Sametingets anbud på tolking, PU og reisekostnader, litt meglerpreik, film- og boktips, og nettseminarer om polititolking

Sametinget i Karasjok er Norges eneste organ med fast tolking mellom fire språk: norsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk

Sametinget er et politisk redskap som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket. Det møter fire ganger i året i ca to uker. Mesteparten av tolkingen foregår simultant, i hovedsak mellom norsk og nordsamisk, og med relé fra norsk mellom nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Noen av tolkene har også finsk.

Det er vanskelig å finne kvalifiserte tolker til alle kombinasjonene, så i den lulesamiske og den sørsamiske kabinen er det ofte bare én tolk. Disse er mindre språk og det er heller ikke så ofte de snakkes fra talerstolen som nordsamisk.

Sametinget har tradisjonelt hyret inn sine tolker individuelt ved anbud. I år har en av dem levert og fått aksept på et bud for 10-11 tolker på norsk, nordsamisk og sørsamisk. Anbudet er for to år, men kan forlenges med ett år av gangen. Lulesamisk er fortsatt ikke avgjort. Individuelle tolker har også fått kontrakt utenom dette anbudet. Tolkene bor forskjellige steder i landet og reiser til Karasjok når Sametinget møtes.

Tolkesatsene har ligget tett opp til salærforskriftens satser, pluss reise- og oppholdskostnader etter Statens reiseregulativ. Både salær og reisegodtgjørelse avtales individuelt i anbudskontrakten.

Noen av tolkene i anbudet har grunnkurs i tolking i offentlig sektor, andre har eldre tolkeutdanning. En av tolkene er statsautorisert i nordsamisk.

Tolkene lager sine egne glossarer på grunnlag av sakspapirene. Det finnes ingen standardisert termliste spesielt for Sametinget, selv om Sametinget har en egen språkavdeling som bistår tolkene. Det finnes imidlertid mange ressurser på juridisk terminologi på nettet, både rene glossarer og uttrykk i kontekst. Her er lenkene:

Samisk digital ordbok: http://satni.org/

Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø, har en database med ordbøker og et maskinoversettelsesprogram mellom nordsamisk, norsk og finsk: https://giellatekno.uit.no/index.nob.htmlhttps://dicts.uit.no/smedicts.nob.html

I tillegg tilbyr senterets forkningsgruppe Divvun gratis, nettbaserte ordbøker/oversettelsesprogram mellom åtte samiske språk og 15 andre urfolksspråk, pluss engelsk. Her er lenken: https://dicts.uit.no/index.eng.html

sátni.org, Sametinget og Divvun har en termliste på 10000 ordpar, mellom nordsamisk, norsk, finsk og svensk: Nordsamisk ⇔ norsk/finsk/svensk 

Tana samiske språksenter har lenker til to juridiske glossarer på sine hjemmesider, ett med termer og et med uttrykk og termer i kontekst (den midterste lenken på siden fungerer ikke): https://segdeatnu.no/prosjektledelse-tss/

Statsautorisasjon på samisk

Samisk er nylig blitt del av autorisasjonsordningen og NTREG, men foreløpig finnes det i registeret bare 10 tolker med nordsamisk, hvorav 9 med grunnemne og tre med statsautorisasjon, men bare én tolk med sørsamisk (D). Lulesamisk er ikke med som språk i det hele tatt – ingen tolker er registrert.

Grunnkurset i tolking i offentlig sektor i nordsamisk har vært tilbudt tre ganger ved OsloMet. Sørsamisk ble tilbudt første gang i 2018, men til lulesamisk har det ikke vært søkere.

I forslaget til tolkeloven foreslo regjeringen at samisk og norsk skal være likeverdige språk, jf. sameloven § 1-5, og at tolkeloven skal gjelde for tolking mellom norsk og samiske språk. Dette ble fjernet i den endelige lovteksten.

Dette er en skam! Det fantes allerede på 70-tallet tolkekurs i samiske språk, og videre i nordsamisk på 90-tallet og i 2004/2007 ved Samisk høgskole i Kautokeino, men disse ble nedlagt da OsloMet begynte å tilby grunnkurset i tolking i 2008. Siden 2010 har det vært sporadisk snakk om å opprette en ny utdanning i Kautokeino, uten at det ser ut til å ha resultert i noe konkret. Planene er klare, men det mangler penger.

