Den internasjonale tolkeorganisasjonen AIIC har siden 2009 samlet inn penger og, i samarbeid med en rekke andre organisasjoner, lobbet FN og nasjonale regjeringer og startet en underskriftskampanje for å få tolker og oversettere beskyttet av en internasjonal konvensjon, på lik linje med journalister.

Verden kan ikke fungere uten oversettere og tolker. Vi bidrar til at samfunnet er informert om viktige begivenheter ved at vi tolker for journalister, vi bidrar til å gjøre verden trygg ved å oversette meldinger og samtaler om potensielle terrorangrep, vi bistår humanitære organisasjoner med å få nødhjelp til krigs- og katastroferammede, vi gjør det mulig for militære styrker å kommunisere med hverandre, vi er et uunnværlig ledd i kjeden av rettssikkerhetsgarantier i domstolene, vi bidrar i nasjonale freds- og forsoningsprosesser, vi holder fredsforhandlinger i gang i en rekke internasjonale fora.

Men tolker utsettes for store farer. Tolker og oversettere som arbeider for militære styrker blir bortført, torturert og halshugget; tolker som arbeider i militærfengsler blir anklaget og straffeforfulgt som spioner; rettstolker mottar drapstrusler og oversettere blir fengslet for innholdet i tekstene de oversetter. Tusener av tolker og oversettere risikerer helse, liv og frihet når de ikke gjør annet enn jobben sin.

Per i dag er tolker og oversettere ikke særskilt beskyttet av internasjonale konvensjoner. Som yrkesgruppe faller vi mellom alle stoler. Journalister er dekket av Genevekonvensjonene – det er ikke vi. Dette må vi bidra til å endre. En FN-resolusjon kan være et første skritt på veien til å sikre vår yrkesutøvelse under folkeretten og ville gi FNs medlemsstater myndighet til å etterforske og straffe forbrytelser mot oss.

Talibans maktovertakelse i Afghanistan og situasjonen til de lokale tolkene som har bistått også norsk militært personell der, krever at også vi tar stilling til våre kollegers skjebne.

I 2012 utga AIIC har også, sammen med organisasjonene Red T og FIT) en Field Guide, som inneholder prinsippene for tolkenes rettigheter, plikter og yrkesetikk, for å bidra til gode arbeidsforhold mellom tolkene og deres arbeidsgivere i konfliktområder. Field guiden finnes også på følgende språk: versions: ARA, BEL, DEU, DUT, ELL, FAS, FIN, HEB, ITA, NOR, PUS, RUS, SPA, SWE, TUR & ZHO)

Her er lenken til underskriftskampanjen: https://www.change.org/p/urge-the-un-to-protect-translators-and-interpreters-worldwide

Gi de afghanske tolkene som har bistått Nato opphold!

USA, Norge og andre NATO-land har vært militært til stede i Afghanistan i 20 år. Norges første bidrag til Afghanistan kom i slutten av 2001 gjennom Operation Enduring Freedom. Bidraget besto av spesialstyrker, mineryddere og spesialister på eksplosiver. ISAF ble etablert i desember 2001. Afghanistan-oppdraget er et av de største, mest omfattende og mest langvarige internasjonale oppdragene Norge har deltatt i etter andre verdenskrig. Mellom 2001 og frem til 2021 tjenestegjorde rundt 9200 norske soldater i landet. Da styrkenes tilstedeværelse skulle fases ut i løpet av 2021, tok den islamistiske organisasjonen Taliban makten på rekordtid, med påfølgende kaos og evakuering av internasjonale styrker og sivile. De fleste koalisjonslandene har iverksatt tiltak for å få utsatte tolker ut av landet og legge til rette for at de kan søke om asyl.

USA

Om lag 20.000 afghanere som jobbet som tolker for USA i krigen i Afghanistan, ber om asyl, opplyser Det hvite hus. I slutten av måneden var 4000 innvilget opphold, men evakueringen er vanskelig, for de må selv komme seg til Kabul.

Evakuering av tolkene og deres familier skulle etter planen starte i august, og ifølge et estimat kan omtrent 100.000 bli hentet til USA, meldte NTB i midten av juli.

Storbritannia

Boris Johnson har ikke løftet en finger for å trygge tolkene som bisto de britiske styrkene. Hans utenriksminister valgte å fortsette ferien sin på Kreta og er blitt skarpt kritisert for ikke å ha ringt sin afghanske motpart om tolkenes sikkerhet, slik de andre utenriksministrene har gjort.

