Retten er hevet i Borgarting og den iranske asylsøkeren sitter fortsatt på Pexip fra Belgia. Tolken prater med UNEs representant for åpen mikrofon. Vitnet «snakker tull», sier han, og det kryptiske: «han driver med fullmakter». Så sier tolken at han jobber for Irans ambassade.

Søkerens advokat gir opptaket til UNE, lagmannsretten og HR, for saken er anket. I ankegrunnlaget inngår tolkens inhabilitet og oppførsel.

Seniorrådgiver og Iran-ansvarlig J. O. Martinsen i NOAS kommenter: «Denne begeistringen UNE-folkene viste når de fikk opplysningene er nesten sjokkerende og viser hvor lav rolleforståelse og ikke minst ryggmargsrefleks de to fra UNE hadde. De burde umiddelbart avskjære ytterligere samtale og påminne tolken om hans rolle.»

UNE toer sine hender – tolken var engasjert av Borgarting og ikke av UNE. Det er den samme argumentasjonen IMDi brukte i saken om klagen på en tolk som vedvarende både skriftlig og muntlig hadde trakassert en annen tolk i forbindelse med en rettssak (se Rettstolken 16.04.2021), som faktisk også gjaldt Borgarting. Logikken er at det er den domstolen som oppnevner tolken, som sitter med ansvaret for tolkens oppførsel.

Borgarting ga tolken i den saken en muntlig refs – hva de vil gjøre i denne, er åpent. Kommentarene ble fremsatt etter at retten var hevet, det gir retten et smutthull.

Borgartings direktør Mari Fjærtoft Trondsen sier til Dagbladet (25.05.2021) at lagmannsretten har «veletablerte rutiner for valg av tolker» , ved at «innkalling av tolken sendes i kopi til partene, slik at de har mulighet til å komme med merknader til for eksempels tolkens kompetanse eller habilitet».

Det burde bety at Borgarting bruker tolker fra Tolkeregisteret der dette er mulig. I så fall kan IMDi reagere – hvis de klarer å overvinne konfliktangsten sin. Om tolken jobber for Irans ambassade, er det et soleklart brudd på bl.a. forvaltninglovens habilitetsbestemmelser. At det også er et alvorlig brudd på tolkenes etiske retninglinjer, behøver ikke bety så mye.

IMDi har nemlig endelig klargjort hva de kan stryke tolker fra registeret for, og det er ikke brudd på etikken eller elendig tolking. Dette er fra Imdis svar til tolken som klaget over trakassering fra en kollega (se Rettstolken, april 2021)

Forskrift om Nasjonalt tolkeregister §6 gir IMDi mulighet til å fjerne en tolk fra registeret dersom det oppdages at opplysningsplikten ikke er overholdt.

Brudd på de etiske retningslinjene er dermed ikke grunnlag for avskilting, kun feil i opplysningene i registeret, altså om alder, bosted, kvalifikasjoner osv.

De vesentlige delene av brevet fra IMDi er gjengitt nedenfor og spesielt interessant er IMDis forklaring på hva som skal til får å stryke noen fra NTREG – det er nemlig ikke etiske brudd, hvis noen skulle være så naiv å tro det:

Svar på varsel til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fra XX tolk

Vi beklager at denne har blitt liggende. Vi tar selvsagt alle henvendelser alvorlig og personer som tar kontakt med IMDi om forhold de opplever som kritikkverdige skal få svar av direktoratet,
uavhengig av om det formelle oppfølgingsansvaret ligger hos IMDi.

IMDi eier og drifter Nasjonalt tolkeregister, et landsdekkende innsynsregister over tolker med formelle kvalifikasjoner. Tolkene som står oppført, har ved oppføring samtykket til å utføre yrket i tråd med et sett retningslinjer for god tolkeskikk.

Vi noterer oss deres varsel om mangelfull rettslig regulering av Nasjonalt tolkeregister, som pt. er regulert i Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 45.
Forskrift om Nasjonalt tolkeregister §6 gir IMDi mulighet til å fjerne en tolk fra registeret dersom det oppdages at opplysningsplikten ikke er overholdt. Vi kan ikke se at forholdet XX omtaler, faller inn under denne bestemmelsen.

I forslag til lov om offentlige organers ansvar for å bruke tolk mv. (tolkeloven) er det foreslått en egen bestemmelse om varsling om feil ved utførelsen av tolkeoppdrag. Tolkeloven hadde høringsfrist 07.06.2019 og er under behandling. Departementet kan ved tolkelovens ikrafttredelse gi ytterligere regulering av formelle krav for oppføring i Nasjonalt tolkeregister, hvilke språklige og tolkefaglige ferdigheter som kreves, tolkers opplysningsplikt, krav til forvaltningen av registeret og hvilke opplysninger som kan registreres.

