Farlige feller i tolkekontrakter, betaling for forberedelser og når rettsmøtet slutter tidlig, uforsiktig bruk av telefon, nye satser hos PU, gratis kurs for tolker og en snill harselas om kulturkollisjoner

De færreste av oss får direkte kontrakt med oppdragsgiver, oftest går oppdraget gjennom et byrå eller en kollega. Her er et par tips om hvordan du kan unngå feller.

Byråer

Politidistrikter og andre myndigheter landet rundt har inngått rammeavtaler med tolkebyråer etter anbudskonkurranser, og vi tolker må dermed registrere oss hos hvert enkelt byrå for å få jobbe for f. eks. politiet. Registreringen gir rett til å få tildelt oppdrag, som skal spesifiseres i en oppdragskontrakt for hvert enkelt oppdrag, der språk, type tolking, sted, varighet og honorar skal fremgå. Byråene brukes standard honorarsatser og avbestillingsvilkår, slik at denne delen av kontrakten står i de generelle betingelsene alle registrerte tolker tilbys, mens spesifikasjonen for det enkelte oppdrag står i forespørselen fra byrået og utgjør, sammen med tolkens aksept, tolkens kontraktsdokumenter for dette oppdraget.

Bare selsvtendig næringsdrivende har adgang

Noen byråer, som Noricom, forsøker å tiltrekke seg tolker ved å reklamere med at man kan «søke stilling som tolk hos oss». Dette er misvisende.

En stilling innebærer fast eller midlertidig anssettelse som lønnstaker, men det byråene tilbyr er en registrering i byråets register som selvstendig næringsdrivende. Utbetalingen fra byrået er dermed et honorar, ikke lønn og tolken har ingen stilling, men er oppdragstaker.

Rettstolken har i en tidligere blogg (Polititolking, desember 2020) påpekt npen av ulempene ved dette, som at vi betaler høyere trydgepremie, men får karenstid på 17 dager og bare 65% av full lønn ved sykdom, mot ingen karens og 100% for lønnstakere og et minstefradrag på max 106 750 for 2021 .Minstefradraget er et standardfradrag som automatisk trekkes fra lønn, pensjon og liknende inntekt, mens selvstendig næringsdrivende kun får fradrag for faktiske utgifter. I tillegg kommer innkreving og administrering av mva. Og hvis oppdragene uteblir, kan en selvstendig næringsdrivende ikke melde seg arbeidsledig og har ikke krav på dagpenger.

Byråene krever elektronisk fakturering, noe som er en fordel når års- og momsrevnskapet skal leveres, men ofte koster regnskapsprogrammene penger. Noen byråer tilbyregne regnskapsprogrammer – de er dyrere enn det en kan kjøpe på markedet.

En ulempe ved at oppdragene går gjennom tolkebyråer som ikke er like åpenbar, er at det er vanskeligere å få informasjon om oppdraget på forhånd, og dermed også å få betalt for forberedelser.

Avbestillingsbestemmelsene varierer også mellom byråene, dette er kanskje den viktigste av alle kontraktsbestemmelsene. Samtidig betaler noen byråer betaler bare for medgått tid, ikke tiden tolken er bestilt for, så disse to vilkårene henger nøye sammen, særlig hvis tid mellom to oppdrag ikke honoreres, fordi reisetiden er kortere enn pausen mellom oppdragene.

Se også Rettstolken.com 12.06.21 Bergenstolk fikk erstatning, om tilkallingskontrakter i bl.a. Bergen kommune, der en uriktig utformet kontrakt og tvilsom bruk av tilkallingsvikarer førte til rettssak og erstatning til tolken.

Mindre anbud

Å delta i anbudskonkurranser er en krevende oppgave

Noen offentlige etater og andre organisasjoner bruker anbud som er mindre enn rammeavtalene og det er ofte aktive tolker som legger inn tilbud i disse konkurransene, ikke nødvendigvis byråer.

