruker samtaleanalyse til å utforske videoopptak av sykehussamtaler med video-mediert tolking. Den siste artikkelen bruker diskursanalyse for å utforske intervjuer og offentlige dokumenter.
Ved bruk av multimodal samtaleanalyse utforsker den første artikkelen hvordan tolk og helsepersonell forhandler om midlertidige opphold i helsepersonells lengre turer for at tolken skal komme til for å tolke. Den andre utforsker tolkers uttrykk for problemer med å høre eller å forstå i det video-medierte rommet. Den tredje viser hvordan deltakerne bruker mediets visuelle affordanse i utførelsen av tolking. Avhandlinga viser hvordan tolking er en interaksjonell aktivitet som organiseres av deltakere i og gjennom samhandlingen. Deltakerne har ulik tilgang til språklig innhold, ulik tilgang til den visuelle økologien og forskjellig bakgrunnskunnskap. Trekk ved det video-medierte rommet som forsinkelse og redusert visuell tilgang, kan begrense ressursene deltakerne har til rådighet for å få til interaksjonen, som pre-begynnelsessignaler og gester. Deltakere kan løse noen av utfordringene ved å tilpasse handlingene til situasjonen, for eksempel kan helsepersonell skape foreløpige opphold i sine lengre taleturer slik at tolken kommer til for å tolke, og ved å tilpasse det interaksjonelle rommet til aktivitetene de skal utføre.
Den diskursanalytiske artikkelen drøfter sammenlikningen av video-mediert tolking med telefon- og fremmøtetolking i offentlige dokumenter og i intervjuer med tolker og helsepersonell. Ved å sammenligne skjermtolking med telefon- og fremmøtetolking konstruerer offentlige dokumenter et argument for økt bruk av videoteknologi til tolking. Mens dokumentene i liten grad forholder seg til hvordan interaksjonen i slike samtaler utfolder seg, viser praktikeres fortellinger om skjermtolkede samtaler hvordan teknologien er av betydning for utførelsen av arbeidet deres. Kombinasjonen av analysemetodene viser hvordan teknologien som arbeidsplass ikke bare er et spørsmål om effektiv tjenesteleveranse, men endrer ressursene deltakere har til rådighet for å etablere forståelse.

Hvordan be om unnskyld uten å gjøre det

De fleste har vel fått med seg Boris Johnsons patetiske forsøk på å bortforklare og unnskylde rundt 13 drikkefester før jul, mens hele Storbritannia satt i lock-down og Dronningen måtte gå alene i Prins Phillips begravelse.

Hvis ikke, nyt dette klippet:

Men hvordan ber man egentlig om unnskyld uten å innrømme at man har gjort noe galt?

Mange husker kanskje daværende LO-leder Gerd-Liv Valla (hun som måtte gå av i 2007 etter trakassering av medarbeidere, men millionpensjon uten arbeidsoppgaver i nesten 10 år før hun ble pensjonist.

Hun satte malen for alle senere politikere: – Jeg er lei meg hvis du føler det slik. Altså ikke for at jeg fikk deg til å føle slik, eller for at jeg gjorde noe kritikkverdig, men for at du ikke håndterer det bedre.

Johnson trenger ikke opplæring, han er en notorisk løgner og unnasluntrer. Her er triksene for den som vil lære til eget bruk, eller til å gjennomskue andre, eller til å merke seg forskjellen på ekte og falsk unnskyldning i retten, slik at den tolkes akkurat slik den er ment.

Her er huskereglene:

Unnskyldningen er betinget

Jeg er lei meg dersom… Det første bredt kommenterte eksempelet var Justin Timberlake i 2004 da Janet Jacksons kjolestopp «røk» og brystet hennes ble vist en brøkdel av et sekund på TV verden over: – Jeg er lei meg dersom noen ble støtt, sa Timberlake og flirte.

Boris bruker dette trikset for alt det er verdt.

Vær utydelig om hva du ber om unnskyldning for

– Jeg er lei for at min oppførsel har opprørt folk, sa Boris’ utenriksminister Priti Patel etter at en intern granskning viste at hun hadde mobbet ansatte i sitt departement. Her er ingen spesifikasjon av «oppførsel», og Patel er også egentlig bare lei seg for at folk reagerer på hennes oppførsel, det er ingen innrømmelse av noe som helst her.