En undersøkelse om selvopplevd diskriminering blant samer i Norge viser at én av femten samiskspråklige respondenter ikke hadde fått tolk ved lege-/sykehusbesøk selv om de hadde bedt om det. Og én av tre samisktalende opplevde at helsepersonellet ikke snakket samisk, sto det i utredningen som kom i den første høringsrunden til i 2015. Etter loven har alle rett til å snakke samisk i retten, ikke bare i samiskspråklige områder, og retten skal skaffe tolk ved behov.

Det er et tankekors at fordi tolking bare ble ansett som en nødvendighet i kommunikasjonen mellom innvandrere/fremmedspråklige, la myndighetene av alle uegnede steder ansvaret for tolking i offentlig sektor til IMDi. Samisk blir derfor behandlet som et fremmedspråk, selv om Samelovens språkregler ble iverksatt i så langt tilbake som i 1992. Sameloven sier at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de er likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. 

Kabiner med skråtak

Sametinget ble bygget i 1989, så at man da bygget inn faste kabiner, var en stor nyvinning. Bygget er en arkitektonisk opplevelse som er reisen verdt. Formen på bygget der plenumssalen er, – det minner om en lavvo eller et hvalhode, gjør det svært vanskelig å få plass til tolkekabiner som tilfredsstiller dagens krav.

Tolkekabinene er virkelig ikke noe å misunne våre samiske kolleger. Selv om de har godt utsyn til salen, er de så trange at det bare er plass til én tolk om gangen, og man må gjennom den ytterste kabinen for å komme til den innerste. I tillegg har kabinene skråtak, så det kjennes fort klaustrofobisk. Kabinene er nå under oppgradering, men arkitekturen kan man ikke gjøre noe med, og det er bare å håpe at de ikke velger samme utstyr som DA (se blogg https://rettstolken.com/2020/11/22/pexip-blues-praktiske-tips-og-hvordan-fa-betalt/)

Hvem er same, og hvem har rett til tolking?

Det har i alle år pågått en diskusjon om hvem som har rett til å kalle seg same og stemme ved sametingsvalg, og om lovens krav gjenspeiler virkeligheten.

Reglene for Sametingets valgmanntall utelukker naturalisering av ikke-samer, uavhengig av om de identifiserer seg med den samiske kulturen, lærer seg samisk og på ethvert annet vis lar seg kulturelt integrere i den samiske nasjonen. Språkkravet i reglene tilsier at den den enkelte må ha (hatt) samisk som hjemmespråk, eller i det minste en av vedkommendes forfedre (foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre). Og med “hjemmespråk” menes det språk som ble snakket i hjemmet under oppvekst. Det hjelper altså ikke å lære seg samisk i voksen alder, eller kle seg i kofte.

I 2018 nedsatte Stortinget en kommisjon som skal granske fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner. Kommisjonen skal avgi rapport sommeren 2023. Kan språkkravet representere en hindring for de samene som ble hardest rammet av fornorskningspolitikken? Mange mistet språket, kulturtilhørigheten og i noen tilfeller måtte de også endre navnet sitt.

I 2019 begynte pressen å rapportere fra enkelthistoriene som strømmet inn til kommisjonen. Ruth Bech er fra en slik samisk familie. Hun forteller at fornorskningspolitikken har satt dype spor, som hun selv merker på kroppen den dag i dag. Et eksempel hun nevner er splittelse innad i den samiske befolkningen: .«Det gjør uendelig vondt mye av det som skjer nå: man kalles plastikksame, liksomsame og mobbes med jevne mellomrom. Ikke av nordmenn nå, men av samer som mener de er de ekte samene, fordi de slapp unna fornorskninga. Og oss som er samiske av slekt og blod – men som ikke kan språket, vi er ikke ekte», skriver Bech.

Denne reklamefiguren skapte berettiget debatt om hva og hvem som er samisk, og kommersiell bruk av samisk kultur av ikke-samer. Figuren er nå borte fra kjøttkakepakkene, nå kalles de «ekte norske reinsdyrboller»!

