I lys av at tolkeloven skal tre i kraft 1. januar 2022, har Rettstolken stilt spørsmål til OsloMet og Nokut om innføring av skikkethetskrav for tolker. Mobbing i tolkemiljøet i Oslo viser at det er høyst nødvendig og på overtid at et slikt krav innføres, på linje med andre profesjonsutdanninger.
Krav om skikkethet i høyere utdanning er hjemlet i en forskrift som sist ble endret i 2019. Der defineres begrepet og formålet slik:
§ 2.Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Tegnspråktolker er underlagt et skikkethetskrav, men ikke språktolker. Hvorfor? OsloMet ønsket ikke skikkethetskrav da studiet ble opprettet – det ville bli for vanskelig å vurdere!
Dette sier vel mer om skikketheten til de som den gang definerte tolkeutdanningen og hadde en avgjørende hånd med på rattet i forarbeidene til tolkeloven, enn om behovet for et skikkethetskrav for profesjonen.
Nokut omtaler skikkethetskravet i profesjonsutdanninger slik på hjemmesiden sin slik:
Å være skikket betyr å være faglig og personlig egnet til å fungere i en bestemt rolle eller et yrke. Skikkethet er ikke noe en person har eller ikke har, men noe hen kan utvikle over tid, for eksempel gjennom studiet. For å beskytte helse, sikkerhet og rettigheter til barn, pasienter, brukere og andre, er det egne regler om skikkethetsvurdering for fagskolestudenter.
Rettstolken spurte Nokut om de hadde planer om å innføre et slikt krav for språktolker, eller om de kunne pålegge OsloMet å innføre skikkethetskrav, men det viste seg å være feil adressat.
Nokut svarer at tegnspråktolker er ble innlemmet i ordningen i 2016, og at OsloMet ikke egenhendig kan innføre krav om skikkethet, det er det Kunnskapsdepartementet som må gjøre.
Pussig nok har Nokut unntatt både mitt brev og deres svar fra offentlighet – det har jeg bedt dem om å oppheve.
Så er det slik at departementet høyst sannsynlig ikke vil innføre et slikt krav om det ikke blir etterspurt av den utdanningsinstitusjonen som har fått det overordnede ansvaret for tolkeutdanningen, nemlig OsloMet, og som forsøkte å få enerådende makt over hele feltet. I utkastet til tolkeloven, som osloMet hadde en avgjørende innflytelse på, sto det nemlig at «OsloMet (skal) etter forslaget til § 17 sjette ledd kunne gi retningslinjer om statsautorisasjon, herunder gjennomføring av prøven.»
Kunnskapsdepartementet satte foten ned for OsloMets forsøk på å tilrane seg en myndighet som tilligger Stortinget og departementene. Departementet skrev: «Vi minner om at dersom det er aktuelt å gi regler som oppfyller forskriftsdefinisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c jf. bokstav a, må disse gis i forskrifts form.»
OsloMet har ikke ønsket at det innføres skikkethetskrav – ønsker de det nå?
I mellomtiden har Rettstolken fått svar fra IMDi, fagmyndighet for språktolking og ansvarlig for tolkeregisteret og oppføring i dette, det vil si for tolkers reelle adgang til en stor del av arbeidsmarkedet. IMDi har ansatt nye krefter i forbindelse med implementeringen av tolkeloven, som ligger innenfor deres ansvarsområde.
Spørsmålene til Imdi var:
Spørsmålene nedenfor er ikke ment som spørsmål for et bestemt svar på hvert enkelt, men for å få en oversikt over hvordan IMDitenker ifbm implementeringen av loven, utfordringer den medfører, og det som etter min og manges mening, er åpenbare mangler ved loven, og som vi alle håper kan bøtes på gjennom forskriftene og nytt etisk regelverk.
Hvilket ansvar har Imdi ved implementeringen av tolkeloven?
Hvordan skal den implementeres?
Hvilke utfordringer ser IMDi med implementeringen?
Hvilke ekstra ressurser har det medført at Imdi har knyttet til seg?
Loven er avhengig av at det etiske regelverket kan håndheves, men det har en vesentlig mangel i at det ikke inneholder noen krav til skikkethet, eller høvisk atferd, slik andre profesjonsregelverk har, jfr. Sak med Line Valen /Hanne Mørk i 2020, og Valen/Alexandra Therese Solaas i 2021. Hvordan tenkes dette løs – uten å gå inn på disse sakene spesielt?
Det finnes ingen sanksjonsmulighet for overtredelse av det etiske regelverket i dag, med mindre man ikke fyller kravene til oppføring i registeret, eller blir straffedømt, dvs bryter taushetsplikten. Andre profesjonsutdanninger har langt mer detaljerte og profesjonelle etiske retningslinjer enn de som ligger til tolkeloven, hva ser imdi for seg at de utfyllende forskriftene skal inneholde?
