Gratis e-ordbøker og aviser, tolker og empati, seminar om tolkeloven, filmer og bøker om rettstolking og rettsdramaer

Det er gått nesten en måned siden siste blogg – sykdom og mye jobb har skylda. Men her kommer en godbit: på Deichmann kan du få tilgang til e-ordbøker gratis!

Flere av de offentlige bibliotekene har en lang rekke digitale tjenester som er unike i Europa, og til stor nytte for oss. Over 20 digitale ordbøker ligger gratis tilgjengelig for alle brukere som er registrert på Deichman.

Slik får du tilgang og kan se hvilke biblioteker som tilbyr denne tjenesten:

Logg deg inn på Min side [https://deichman.no/logg-inn] på deichman.no med ditt bibliotekkortnummer. Gå inn på «Digitale kilder». Scroll deg ned til Clarify for å registrere deg med brukernavn og passord og legg til koden som er oppgitt på Deichmans side: Deichbib16 – voilá!!! Der finner du lenke til innlogging og kode for oppretting av bruker. Takk til Ellen som sendte meg info!

Retten er satt – video av meddomssak

På DAs hjemmesider, domstol. no, er det mye nyttig informasjon, blant annet en norsk-engelsk ordliste. For kolleger som ikke har vært i retten før, og dem er det nok mange av, ettersom pandemien gjorde det umulig å gå inn i retten bare for å observere en sak, kan denne innføringen være nyttig: http://Retten er satt – del I og Retten er satt – del II (ikke mulig å hoppe over annonsene, dessverre…)

Skal politiet vise empati i avhør? Skal tolken?

Politiforum er et blad jeg følger, det er gratis på http://www.politiforum.no. Siste utgave har en artikkel som like gjerne kunne vært skrevet for tolker. Kristina Kepinska Jacobsen har forsket på hvordan etterforskere håndterer den utfordrende balansegangen mellom å innhente pålitelig informasjon og etterleve kravet om objektivitet på den ene siden, og samtidig være ivaretakende og utvise empati når de avhører fornærmede personer på den andre. Datamaterialet er fra avhør av 20 ungdommer som var på Utøya.

Forskeren skriver:

«Politiet er forpliktet til å etterleve kravet om objektivitet i avhør. Samtidig anbefales det i politiets avhørsopplæring at etterforskeren utviser empati.

Ifølge Store norske leksikon beskrives empati slik: Innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner.

Dette er imidlertid bare en av et mangfold av definisjoner av empati. Blant fagfolk er det ikke enighet om hva empati innebærer. Blant annet er det uenighet om empati består av en kognitiv dimensjon, det vil si evnen til å forstå en annen, eller en affektiv dimensjon, altså en følelsesmessig reaksjon som vekkes ved at man gjenkjenner den andres følelser. Eller om empati består av begge dimensjoner.

Jeg mener det er flere grunner til at empatibegrepet ikke er egnet i en avhørssammenheng. Som nevnt finnes det utallige definisjoner, og begrepet anvendes hyppig i dagligtale og i mange profesjoner. Dette betyr at det ikke alltid er det samme vi mener når vi bruker ordet.

For det andre mener jeg at den affektive dimensjonen av begrepet er uforenelig med etterforskerrollen.

Videre viser resultatene i min avhandling at etterforskere kan gjøre mange ting for å ivareta den avhørte, som ikke nødvendigvis er uttrykk for empati og som ikke forutsetter den affektive dimensjonen.

Jeg foreslår derfor at empatibegrepet erstattes med å vise forståelse for avhørtes situasjon, og vise interesse for avhørte som person og for det avhørte har opplevd. Det avgjørende er videre om dette gjøres på en tilpasset måte.

Dette er imidlertid ingen enkel sak å praktisere, da det er kognitivt krevende både å ha fokus på saken og på avhørte som person. Dette forutsetter trygghet i rollen, og er derfor noe som i større grad må inngå i avhørsopplæringen og trenes på.»

Forskerens refleksjoner kan også anvendes på tolker: er affeksjon forenlig med tolkerollen?