For kolleger som ønsker å legge inn bud og organisere tolkingen sammen med kolleger, er det viktig å huske på at dette ikke er en uformell vennetjeneste, det er en juridisk bindende avtale som medfører faglig og økonomisk ansvar for begge parter. I anbud edr leverandørmodellen obligatorisk.

Det betyr at i anbudene er den tolken som organiserer teamet, juridisk sett en leverandør som skal legge frem et tilbudsdokument med pris for tjenesten. Han skal videre vise at han kan oppfylle kontrakten ved å legge frem forpliktelseserklæringer fra sine underleverandører – kollegene som skal utføre tolkingen. I denne erklæringen forplikter tolkene seg til å tolke på gitte datoer til gitt pris. Tolkene kan være nevnt ved navn i tilbudsdokumentet, men det er ingen garanti for at de vil få betalt dersom tjenesteleverandøren (organiserende tolk) velger å bytte ut tolken eller den dagen i kontrakten bortfaller av årsaker utenfor leverandørens kontroll, dvs avbestilling fra den som skal holde møtet/konferansen der det skal tolkes. Leverandøren skal ha med en avbestillingsklausul i sitt tilbud, slik at både han og underleverandørene er beskyttet mot tap med en eventuell avbestilling.

Uten at tolkene har en kontrakt med leverandøren, stiller de likevel helt ubeskyttet dersom oppdraget bortfaller, eller de tolker overtid, samtidig som de har forpliktet seg til å reservere angitte dager til angitt pris – de har ingen ting som beviser at de har krav på honorar. Dette er åpenbart urimelig og kan føre til stygge konflikter. Ikke alle leverandører er like ryddige eller ærlige og mange av oss har opplevd slike problemer med utenlandske leverandører som har hyret oss inn. Da er det bare en skriftlig kontrakt som redder penga. Og selv om muntlige avtaler i Norge har samme gyldighet som skriftlige, er det nødvendig å ha en skriftlig kontrakt med leverandøren.

Denne kontrakten skal spesifisere: Sted, tid, type tolking, emne for tolkingen/konferansens eller møtets tittel, hvilke bakgrunndokumenter tolken skal få tilsendt før møtet og hvor lang tid i forveien, om det skal være tekniker tilstede under møtet, om tolkingen skal foregå fysisk eller via skjerm og, hvis via skjerm, hvor det skal tolkes fra og på hvilken plattform, og klokkeslett for møtets start og slutt. Kontrakten må ha avbestillingsbestemmelser og angi honorar per time/for hele møtet, og overtid. Den skal også fastsette tilleggshonorar for opptak eller strømming, og en ansvarsfraskrivelsesklausul dersom tolkingen skal tas opp/strømmes.

Det betyr at leverandøren, ikke organisasjonen som arrangerer møtet, er ansvarlig for tolkens honorar og også ansvarlig for at bestemmelsene i kontrakten overholdes, for kontrakten er mellom leverandøren og tolken som underleverandør. Det er derfor rimelig at leverandøren beregner et påslag i sitt tilbudsdokument, som honorar for sitt arbeid med å organisere tolketeamet. Det er også konkurransevridende å ikke ta seg betalt for jobben, da presses anbudsprisen urimelig ned og det virker heller ikke særlig profesjonelt å påta seg et oppdrag uten å ta betalt for det.

Dette kan høres unødig formelt og byråkratisk ut, men erfaringen viser at det er nødvendig. Dersom den organiserende tolken har glemt noe i sitt tilbud eller har skrevet f. eks. feil dato i sin kontrakt med tolken, noe jeg selv har gjort, er det leverandørens ansvar og tap, ikke tolkens.

Organisere tolketeam utenom anbud

Tolker får også forespørsel om å organisere et team for f. eks. en konferanse, uten at det er et anbud. Tolken kan da selv bestemme om han vil være leverandør og fakturere på vegne av alle tolkene, eller om tolkene skal sende individuelle fakturaer til den som organiserer møtet, enten direkte eller at rekrutterende tolk samler inn alle fakturaene og sender dem i én sending. Byråene bruker alltid leverandørmodellen, slik at de er organisatorens leverandør og tolkene er underleverandører, og tolkenes kontraktsmotpart er byrået.