Tolking er åpenbart et yrke der tolken kan påvirke andres helse, sikkerhet og rettigheter. I og med at en tolk kan oppføres i NTREG uten å ha profesjonsutdanningen og OsloMet heller ikke har innført slikt krav i sin utdanning/kurs, men tolken i praksis må stå i NTREG for å få oppdrag i det offentlige, er det logiske stedet å innføre et slikt krav i NTREG/Imdi.
Hva slags vurderinger gjør man om krav til skikkethet for oppføring i tolkeregisteret,, jfr. Nokuts definisjon av yrker der egnethet er et krav?
Her er Imdis svar, in extenso:
Hovedformålet med loven er å tydeliggjøre offentlige organers ansvar for å bruke tolk, og bidra til en kvalitetsreform på tolkefeltet. IMDi skal
- styrke kommunenes, sektormyndighetenes, tilsynsmyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på tolkefeltet.
- bidra til utvikling av organisatoriske rammer og god praksis som sikrer forsvarlig tolking innenfor offentlig tjenesteyting, som å bidra til at offentlig sektor får tilgang på nok kvalifiserte tolker i aktuelle språk.
- samarbeide med utdanningsinstitusjonene om å øke kapasiteten ved kvalifiseringsordningene for tolker og rekruttere flere tolker til Nasjonalt tolkeregister.
IMDi har i løpet av 2021 ansatt nye medarbeidere i tolkeavdelingen. Disse skal blant annet arbeide med IMDis oppgaver på tolkefeltet:
- Nasjonalt tolkeregister, som utvikling, forvaltning, søknadsbehandling og klagebehandling, og utstede bevillinger til statsautoriserte tolker
- Kvalifisering av tolker, som samarbeid med og tilskudd til OsloMet og andre utdanningsinstitusjoner om tolkeutdanning, språktesting og autorisasjonsprøver til tolker
- Kartlegging, analyse og statistikk av behov og bruk av tolketjenester, og indikatorer for tolkeloven
- Kunnskapsutvikling, formidling, bevisstgjøring og pådriverarbeid med det formål å bidra til bedre kvalitet i tolketjenesten i offentlig sektor
- Informasjon og veiledning om skjermtolking, og bestilling og bruk av kvalifisert tolk
§ 19 i tolkeloven gjelder varsling om brudd på krav til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet. Det er IMDi som skal vurdere varsler som gjelder tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister. Vi arbeider med retningslinjer for dette, og vi skal også utnevne et partssammensatt råd.
Dersom en tolk som er oppført i Nasjonalt tolkeregister ikke overholder kravene etter tolkelovens §§ 14, 15 og 16, kan IMDI gi tolken en skriftlig og begrunnet advarsel. Dette kommer fram i tolkeloven § 21. Dersom tolken har mottatt minst tre advarsler de siste fem årene, eller dersom det foreligger vesentlige brudd på kravene etter §§ 14, 15 og 16, kan vi utestenge tolken fra registeret for en begrenset periode eller for alltid. Tolken kan utestenges midlertidig i den tiden det tar å behandle saken. Se også side 101 i selve lovforslaget om klagenemd (regjeringen.no).
Når det gjelder manglende sanksjonsmulighet mot tolker som ikke står oppført i Nasjonalt tolkeregister, viser vi til lovforslaget (side 81(7.2.4.1)).
«Enkelte høringsinstanser mener at IMDi også bør kunne vurdere varsler om tolker som ikke er oppført i tolkeregisteret. Departementet har forståelse for dette. Kravene til tolkens yrkesutøvelse etter tolkeloven §§ 14, 15 og 16 gjelder generelt for tolker som utfører tolkeoppdrag. Imidlertid er ikke tolk, i motsetning til statsautorisert tolk, en beskyttet yrkestittel, og det er heller ikke et krav om å være oppført i Nasjonalt tolkeregister for å arbeide som tolk. Departementet vurderer at det dermed ikke vil la seg gjøre å følge opp varsler som retter seg mot tolker som ikke er statsautorisert eller oppført i Nasjonalt tolkeregister.
I høringen foreslo departementet at det i tolkeloven ble gitt en formell mulighet til å varsle om alle tolker, men at reaksjonsmulighetene ble begrenset til statsautoriserte tolker og tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister. Departementet foreslår å gå videre med dette forslaget. At adgangen til å varsle ikke begrenses til å gjelde statsautoriserte tolker og tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, er hensiktsmessig fordi den som varsler ikke nødvendigvis vet om tolken er statsautorisert eller oppført i registeret. Dersom IMDi mottar varsel om en tolk som ikke er statsautorisert eller oppført i registeret, har IMDi imidlertid ingen reaksjonsmuligheter overfor tolken. Det er viktig at offentlige organer er klar over dette og at situasjonen kan unngås ved å bruke tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister.»
Spørsmål om dette må rettes til Arbeids- og sosialdepartementet
Tja, dette beskriver status quo, ikke om IMDi tenker å gjøre noe med det etiske regelverket og dets åpenbare mangler, eller noen konkretisering av hva bidra til utvikling av organisatoriske rammer og god praksis som sikrer forsvarlig tolking innenfor offentlig tjenesteyting, betyr, som jo er kjernen i Rettstolkens spørsmål. Svaret er spesielt ullent i lys av at det skal være en dispensasjonsordning fra kravet om «kvalifisert tolk» frem til 2026, og fordi flere instanser har tatt til orde for at IMDi må komme på banen lenge før det.