Hvordan man viser empati varierer mellom kulturer og kjønn, men tolkens rolle skal alltid være tilbaketrukket og nøytral. Det kan være ekstra vanskelig dersom den berørte personen og tolken er fra samme kultur med tradisjon for å vise følelser – en palestiner og en japaner vil reagere med ulike ytre tegn på samme følelser, f. eks. sorg. Men uansett kultur, hører følelsesmessig involvering like lite hjemme i tolkesituasjonen som i avhøret. Profesjonell empati er et uttrykk som brukes i litteraturen, det innebærer en viss følelsesmessig avstand, slik at man kan analysere situasjonen og utføre oppdraget med full oppmerksomhet, samtidig som man prøver å forstå, respektere og, for tolkens del, til en viss grad speile den andres følelser. Klarer man ikke å holde denne avstanden, kan fokus lett flyttes fra formidlingen av budskapet til et forsøk på å kontrollere egne følelser og å trøste den andre.

Seminar om tolkeloven

På den internasjonale Tolkens dag arrangerte OsloMet et dagsseminar om den nye tolkeloven. Det var mye som ble borte på veien mellom prop’en og den endelige loven, og manglene i loven er omtalt tidligere på denne bloggen. Loven er så lite viktig at den knapt er omtalt noe sted, ikke engang i Advokatforeningens eget fagblad, Advokatbladet.

Seminaret ble strømmet og et redigert opptak skal legges ut i nærmeste fremtid. Rettstolken kommer til å kommentere og legge ut lenke.

Om å oversette «samvær» i barnesaker

Blant tolker er det ofte diskusjon om hvordan man skal oversette samvær i barnevernssaker. Høyesterett avsa 15. oktober 2020 dom – HR-2020-1967-A – som blant annet tok stilling til om barnevernloven § 4-19 gir hjemmel for å begrense telefon- og nettkontakt (sosiale medier mv.) mellom fosterbarnet og den biologiske familie (avsnitt 40-54). Myndighetene har etter § 4-19 andre og tredje ledd kompetanse til å regulere samværet mellom barnet og de biologiske foreldrene, samt andre som har hatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted.

«Uttalt at når loven regulerer «samvær», kan det i våre dager mer presist forstås som det å ha kontakt. Begrepet samvær må tolkes i lys av samfunnsutviklingen, hvor møter mellom mennesker i stadig større grad også skjer digitalt.«

På Lovdata ligger både barneloven og en del HR-dommer ute på norsk og engelsk. den nye barneloven omtaler samvær slik:

Kapittel 6. Samværsrett m.m.

§ 42.Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

I den engelske oversettelsen på Lovdata er dette gjengitt slik:

Chapter 6. Right of access, etc.

Section 42.The child’s right of access to the parents

The child has right of access to both parents even if they live apart. The parents have mutual responsibility for implementing the right of access.

Den europeiske menneskerettsdomstolen bruker konsekvent contact for samvær som generisk term, og visits eller contact sessions om fysisk samvær. Samværsrett oversettes med visiting rights eller contact rights. Uttrykk som far hadde samvær oversettes med the father visited.

I Iate (EUs terminologiske database) brukes både access, contact og visitation, men access er rangert med bare to stjerner – det anbefales ikke brukt. På britiske lovsider av nyere dato brukes stort sett contact om alle former for samvær, og samværsordning er child arrangements. En contact order er en kjennelse som pålegger omsorgspersonen å gi en navngitt person (forelder) samvær med barnet som fastsatt av retten, mens en residence order er en rettslig kjennelse om barnets faste bosted, og en staying order er en kjennelse om besøk. Britiske rett går nå mer og mer over til å bruke nøytrale termer som shared parenting orders og parenting arrangements. Det flytter også fokus vekk fra barnet og over på foreldrene. I lys av Høyesteretts refleksjoner over hva samvær innebærer og EMDs språkbruk, bør vi kanskje heretter heller bruke contact enn visitation/visit/access når vi snakker om samvær i barnesaker, selv om Lovdatas oversettelse bruker access. Lovdatas oversettelser er ikke offisielle.