Departementet KAN også gi forskrift om advarsel og utestengelse fra Nasjonalt tolkeregister. (Min utheving).

Men det er altså bare dersom tolken oppgir feil alder eller nasjonalitet at han kan strykes – så hvorfor må tolker da «samtykke til å utføre yrket i tråd med de nasjonale retningslinjene?

IMDi «noterer» seg varsel om manglende rettslig regulering av NTREG – det betyr i klartekst at det har de ikke tenkt/kan de ikke gjøre noe med, for det blit likevel ikke obligatoriske å stå i registeret for å tolke i juridiske sammenhenger. Se mer om dette i lovforslaget nedenfor .

I saken om den iranske tolken kan det være at ikke bare Forvaltningslovens bestemmelser er brutt, men det må eventuelt bevises etter en anmeldelse, rettssak og domfellelse. Men for å si det med Trump – that’s not gonna happen, med mindre noen andre enn IMDi og Borgarting griper fatt i saken.

Men selv om tolken blir dømt, er det ikke nok til å få ham strøket fra NTREG, vandel er ikke et krav for oppføring!

Vandel blir krav til oppføring i NTREG, men det blir ikke pålegg om å være registrert for å anses som «kvalifisert» tolk

Både vandel og god tolkeskikk drøftes i lovforslaget som legges frem for Stortinget om få dager, som ventes vedtatt uten særlig diskusjon. Der står det:

I motsetning til lovforslaget i NOU 2014: 8 mener departementet at det bør innføres en hjemmel for krav om politiattest i tolkeloven. Departementet foreslår et krav om utvidet og uttømmende politiattest for tolker som tar oppdrag for politiet, påtalemyndigheten, domstolene, utlendingsforvaltningen, kriminalomsorgen, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det samme skal gjelde for å kunne utføre oppdrag i straffesaker for konfliktrådet. Departementet foreslår at kravet om politiattest kan fravikes når situasjonen som begrunner tolkeoppdraget, ikke tillater det, eller når andre sterke grunner tilsier det. Ikke enhver anmerkning på politiattesten skal føre til at en tolk ikke er egnet. Departementet foreslår at det skal være opp til oppdragsgiveren å vurdere om det straffbare forholdet har betydning for tolkens egnethet.

Vandelskravet kommer på overtid. Senest i november i fjor skrev Dagbladet om «Saran» som ble tilbudt sin egen straffedømte sjef og lillesøster som tolk av Salita i «Sarans» sak om menneskehandel. https://avalanches.com/world_news/no/no_34180/dagbl_stra889430_09_10_2020

Men i og med at forslaget om at tolkene må være registrert i NTREG faller bort, blir vandelskravet lett å omgå for både tolkebyråer og andre. «Kvalifisert» tolk er i lovforslaget bare en som oppfyller vilkårene for å bli oppført i registeret. De nye reglene om sanksjoner skal bare gjelde tolker som er oppført i NTREG, dermed er vi like langt, eller kanskje kortere, for da er det jo bare å la være å registrere seg og holde seg til mer eller mindre tvilsomme byråer og domstoler/etater som ikke bruker Proweb.

Ansvaret for tolkens etiske atferd er ingenmanssland, også i tolkeloven

Tolkeloven legges i disse dager frem for Stortinget, og det er ventet at den blir vedtatt.

Vi har vel alle trodd at loven skulle rydde opp i jungelen, det har også vært IMDis sirenesang.

Departementet foreslår at det skal kunne varsles til IMDi. Departementet foreslår videre at vurderingen av varslet knyttes til om utførelse av tolkeoppdrag er i strid med § 14 om god tolkeskikk, eller om tolken ikke har overholdt kravene til taushetsplikt, god tolkeskikk og habilitet etter §§ 14-16. Det høres jo bra ut.

Departementet foreslår at IMDi kan utestenge tolker som har mottatt tre advarsler de siste fem årene, fra Nasjonalt tolkeregister. Vilkåret om at advarslene må være mottatt de siste fem årene, er nytt etter høringen. Vilkåret betyr at IMDi ikke kan ta hensyn til advarsler som ligger mer enn fem år tilbake i tid.

