Nytt tolkeanlegg i alle landets domstoler – uheldige løsninger

Ble noen tolker konsultert i det hele tatt?

Rettstolken har sendt følgende brev til DA, Borg og Otir, med håp om at vi som bruker kabinene og tolkeutstyret, kan få et ord med i laget slik at begge holder profesjonell standard, og ikke bare bestemmes av noen som ikke har teknisk tolkefaglig kompetanse.

Domstolsadministrasjonen er i ferd med å rulle ut et nytt tolke- og AV-anlegg i alle landets domstoler. Det er en velkommen, teknisk opprustning. Dessverre er systemet valgt uten å ta hensyn til det stadig økende behovet for tolking, og systemet tilfredsstiller heller ikke helt elementære krav til tolkesystemer. Med relativt enkle tilpasninger kan systemet bli vesentlig bedre.

Det finnes tre relevante ISOer for tolkeanlegg, som inneholder klare tekniske krav til kabinenes utforming, størrelse, plassering og utstyr. Svært få av kravene i disse er oppfylt ved dagens rettssaler.

I forbindelse med innføringen av det nye tolke/AV-utstyret er ISO 20109 – Technical equipment for simultaneous interpretation, den mest relevante, selv om det ville være ønskelig at kravene til kabiner ble lagt til grunn ved fremtidige oppgraderinger/nybygg av rettssaler (kort sammendrag av standardene på engelsk vedlegges).

  1. Kabinene: størrelse, kvalitet – arbeidsbord

Det nye utstyret er en vesentlig forbedring med hensyn til dokumentvisning, men tar ikke hensyn til at de fleste kabinene, der slike finnes, er for små til å romme tolkenes egne laptoper pluss en visningsskjerm. De mobile kabinene er hverken lydtette eller store nok, de er ca 30 år gamle og overmodne for utskiftning. Mange har heller ingen ventilasjonsmulighet og det mangler tilkoblingspunkter for strøm til pc, spesielt i saker der det også er fjerntolking og det er i alt 4 pc’er pluss minst en lampe som skal kobles til..

Bordene er svært smale og uhensiktsmessige, de er ikke beregnet på bruk av pc, nettopp fordi de er laget for en annen tid. Når tolkene i tillegg må bruke rettens pc til fjerntolking, blir det fysiske arbeidsmiljøet svært lite tilfredsstillende. Tolkene kan ikke og bør ikke bruke egne pc-er til tolking, da kan tinghusets teknikere ikke bistå dersom noe skulle skje og det er også større sjanse for at det gjør det, særlig i saler uten fellesvisning, idet maskinen må kunne håndtere store dokumentsamlinger, glossarer/ordbøker, og Pexip på en og samme laptop. Det er også kognitivt svært mye mer krevende å tolke via skjerm, om ikke tolken også skal måtte skifte mellom visningsbilder og dokumenter/glossarer mens han tolker.

2. Visningsskjermer

Det er et stort fremskritt å få skjermer for fellesvisning i kabinen, men skjermene er for store. De tar viktig arbeidsplass på et i utgangspunktet altfor smalt og kort bord, slik disse er i alle de mobile og de fleste faste kabinene, slik at tolkene får et svært lite tilfredsstillende arbeidsmiljø. Se vedlagte bilde, der skjermen er på veggen, men det innebærer at den ene tolken nesten får den i hodet. I begge kabinene er det i utgangspunktet for lite plass etter både den relevante ISOen og etter norske regler om arbeidsmiljø. Det er svært vanskelig å være to tolker i kabinen samtidig, slik simultantolking krever. I kabinen på bilde 2 er det ikke plass til skjerm dersom tolken også skal ha rettens pc til fjerntolking på bordet.

Bilde nr 1

Bilde nr 2

På bilde nr 3,tatt i Borgarting, ser en tydelig at skjermen altfor stor og plassert altfor nær tolkene. Detter er skadelig for synet og svært utmattende for tolkene.

Bilde nr 3

3. Tolkeanlegget generelt

Det er svært uheldig fra et tolkesynspunkt at mikrofonene ikke kan slås av. De er svært sensitive og fanger opp all romlyd, slik at tolkene får ekkolyd som i en bunker. Systemet er sårbart også for annen interferens, slik at det ofte gir en jevn, lav during i tolkenes hodetelefoner, noe som er både utmattende og ubehagelig og vanskeliggjør god tolking.

I tillegg blir lyden fra blafring med papirer og klapring på tastatur sendt uten demping til tolkene. En provisorisk løsning er å komme tidlig og bøye alle mikrofonene ned mot gulvet og be alle bruke streng mikrofondisiplin, men dette er en amatørmessig løsning som ikke bør godtas.