Tidligere Sametingspresident Ole Henrik Magga foreslo i 2011 at det måtte innføres et krav om at alle framtidige sametingspresidenter må beherske minst ett av de tre samiske språkene. Det skapte stor debatt. I artikkelen Språk og Makt har journalist og tidligere kommunikasjonsredaktør i Sametinget Pål Hivand en tankevekkende diskusjon om språkkrav i politikken. Her er lenken: http://jurddabeassi.no/?p=342

Stor takk til kollegene Inger-marie Oskal og Josef Fjellgren for all nyttig informasjon!

PUs honorarer hevet til kr 716 for både tolke- og reisetid, men PU betaler ikke reisekostnader av noen art

Flott at vi nå får betalt for reisetid opp til 3 time til full sats, la oss håpe domstolene og politiet følger etter. Likevel er det skuffende at vi må betale reisekostnadene selv, men her er det trange budsjettrammer som avgjør. At satsen gikk opp fra sin lange dvale opp fra 680 kroner, er et stort fremskritt. Takk til alle som har jobbet i kulissene for å forsvare oss!

Meglerpreik, pleide min mor å svare når min far forsøkte å snakke seg bort fra noe med store floskler

Men ekte meglerpreik, eiendomsmeglerpreik, er en egen sjanger som langt overgår min salige far. Ikke lett å tolke heller, hvis man skal være tro mot det som faktisk blir sagt.

Hør bare på disse eksemplene sitert av bl.a. E24:

Dusjsonen har etablert 2 sluk og avløp. Etablert, og så av dusjsonen selv, da! Er rørleggeren etablert i en nisje i veggen?

I samme annonsen står det: «Romslig gang med plass til jakkeavheng og skoavsetning.» Ikke verst å kunne ha salgsbod til sko i gangen, særlig nå som vi har ryddet klesskapet for å kunne ha hjemmekontor på soverommet! Hva «jakkeavheng» er, er ikke godt å vite, men skulle dette tolkes i en kognitiv test av av potensielt dement pasient, ville tolken ikke hatt det lett!

I boligannonsene vrimler det av selvfølgeligheter, som at «her kan det også innredes med diverse møblement». Godt å vite. En hytte har «store vinduer som ivaretar utsikten».

Her kommer noen perler til:

Det eneste som kommer mellom deg og solen er fuglene som flyr høyt og luftig forbi.

To skyvedører i glass kan åpnes eller lukkes etter eget forgodtbefinnende.

Tøyenbadet er populært for den som liker å bade.

Bak stuen er det en spennende liten krok som i dag brukes til oppbevaring.

Fra soveromsvinduet kan man skimte Bjørvika, Oslo Plaza og Postgirobygget. Dette vitner om leilighetens nærhet til sentrum.

Å se værforandringer på lang avstand kan være fasinerende. Og nyttårsaften. Følelsen av å sveve over byen er påtakende.

Hvis en ikke trives her, så vil en ikke trives.

Klokka ringer og man står opp til sola som skinner eller lyden av regnet som lander på vindusruten»

Min egen favoritt er denne:

Utsikt når man stikker hodet ut av vinduet.

Bøker og filmer

Enemy of all Mankind, av Steven Johnon

Denne fortellingen om en av historiens aller største og farligste pirater, Henry Every, klarte jeg ikke å legge fra meg. Ikke bare fordi historien er spennende og godt fortalt, men fordi hans piratvirksomhet på 16- og 1700 tallet bidro til å endre verdensøkonomien. Til da hadde skipsfart vært enmannsforetak, men piratvirksomheten var en drivende faktor i at aksjeselskaper ble den vanligste formen å organisere maritim transport på. Ikke bare for hver enkelt overfart, men for hele shippingvirksomheten. Henry Everys spektakulære angrep på indiske og britiske skip var den utløsende faktoren til at britene opprettet the East India Company, slik at investorene kunne spre risikoen, og han var den første i historien som ble aktivt jaktet på alle de til da kjente verdenshav av flere nasjoner, ikke bare Storbritannia. Rettssaken mot ham betegnes som den 17. århundres viktigste rettssak.

Forfatteren byr også på mange historiske fakta som nok ikke er så godt kjent, som at ifølge en undersøkelseskommisjon nedsatt av Parlamentet i 1640 anslo at arabiske og andre pirater hadde fanget rundt 5000 engelskmenn og irer langs britiske og irske kyster, som så ble solgt på slavemarkedene i Algiers og Tripoli.