Law Pod UK

Law Pod UK er en podcast som tar opp svært forskjellige juridiske emner og er nyttig og morsom både for å trene øret, vokabularet og for å øve på simultantolking. Slik presenterer de seg selv:

Law Pod covers developments across all aspects of civil and public law in the United Kingdom. It is brought to you by the barristers at 1 Crown Office Row with presenters Rosalind English and Emma-Louise Fenelon. More info on our highly recommended podcast on the UK Human Rights Blog.

Krim: The Last Trial

Dette rettsdramaet er skrevet av en amerikansk strafferettsadvokat og handler om en gammel advokats siste sak i retten som forsvarer for en gammel venn. Vennen er Nobelprisvinner i medisin og legemiddelfabrikant, og står anklaget for svindel, innsidehandel og drap. Finurlig plot og minneverdige hovedpersoner. Vanskelig å legge fra seg!

Kafkas Prosessen som film

Den tsjekkiske forfatteren Franz Kafka var jurist, og boka Prosessen (skrevet under 1. Verdenskrig) handler ikke bare om formløs, uidentifiserbar overmakt og maktmisbruk, men om hvordan folk motstandsløst lar seg undertrykke. Kafkas romanpersoner gjør det de pleier å gjøre – gå på jobb, begår lovbrudd, følger lovene – ikke fordi de tror at det de gjør vil gi dem et bedre liv, men fordi de er blitt fortalt at de skal gjøre det og vil gjerne at noen skal fortelle dem hva de skal gjøre. Hovedpersonen, byråkraten Josef K, blir anklaget, men vet ikke hva han blir anklaget for, han blir arrestert, men ikke fengslet, han blir avhørt, men ikke tvunget til å møte opp. Han protesterer mot systemet og prøver å finne ut hva han er anklaget for, men gir til slutt opp og aksepterer passivt den usynlige domstolens avgjørelse, som er at han dømmes til døden. Boka kan leses på mange måter, også som en kraftig forsvar av rettsstaten og av enkeltmenneskets plikt til å gjøre opprør og ikke bare følge ordre når ordren undergraver rettsstaten og demokratiet.

På en måte er Josef K speilbildet til nazisten Adolf Eichman, som organiserte deportasjonen av over 1,5 millioner jøder fra hele Europa til ghettoer og konsentrasjonsleire i tysk-okkuperte Polen. Han ble dømt til døden i Israel i 1961, og Den tyske filosofen Hannah Arendt fulgte rettssaken. Hun er regnet som en av de viktigste politiske tenkerne i det 20. århundret. Eichmans forsvar var at han bare fulgte ordre og Arendt mente at Eichmanns ondskap under krigen egentlig ikke bestod av grunnleggende ødeleggelseslyst eller sadisme, og at han derfor ikke var et monster på den måten hun hadde forventet. Han hadde ingenting spesielt mot jøder. Problemet med Eichmann var at så lenge statsmakten, lovverket og gjeldende normer dikterte hva han skulle gjøre, syntes han selv at han, i praksis, ikke hadde noen personlig plikt til å ta ansvar for eller tenke over konsekvensene av hva han gjorde. Prosessen og Ondskapens banalitet er begge skrevet i skyggen av verdenskriger, med 50 års mellomrom, og Josef K og Eichman er en slags siamesiske tvillinger.

I boka Prosessen er det en parabel som i den norske utgaven heter Foran Loven, der en bonde forsøker å slippe inn i lovverket, men dørvokteren nekter å slippe ham inn. Bonden settere seg foran porten og venter på å bli sluppet inn. Han bestikker dørvokteren med jevne mellomrom, til han til slutt er blitt gammel og syk og ikke har noen penger igjen. På dødsleiet samler han alle sine gjenværende krefter og stiller vokteren et siste spørsmål.  

”Alle forsøker å følge loven, sier mannen, hva kommer det da av ingen andre enn jeg har forsøkt å slippe inn? Dørvokteren skjønner at det snart er slutt, og for å kunne nå hans svinnende hørsel brøler han: Ingen andre kunne komme inn her, for denne porten var bare bestemt for deg. Jeg går nå bort og lukker den.”

Filmen The Trial er fra 1962, med Orson Welles som regissør og i rollen som Josef Ks passive advokat, og Anthony Perkins som Josef K . En perle.

Publisert 01.10.2021