4. Konsollene

Det nye tolkeanlegget har den fordel at konsollene tar mindre plass på bordet enn de tradisjonelle konsollene, men denne plassbesparelsen har en pris. De gamle konsollene hadde volumknapp for bass/diskant, slik standarden krever. Denne kontrollen finns ikke på de nye, og følgen er at lyden er ubehagelig, skarp, metallisk og kan i lengden forårsake tinnitus. DA bør kunne kreve av leverandøren at konsollene leveres med diskant/bass-kontroll.

Lyden kan heller ikke skrus helt ned, slik at den tolken som ikke er «på», ikke har mulighet til å hvile hodet annet enn ved å ta av seg hodetelefonene, noe som er uheldig dersom det skulle oppstå en situasjon som krever rask handling, f. eks. gloser til makkeren, hosteanfall etc. Det er svært utmattende og skadelig å ha lyd inn på øret non stop i 6-7 timer.

Det er likeledes uheldig at boksen med volumknapp i mange kabiner, f. eks. sal 32 Borgarting, er fastmontert og plassert så langt fra tolken at det å moderere volumet, f.eks. ved avhør av fjernviner er tungvint og krever kognitiv kapasitet. Volumet varierer voldsomt mellom lyd fra fjernvitnet og lyd fra salen, og når tolken trenger å justere sin innlyd, må man flytte på lampe og annet som tar plass mellom lydboks og tolk.  På bilde nr 3 ses boksen midt på bildet (Borgarting, fjerntolkrom 3). Den er så langt unna tolkene at de må stå når de skal tolke dersom innlyden varierer så mye at volumet må justeres under tolking.

5. Mikrofonene

Mikrofonene på tolkekonsollene er for i mange kabiner for lange, slik at tolkens arbeidsstilling blir unødig anstrengt. Mikrofonens lengde må tilpasses kabinens og arbeidsbordets størrelse.

6. Meldingsdisplay

Meldingsdisplayet er ofte plassert på den ene siden av kabinen, i stedet for midt mellom tolkene og ledningen er for kort til å flytte det til riktig posisjon, der begge kan kontrollere språk osv.

7. Rettslokaler utenfor tinghuset

Det er også svært uheldig at det ikke foretas noen kontroll av tolkenes arbeidsforhold når domstolene leier lokaler utenfor tinghusene. Vedlagte bilde er fra Thon Hotell Universitetsgaten, der Borgarting leide lokaler i flere måneder i fjor og der det opplyses at en vurderer å forlenge leieavtalen. Lagerrommet var i tillegg svært skittent. Dersom slike lagerrom skal brukes, må de i det minste tømmes og vaskes først.

Mvh

Hanne Mørk

Statsautorisert translatør og tolk

Vedlegg: Kort om de relevante internasjonale standarder for tolking med simultanutstyr

Permanent interpretation booths (ISO 2603:2016 or DIN EN ISO 2603)

As far as permanent interpretation booths are concerned, advances have been made, for instance on improving the interpreters’ view of speakers, the podium and presentations, as well as their access to an Internet connection (WLAN) and a sufficient power outlets for laptops, tablets, etc.

Mobile interpretation booths (ISO 4043:2016 or DIN EN ISO 4043)

The new standard is directed at interpretation booth manufacturers as well as companies hiring out technical interpretation equipment and their clients, meeting organisers and events agencies. The new version provides improvements to the quality of the workplace and ensures that requirements needed for interpretation quality and excellence can be even better met in future. In concrete terms, this means high air quality and optimal acoustic conditions in the booth due to sensors measuring CO2, quieter fans and better sound insulation from other booths in the meeting room.

Technical equipment for simultaneous interpretation (ISO 20109)

This new standard contains rules on the technological equipment used in the booth and other interpretation facilities (e.g. interpreting consoles, microphones and headphones), and provides an essential basis to guarantee the quality of the service provided and protect the health and safety of interpreters. This review provides improvements to microphone requirements and microphone management; sound input and output switching; speech intelligibility; image quality, image projection and lip synchronisation; video screen features including quality, and interpreter selection of video inputs; technical management of the interpretation facilities, disability compliancy of interpreting desks, hearing protection and appropriate seating. There is now a requirement for a display in the interpretation console showing when the interpretation is being broadcast (television, radio, webstreaming, video conference) or, more generally, when it is being recorded for future use.

Quality of audio and video signals for simultaneous interpretation (ISO 20108) 

This standard defines the basic parameters applicable to the quality of audio and video input signals for simultaneous interpretation. It also sets out for the first time requirements on simultaneous interpretation in situations where the interpreters, the audience and the speaker are not all present in the same place (distance interpreting/remote interpreting). The final version of this standard was published in October 2017.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s