Men når det er en enkelt tolk som organiserer, er det mest vanlige å sørge for at tolkene har individuell kontrakt med oppdragsgiver og rekrutterende tolk fungerer da som organisator av teamet og kontaktperson mellom teamet og oppdragsgiver. Slike kontrakter forutsetter at tolkene i teamet er lojale og ikke kontakter oppdragsgiver direkte, hverken for spørsmål knyttet til oppdraget eller for å posisjonere seg for fremtidige oppdrag.

Tolking i retten – tidlig møteslutt, forberedelser og fengselsbesøk

Salærforskriften er utformet for advokater, men gjelder også tolker. De fleste dommere har tolket forskriften slik at tolken bare skal ha betalt for den tid rettsmøtet faktisk varer, uavhengig av hvor lenge tolken er bestilt for. En god kollega gjorde meg forleden oppmerksom på at dette er feil. Oslo tingrett la i mars 2021 ut en veileder som heter Ofte stilte spørsmål om salær.

Innledningen er verdt å lese, for denne veiledningen kan brukes som argument overfor andre enn Otir, men den er ikke bindende selv for Otirs egne dommere:

I dette dokumentet har Oslo tingretts Salærgruppe samlet ofte stilte spørsmål om salær. Mange av problemstillingene er ikke avklart i høyere rettsinstanser. Det tas derfor forbehold om endringer. Svarene som gis i dokumentene binder ikke dommeren i den konkrete saken.

Her er noen av de relevante punktene.

4.2 Tolkens oppdrag bortfaller, men rettsmøtet avholdes

Spørsmål: En tolk er bestilt for to dager, men dimitteres etter ti minutter, fordi det ikke er behov for tolk eller det er behov for tolking i et annet språk. Rettsmøtet avvikles i løpet av en dag. Hvilken godtgjørelse skal den dimitterte tolken ha?

Svar: Tolken skal ha godtgjørelse for rettsmøtets faktiske varighet, dvs. for en dag, jf. salærforskriften § 11 femte ledd. 

Spørsmål: Hvordan dekkes en tolks salær når tolken er innkalt til fengslingsmøte og oppdraget bortfaller, fordi fengslingsspørsmålet i stedet avgjøres ved kontorforretning?

Svar: Kontorforretning er et rettsmøte. Tolken har derfor krav på salær for rettsmøtets faktiske varighet, jf.  salærforskriften § 11 femte ledd, som settes til 1 time, jf. salærforskriften § 2 annet ledd, fjerde punktum.

Spørsmål: En tolk er bestilt for fem dager, men dimitteres etter ti minutter, fordi det ikke er behov for tolk eller det er behov for tolking i et annet språk. Rettsmøtet varer i fem dager. Hvilken godtgjørelse skal den dimitterte tolken ha?

Svar: Tolken skal ha godtgjørelse for rettsmøtets faktiske varighet for de to første dagene, dvs. fullt ut for to dager, jf. salærforskriften § 11 femte ledd første punktum. For dag tre og utover skal tolken honoreres dersom vilkårene i salærforskriften § 11 annet eller tredje ledd er oppfylt, jf. femte ledd annet punktum. Det bør i slike tilfeller ikke stilles for strenge krav til dokumentasjon for inntektsbortfall, og en egenerklæring fra tolken bør være tilstrekkelig. 

Spørsmål: En tolk er bestilt for fem dager, men dimitteres etter ti minutter fordi det ikke er behov for tolk, eller det er behov for tolking i et annet språk. Rettsmøtet avvikles i løpet av en dag. Hvilken godtgjørelse skal den dimitterte tolken ha?