I mange århundrer var piratvirksomhet den eneste forbrytelsen som ble klassifisert som forbrytelse mot menneskeheten og som kunne straffeforfølges i alle land, fordi kapring av skip som oftest foregikk i internasjonale farvann. Piratene ble kalt fiender av menneskeheten – hostis humani generis. Kampen mot pirateriet er dermed den første forløperen til dagens definisjon av forbrytelser mot menneskeheten, den gangen økonomisk motivert, nå på humanitært og strafferettslig grunnlag.

Filmer

En virkelig god filmklassiker som det fortsatt går an å få tak i på Amazon, er Witness for the Prosecution med Marlene Dietrich og Tyrone Power. En virkelig god filmklassiker som det fortsatt går an å få tak i på Amazon, er Witness for the Prosecution med Marlene Dietrich, Tyrone Power og Charles Laughton. Dette et av de beste rettsdramaene ever, både på grunn av plottet, skuespillerprestasjonene og teksten i advokatenes innlegg. Superbly British and universal! Og så Marlene Dietrich, da!!

Her er lenken til omtalen på engelsk: https://en.wikipedia.org/wiki/Witness_for_the_Prosecution_(1957_film)

En annen klassiker, men faktabasert denne gangen, er Judgment at Nuremberg, av Spencer Tracy. Marlene Dietrich spiller en av hovedrollene.

Her er omtalen sakset fra Wikipedia:

Dommen i Nürnberg (originaltittel Judgment at Nuremberg) er en amerikansk dramafilm fra 1961 regissert av Stanley Kramer. Manuset ble skrevet av Abby Mann. Det store ensemblet består blant annet av Spencer Tracy, Burt Lancaster, Richard Widmark, Maximilian Schell, Werner Klemperer, Marlene Dietrich, Judy Garland, William Shatner og Montgomery Clift. Filmen er inspirert av Dommerprosessen i 1947, som var en del av Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig.

Filmen fikk god kritikk og ble nominert til elleve Oscar-priser, blant annet for beste film.^[12] Ved samme Oscar-utdeling ble også filmens regissør Stanley Kramer tildelt æresprisen Irving G. Thalberg Memorial Award.

Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Dommen i Nürnberg til tidenes 10. beste rettsdrama fra USA.^[13] Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 2013, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress.

Rettsoppgjøret i Nürnberg, Tyskland etter Annen Verdenskrig er all rettstolkings mor. Det burde være pensum i alle tolkekurs, både som et historisk vannskille i forståelsen av internasjonale forbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og som grunnlag for diskusjon om hvordan tolkingen foregikk da, hva som var bra og hva vi gjør annerledes i dag. Dette rettsoppgjøret er helt grunnleggende for å forstå dagens Europa og for europeisk kultur og politikk.

The Association of Interpreters and Translators (UK) har lagt ut følgende gratis seminarer fra 2020 på nettet. Dette er opptak av samtaler med Mark Lewis, National Police Contract Manager – Language Services at Leicestershire Police Chelmsford, England, United Kingdom, 2020

Det første seminaret er nederst!!!

The AIT Interviews Mark Lewis Part 10

Our final instalment of the AIT Interviews featuring Mark Lewis. In this video we will talk about Continuing Professional Development (CPD).

The AIT Interviews Mark Lewis Part 9

In this video we will talk about the Code of Conduct and Social Media.

The AIT Interviews Mark Lewis Part 8

In this video we will continue our discussion about the Code of Conduct and Regulation of Interpreters

The AIT Interviews Mark Lewis Part 7

In this video we will talk about the Code of Conduct and Regulation of Interpreters.

The AIT Interviews Mark Lewis Part 6

In this video we will talk about vetting required for Police.

The AIT Interviews Mark Lewis Part 5

In this video we will talk about agencies and what the expectations are from them by the DPS.

The AIT Interviews Mark Lewis Part 4

Rates and Qualifications / DPS

The AIT Interviews Mark Lewis Part 3

In this video we will talk about DPS (what it is and how it works).

The AIT Interviews Mark Lewis Part 2

Hear first hand in a series of interviews from the National Police Contract Manager/Language Services on a new approach to interpreting services for Police Forces in the UK.

The AIT Interviews Mark Lewis Part 1

AIT – online session on 1 July 2020 with our guest speaker, Mark Lewis