Dette er det min salige mor ville kalt meglerpreik…
Rettstolken sender nå spørsmålene videre til OsloMet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids-og sosialdepartementet. Som det sto i ukebladene før i tiden: Forts. følger.
Tolkens dag – OsloMet
Uffda, innledningen til dette seminaret er noe av det pinligste jeg har sett på lenge, like pinlig som da IMDi lanserte det nye tolkeregisteret. I begge tilfelle fikk vi en velmenende innleder som behandler tilskuerne som om de var på barneteater, med banale selvfølgeligheter, overtydelig uttale og kroppsspråk. Kudos til tegnspråktolken som var langt mer seriøs enn innlederen!
Hør bare:
Velkommen til tolkens dag! Og i dag er det særdeles gledelig å se så mange som kommer og så mange som sitter der – og ser hvordan vi kommer frem gjennom strømming!
WOW, som barnebarnet sier – det er jo ingen av oss som har tolket «gjennom strømming» de to siste årene….
I år skal vi ha spesielt fokus på én ting – og det er (kunstpause) at tolkene har fått lov! (Understrekes med to nikk og tilfreds smil. Please laugh).
Eh, nei, en lov.. (Stemmen opp i fistel) Vi har fått en lov! En tolkelov!
Heldigvis ble det bedre etterhvert, men spesielt opplysende var seminaret ikke. Det som skulle være det «spesielle fokuset», ble først tatt opp etter en knapp time, og da var det redusert til et «innslag», med statssekretæren i Kunnskapsdepartementet, som i grunnen bare sa det vi allerede vet.
Da spørsmålet om dispensasjon fra kravet om bruk av kvalifisert tolk kom opp, var det mange som pekte på IMDi som ansvarlig for å bruke tiden til å trappe opp utdanningen og gi loven reelt innhold. Men da hadde IMDi forlatt salen.
Advokater til streik: Salærforskriften fører til reell lønnsnedgang for advokater og tolker – og opptak av straffesaker skrinlegges
Advokatforeningen vil ha forhandlingsrett om rettshjelpssatsen, å få en rettshjelpssats som er bærekraftig, og å reversere halveringen av reisesalæret, en ordning som rammer spesielt hardt i distriktene.
Foran årets budsjett krevde Advokatforeningen et løft i salæret på 475 kroner, fra 1085 til 1560 kroner, noe som ville ha utgjort det foreningen mener er en bærekraftig sats. Dette ville tolkene også nyte godt av, siden vi er et slags vedheng til advokatene i salærforskriften.
Foreningen ba også om å få betalt ekstra når de blir innkalt for å bistå i avhør og lignende på kveldstid og i helger. I Danmark får advokater hundre prosent tillegg for kvelds- og nattejobbing.
Men resultatet ble null: Det er ikke foreslått en eneste krone i økning i budsjettet for 2022.
Advokatforeningen har tre krav: forhandlingsrett, økt salærsats, og reversering av halveringen av reisesalæret. Blir disse ikke innfridd, blir det streik mandag 8. november
Norge svikter rettssikkerheten ved å ikke ha lyd- og bildeopptak av rettsaker – det er en skam!
– Vi er svært overrasket og skuffet over at forslaget til statsbudsjett for 2022 ikke prioriterer midler til lyd- og bildeopptak av rettssaker. Manglende dokumentasjon av det som forklares av vitner og parter i tingrettene er en alvorlig svakhet med vårt rettssystem, sier direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, i en pressemelding.
Siden 2016 har Domstoladministrasjonen hatt et prøveprosjekt gående, med opptak i utvalgte domstoler. Først gjaldt det kun Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett, men siden er det blitt utvidet til Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett. Nå utsettes prosjektet på ubestemt tid, men vi får kanskje i stedet gjenåpning av en rekke bittesmå domstoler – som er «nær folk flest». Bare det at folk flest ytterst sjelden er i retten…
Språkrådet arrangerer Språkdagen 9. november – på ein skjerm nær deg!
Når den nye språklova trer i kraft ved nyttår, får språkbrukarane i Noreg lovfesta rettar, og det offentlege får plikter. Kunnskapssektoren har eit stort ansvar for det norske språket. Språkvala verksemdene i sektoren gjer, har stor rekkevidde i samfunnet. Kva treng dei for å kunne oppfylle krava som lova stiller? Kva treng skulen for å kunne gje nynorskelevar like god undervising og dei same digitale moglegheitene som bokmålselevar får? Og kva rammer kan vere med på å sikre det norske fagspråket i akademia når forskingsmiljøa er internasjonale?
http://Meld deg på til sendinga her (bokmål). Meld deg på til sendinga her (nynorsk).
Rettstolken 