Svar: For de to første dagene skal tolken ha godtgjørelse for rettsmøtets faktiske varighet, dvs. for én dag, jf. salærforskriften § 11 femte ledd første punktum. Det kan synes noe uklart om ordlyden i femte ledd annet punktum er ment å gi adgang til å honorere for dag tre til fem. Departementet kan ikke ses å ha tatt standpunkt til denne problemstillingen. Salærgruppen mener at regelen kommer til anvendelse, slik at tolken honoreres dersom vilkårene i salærforskriften § 11 annet eller tredje ledd er oppfylt. Vi viser til at tolken vil honoreres tilsvarende dersom rettsmøtet var avlyst eller utsatt etter første til tredje ledd.

4.3       Rettsmøtet avvikles i løpet av kortere tid enn planlagt  – honorar til tolk/advokat

Spørsmål: En tolk er bestilt for et bestemt tidsrom, men rettsmøtet avvikles i løpet av kortere tid. Skal tolken ha godtgjøring for den lediggjorte perioden?

Svar: Spørsmålet reguleres ikke av salærforskriften. Oppdraget kan ikke sies å være ”bortfalt” iht. salærforskriften § 11 femte ledd når oppdraget er utført, men på kortere tid pga. hurtigere saksavvikling. Som følge av at tolken er bestilt for en lengre periode, mener imidlertid gruppen at det er adgang til å honorere tolken etter en kontraktsrettslig/bestillingsrettslig synsvinkel (avsavnsgodtgjørelse). Avgjørende i så måte er hvorvidt tolken utførte eller kunne utføre inntektsgivende arbeid i den lediggjorte rettsmøtetiden. Ved bortfall av lengre rettsmøter, har tolken en tapsbegrensningsplikt.

Spørsmål: En hovedforhandling er berammet for et bestemt tidsrom, tiltalte erkjenner alt og saken er over på kortere tid. Er det adgang til å gi advokaten avsavnsgodtgjørelse for de lediggjorte dagene?

Svar: Spørsmålet reguleres ikke av salærforskriften § 11, jf. ovenfor om situasjonen for tolker. Gruppen mener at advokaten ikke har krav på avsavnsgodtgjørelse. Det vises til at tolken ”bestilles” for et bestemt tidsrom, mens advokatene oppnevnes for saken som sådan. Når en advokat påtar seg et slikt oppdrag, må han forvente at oppdraget kan ta kortere tid. Videre kan advokaten i større grad enn tolken gjøre annet inntektsgivende arbeid.»

2.10 Dekning av utgifter m.m. til forsvarer og tolk ved fengselsbesøk utenfor rettskretsen

Spørsmål: Forsvareren tilhører rettskretsen, men siktede sitter i varetekt utenfor rettskretsen. Kan en forsvarer kreve dekket utgifter til reise, kost- og fraværsgodtgjøring når siktede sitter varetektsfengslet utenfor rettskretsen?

Svar: Ja, det tilstås fraværsgodtgjøring for den reisetiden som medgår for forsvarer til å oppsøke siktede i fengsel til nødvendige samtaler selv om siktede sitter varetektsfengslet utenfor rettskretsen, jf. salærforskriften § 8 første ledd.

Utgifter som påløper ved slikt fravær, f. eks. utgifter til reise, overnatting og kostgodtgjørelse, skal ikke honoreres etter salærforskriften, men utbetales i henhold til statens reiseregulativ, jf. salærforskriften § 8 femte ledd. I statens reiseregulativ pkt 9.2.9 § 9 heter det at kostgodtgjørelse ikke tilstås for reiser under 15 km. Når det ikke er mulig/hensiktsmessig – med bakgrunn i oppdragets karakter – å innta måltidet på eget arbeidssted, kantine, personalrom, spiserom og lignende, kan legitimerte utgifter til kost likevel dekkes etter tidsintervallene og satsene i statens reiseregulativ.

Et svært kort kapittel 9 omhandler tolker spesifikt:

9.1    Forberedelser for tolken

Spørsmål: Har tolken krav på godtgjørelse for forarbeid?