Frankrike

Frankrike begynte evakueringen av franske borgere og lokalt ansatte den 17. august, En organisasjon som representerer personer som har tolket for de franske styrkene, har satt opp en liste over 170 afghanske tolker som den 20. august fortsatt ikke var evakuert.

Danmark

Selv om det danske forsvaret deltok i Naros operasjoner i Afghanistan frem til juni i år, har ikke danskene hatt egne lokalt ansatte tolker siden 2015. Likevel gir Danmark, i motsetning til Norge, alle tidligere afghanske tolker og lokalt ansatte mulighet til å søke om asyl.

For å sikre at alle søknader som kommer inn blir behandlet raskt, er det besluttet å øke antallet saksbehandlere som skal behandle søknadene.

Alle tolker og annet lokalt personell som har vært ansatt i det danske forsvaret, er omfattet av den såkalte tolkeavtalen, en avtale mellom partier i Folketinget om behandlingen av tolker og andre afghanere som jobbet for det danske forsvaret. Avtalen gjelder ut 2021. (Kilde: Forvarets forum).

Norge

Arbeidet med overføring av lokalt ansatte tolker startet allerede i 2012. Det var Forsvaret/FD som formelt fremmet søknadene for lokalt ansatte tolker.

I 2013 søkte 106 lokalt ansatte om asyl, 21 søknader ble innvilget. Alle disse var tolker. Ikke alle tolkene som søkte, fikk asyl. Flere av de norsktilsatte tolkene som arbeidet for norske spesialstyrker i Afghanistan, hadde ekstreme og ytterliggående holdninger. I en hemmelig forsvarsrapport fra 2013 ble tolkene karakterisert som en sikkerhetsrisiko. Dette var årsaken til at de aldri fikk opphold eller asyl i Norge.

Dette kan høres brutalt ut, men det har allerede vært pådømmelser i saker mot falske asylsøkere for spionasje. PST har i flere år pekt på faren for flyktningespionasje som en sikkerhetstrussel mot Norge, senest i fjor. PST skriver i sin åpne trusselvurdering fra 2020:

«Trusler, frihetsberøvelse og likvidasjoner av politisk opposisjonelle som har flyktet fra hjemlandet, er metoder som flere staters etterretningstjenester benytter seg av. Flyktningspionasje er en forutsetning for å kunne bruke slike metoder. Hovedintensjonen er å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon. I 2020 vil utenlandske etterretningstjenester kartlegge ulike personer og grupper i Norge og i ytterste konsekvens utgjøre en trussel mot enkeltpersoners liv og helse.»

Det er derfor viktig at også kamptolker, som i prinsippet burde ha rett til opphold, blir vurdert etter sikkerhetskriterier.

I 2015 fikk 26 tolker som jobbet for norske styrker i Afghanistan, opphold i Norge. Samme år kom det en instruks som gjorde det mulig for tolker som hadde jobbet for norske styrker etter 2006, å fremme en søknad om opphold i Norge. De som fikk innvilget opphold skulle overføres til Norge på kvoten for overføringsflyktninger.

I 2017 gav Justis- og beredskapsdepartementet ut en ny instruks som erstattet den gamle. Den gjorde det mulig for tolker som hadde jobbet for norske styrker i Afghanistan fra 2015 og utover å søke asyl i Norge.

En ny instruks fra 2021 legger opp til at lokalt ansatte afghanere som hadde pågående kontrakter i det utenlandske styrker trakk seg ut tidligere i år, kan søke om asyl i Norge.

I dag er det instruksene fra 2017 og 2021 som er gyldige. Det vil si at personer som har avsluttet sitt arbeid for norske styrker før 2015, ikke har mulighet til å søke om opphold. (Kilde: Aftenposten, Justis– og beredskapsdepartementet)

De afghanske kamptolkene i de norske styrkene fikk et ansikt da Quais Wahidi utga boken Tolken, ført i pennen av Simen Sætrer. De er en afghansk tolks beretning «fra innsiden av det norske militære engasjementet i Afghanistan», som det står på vaskeseddelen. Boka har lite eller ingenting om tolking, om kamptolkers etiske dilemmaer, praktiske hindringer eller annet som direkte er relatert til hans arbeid som tolk, men den er likevel interessant lesning.

Publisert 20.08.2021