Borsi var litt sluere: – Jeg trodde implisitt at dette var et «work event», sa han om flere av hageselskapene der folk ble bedt om å ta med drikkevarer selv, og en av de ansatte trillet en hel koffert full av flasker inn på plenen.

Det er sannelig ikke godt å si hva å tro noe implisitt betyr, og under alle omstendigheter er det bedre å fremstille det som om man gjorde en feilvurdering (merk, dette er politikerspråk, de gjør aldri noe dumt), enn at man bevisst brøt reglene.

– Min eneste feil er at jeg er altfor snill.

Dette er en avart av «vær utydelig-regelen», men som fremhever talerens gode hensikter og omtanke for andre.

Boris igjen, etter at en av de første festene ble kjent i pressen, den med trillekofferten: – I ettertid ser jeg at jeg skulle ha sendt alle inn (på kontorene) igjen. Jeg burde ha funnet en annen måte å takke dem på.

Huffda, da ville jo Boris vært en party-pooper, og en utakknemlig ssjef i tillegg. Klart han ikke er det!

Bruk passiv: Det ble gjort feil

George Orwell var en skarp kritiker av bruken av passiv (les 1984 en gang til, den er skremmende fremsynt!)

Helseforetakene og sykehusene er eksperter på dette – det heter aldri at VI gjorde feil men DET BLE gjort feil. Det sa Ronald Reagan også da det ble oppdaget at han hadde tilbudt Iran våpen for å få frigitt amerikanske gisler i Libanon og inntektene fra salget ble brukt til å skaffe våpen til Cotras i Nicaragua, som kjempet mot sandinistregjeringen på 80-tallet.

– Mistakes were made, sa han.

Mistakes Were Made (But Not by Me) (May 7, 2007 edition) | Open Library

Norske politikere liker heller ikke å innrømme feil. I august 2009 spurte NRK en rekke politikere om de hadde tatt feil noen gang. Sitater fra NRKs hjemmeside nedenfor:

– Nei, har jeg tatt feil? Nei, det tror jeg nesten ikke. Det sier Ketil Solvik Olsen fra Fremstkrittspartiet på spørsmålet om han noen gang har tatt feil i politikken.

Hallgeir Langeland fra SV mener det har skjedd i noen debatter, men kommer ikke på når.

– Feil tar vi hele tiden. Jeg er ikke bedre enn andre, men jeg klarer ikke å si når jeg sist tok feil, sier Eirind Sund fra Arbeiderpartiet.

– Oi, det var et vanskelig spørsmål. Jeg har ingen klar formening om nå jeg tok feil, sier Bent Høie fra Høyre.

Ketil Solvik Olsen fra Fremskrittspartiet, Hallgeir Langeland fra SV, Eirin Sund fra Arbeiderpartiet og Bent Høie fra Høyre har det felles på tvers av partigrensene. Egne feil er og blir et fremmedord i den politiske debatten.

Men Boris er en gammel ringrev og har raffinert denne måten å ikke be om unnskyldning på, med talemåter vi kjenner igjen fra norsk politikk også: Jeg har lært.

Back to Boris: – Jeg har lært nok til å vit at det var ting som vi ganske ikke fikk til og det må jeg ta ansvaret for.»

Eller, man kan prøve seg med Støres favoritt: Vi lytter og lærer.

Jeg vil gjerne be om unnskyldning

Når man sier jeg ber om unnskyldning, så er det det utsagn som lingvister kaller et performativt verb, dvs et verb som i seg selv er del av handlingen, i likhet med jeg lover, jeg anbefaler.

Men Boris ber ikke om unnskyldning, han vil gjerne, men så gjør han det altså ikke. Jeg kan like gjerne si at jeg vil gjerne slutte å banke deg opp hver gang jeg drikker for mye, men det betyr ikke at jeg kommer til å gjøre det.

Så tvil om det er noe å be om unnskyldning for i det hele tatt

Back to Boris, nå i original spårkdrakt:

– I should have recognised that even if it could be said technically to fall within the guidance, there are millions and millions of people who simply would not see it that way, people who have suffered terribly, people who were forbidden from meeting loved ones at all inside or outside, and to them and to this house I offer my heartfelt apologies.

Bedre kan det ikke gjøres!

The Heartfelt Apologies - Home | Facebook

Publisert 06.02.2022

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s