Svar: Det er adgang til å honorere forberedende arbeid, jf. LB-2009-3551, men at det beror på en konkret vurdering av sakens karakter om det er nødvendig for tolken å sette seg inn i hva saken gjelder for å kunne utføre sitt verv som tolk på en forsvarlig måte.

Oslo tingretts praksis er restriktiv.

9.2    Tolkebistand ved legebesøk i fengselet

Spørsmål: En tolk har bistått under legebesøk i fengselet. Kan regningen sendes til retten?

Svar: Retten skal kun honorere regninger fra rettsoppnevnte tolker eller tolkeregninger som utgjør en utgift for oppnevnte advokater (for eksempel ved forsvarers besøk i fengselet). Regningen skal derfor ikke honoreres av retten. 

Her er lenken til dokumentet: https://www.domstol.no/enkelt-domstol/oslo-tingrett/til-deg-som-er/advokater/salaroppgaver/

Pass på telefonen din – den kan bli misbrukt!

Under en rettssak i bergen i juni i år, der to menn sto tiltalt for et drapsforsøk på en mann i juli i fjor, fikk de tiltalt tak i tolkens telefon og brukten den til å sende en oppfordring på Instagram om å «ta» den fornærmede.

Ifølge statsadvokat Rudolf Christoffersen hade de tiltalte fått tilgang til tolken sin mobiltelefon mens de fulgte den fornærmedes forklaring om volden fra et annet rom i Hordaland tingrett.

Posten ble lagt ut under hoveddforhandlingen og bildet er tatt i tingretten, ifølge NRK Vestland.

– Oppfordringen om å ta den fornærmede også blitt gjentatt til en av tilhørerne som er her i dag. Politiet har sjekka og vedkommende har et kriminelt rulleblad. Jeg ber derfor retten om å lukke dører for tilhøere. Det kan påvirke forklaringene til sentrale vitner, argumenterte aktor Rudolf Christoffersen.

Han fikk medhold av dommer Bjørg Kvelstad, som bad tilhøreen om å forlate salen og tingretten.

Rettssaken ble stoppet, og aktor forklarte at det nå er opprettet straffesak på bildeposten som er lagt ut. Det betyr at tolken blir vitne mot de tiltalte i den saken.

Forsvarerne Marius Wesenberg og Ole Petter Grythe Hoff bad derfor retten om å finne nye tolker. Aktor var enig. Ny tolk var på plass samme dag.

Det NRK ikke refererer, er hvordan tolken kunne være så uforsiktig, eller om tolken hadde lånt ut telefonen sin.

Stygg sak uansett!

Sikkerhet på mobilen burde være selvsagt når den brukes i samme rom som kriminelle

Nye satser i PU – endelig betaling for reell reisetid!

Dette dumpet inn i postkassen i juli:

Flere tolker som tar oppdrag for Politiets utlendingsenhet (PU) på nasjonalt ankomstsenter i Råde melder om at faktisk reisetid overstiger taket vårt på totalt 60 minutter pr tolkeoppdrag. Vi øker derfor dette taket, slik at det fra nå gis godtgjørelse for reise til/fra tolkeoppdrag på Råde inntil totalt 3 timer tur/retur.

Samtidig gjøres en mindre justering på times-satsene, hvor ny sats pr time er:

Tolkekategori*Sats (kr)
A,B,C716
D640
E532

Gratis kurs for tolker, organisert av Association of Interpreters and Translators UK (AIT)

18 August PAIT (Police Approved Interpreters and Translators Scheme) – Free event for all

9 September Joint training with Police / Interpreting the World of Negotiating

15 September Modern Slavery and Human Trafficking – Free event for all

16 September Joint training with Police / Interpreting the World of Negotiating

26 September Gangs and County Lines – Free event for all

29 November Organised Crime Groups – Free event for all

Her er lenken til en fullstendig kalender:

http://: https://www.eventbrite.co.uk/o/association-of-interpreters-and-translators-ait-30132759072

Følgende er i sin helhet hentet fra Spactator magazine.

Even a robot assistant can’t help you make sense of Japan

From magazine issue: 26 June 2021

Arisa, the multilingual robot concierge [Tomohiro Ohsumi/Getty Images]

Tokyo

The late A.A. Gill, in his notorious ‘Mad in Japan’ essay, concluded that the only way you could make sense of Tokyo was to think of it as a vast open-air lunatic asylum, with inmates instead of residents. Gill would have loved Arisa.

I don’t think I’ve ever encountered anything more stereotypically Japanese than Arisa. She’s a multilingual robot concierge at Nishi-Shinjuku station in central Tokyo, one of the thousands of new automatons installed in the city ahead of the Olympics next month. She has a rather creepy Doctor Who look to her — she could be Davros’s girlfriend — and she’s there to assist tourists. I considered testing Arisa by asking how to get to the famous Budokan concert hall, in the hope that she’d answer ‘Practise!’; but I’m not sure she’s programmed for humour.The eccentricity of Japan is all-enveloping and inescapable, from bizarre language to dangerous food

The eccentricity of Japan is all-enveloping and inescapable: the frighteningly shrill screamed chorus of ‘Welcome’ whenever you enter a shop; the bizarre Japanese–English on packaging and billboards, hastily ‘translated’, presumably by non-native speakers, and apparently never checked. (‘The Day Nice Hotel’ and ‘Soup for Sluts’ are my personal favourites.) Then there are the council rose-bush pruners who wear crash helmets to do their work; the incomprehensible address system that makes a new location impossible to find (even with a robot assistant); the dangerous food, the highly prized but poisonous fugu pufferfish which kills a handful of people each year but is still sold as a delicacy. I could go on.

But Gill’s problem may have been that he didn’t stick around long enough (he hated the food). Just like those ‘magic eye’ pictures where you have to go into a Zen-like trance and wait for an image to emerge from a pointillist mélange of dots, Japanese customs and behaviour often do make sense — but only after you perform a sort of mental squint and wait for a kind of logic to manifest itself.

And you may need to wait a long time. As Dikko Henderson, James Bond’s man in Japan, says as he fixes 007 a drink:‘I’ve been in Tokyo 20 years and I’m only beginning to find my way around.’ I imagine he wasn’t merely referring to directions.

So eventually you come to understand that the crash helmets of the rose pruners are not for safety, but part of a formal uniform. And you realise that Japanese-English is decorative and designed to get your attention, rather than be meaningful (you’ll never forget ‘Soup for Sluts’). And you suspect that addresses may be purposefully confusing to deter casual visitors and reward the truly committed with a sense of accomplishment. And you sense that perhaps the irritatingly inflexible and time-consuming etiquette and the vagueness of so much written information keeps us on permanent edge, always slightly anxious and uncertain, thus warding off complacency, laziness, decadence. And eating the pufferfish adds a certain Russian roulette excitement to a meal.

But it’s another mistake to imagine that the locals understand their own peculiarities or have consciously engineered them. The Japanese are self-absorbed but not necessarily fully self-aware. Nihonjinron — the study of Japanese things by the Japanese — is a life’s work and an end in itself, undertaken by the majority in some form or another but never truly completed.

‘You are an eternal student. You never master anything — you just become progressively less bad,’ said an acquaintance about her 30-year flower-arranging career. Process is more important than product.

As Donald Richie, the great writer on Japanese aesthetics, said: ‘A Japanese person understands Japaneseness in the same way a fish understands water. They are surrounded by it, but have no idea what it is.’ Strange customs evolve over long stretches of time and survive because they serve some often obscure purpose and contribute in a small way to the greater good. There’s method in the quirkiness.

WRITTEN BY Philip Patrick

Rettstolken tar sommerferie nå og ønsker alle en god sommer og en smittefri start på høsten!

Publisert 15.07.2021

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s