Forslaget gir en skjønnsmessig adgang til å utestenge tolken dersom vilkårene er oppfylt. IMDi må gjøre en helthetlig vurdering hvor det blant annet legges vekt på arten av bruddene, hvor mange brudd det dreier seg om og om bruddene har skjedd i løpet av en lengre eller kortere periode.

Det er departementet som KAN gi forskrift om advarsel og utestengelse. Denne forskriften finnes ennå ikke, ikke som forslag en gang. Men i lovforslaget sier departementet at IMDi skal kunne beslutte å utestenge tolken fra Nasjonalt tolkeregister uten forutgående advarsel «ved vesentlige brudd på kravene til god tolkeskikk, habilitet og taushetsplikt.»

Og hva består disse kravene i?

Jo, de består av de eksisterende etiske reglene om taushetsplikt og habilitet. De utledes av andre lover og trenger ingen videre forklaring her. Vesentlige brudd på «god tolkeskikk» er også grunnlag for sanksjoner. Men hva definerer departementet/IMDi som god tolkeskikk?

Regelen om god tolkeskikk i § 14 definerer ikke hva god tolkeskikk er., men «presiserer» at tolken skal være kompetent til det enkelte oppdraget, f. eks. formidle medisinske uttrykk på begge språk, ikke «misbruke informasjon i forretningsmessig eller personlig øyemed», og overvåke forholdene tolkingen skjer under. En herlig, ulogisk sammenblanding av krav om minimal språklig kompetanse, redelighet og HMS-kunnskap, med andre ord. Ellers henviser kommentarene til paragrafen tautologisk til upartiskhet og habilitet.

At paragrafen om god tolkeskikk legger ansvaret for forholdene rundt tolkingen på tolken selv, er ganske drøyt:

Kravet innebærer blant annet at tolken …..tolken må forsikre seg om at forholdene ligger til rette for forsvarlig utførelse av tolkeoppdraget.

Hvis det er dette som skal være grunnlaget for profesjonens oppfatning av hva faglig kompetanse er, er denne loven lite å rope hurra for. Ingenting om å oppføre seg slik at en ikke setter profesjonen i vanry, ingenting om å opptre kollegialt og normalt høflig, ingen ting om å ikke motta gaver fra oppdragsgivere eller andre regler de fleste andre profesjoner har.

Departementet KAN, står det, gi forskrift om advarsel og utestengelse. Det krever ar det finnes et regelverk som kan brytes, og som departementet i sin forskrift kan fastsette reaksjoner for. Uten et regelverk som kan brytes, ingen sanksjonsmulighet.

…departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som god tolkeskikk. Gjennom forskrift vil kravet gis et mer presist innhold. Forskriftsregulering er blant annet nødvendig fordi § 21 gir mulighet for reaksjoner ved brudd på kravet om å opptre i samsvar med god tolkeskikk.

Samtidig er IMDi den fagetaten Kunnskapsdepartementet er avhengig av for å få utarbeidet nettopp en slik forskrift til tolkeloven. Og IMDIs kvern maler, som kjent, langsommere en selv kvernen på havets bunn.

Så, når skal alt dette skje, når får vi virkelig en tolkelov?

Svar: når det er penger til det.

Les bare: Departementet foreslår at loven skal tre i kraft når Kongen bestemmer og at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Lovforslaget har økonomiske konsekvenser, se punkt 9. Det er særlig kravet om kvalifisert tolk som er kostnadsdrivende. Det forutsettes budsjettmessig dekning før kravene som har økonomiske konsekvenser, kan tre i kraft.

Så før tolkeloven kan tre i kraft, må de forskjellige etatene som bruker tolk, få nok penger på budsjettene sine, (selv om budsjettmessig dekning høres mindre brutalt ut), og så må vi vente til departementet/IMDi har tid og ork til å lage en forskrift.

Det er sannsynligvis god tid til å ha en grundig diskusjon om hva forskriftene til loven skal inneholde og til å oppdatere de etiske reglene for tolker. De er for upresise, rotete, amatørmessige og utdaterte til å være noe godt grunnlag for en forskrift som kan medføre sanksjoner.

I mellomtiden knyttes stadig flere tolketjenester og domstoler i Oslo/Viken til Proweb og henter sine tolker derfra, og for å kunne rekrutteres gjennom Proweb må tolkene stå i Norsk tolkeregister – som driftes og utformes av IMDi, som har lojalitet til de etiske reglene som et ufravikelig krav for oppføring.

Derfor er et nytt, oppdatert etisk regelverk for tolker, basert på de internasjonale standardene for tolking i offentlig sektor (community interpreting) og for tolking i justissektoren, det aller første skrittet myndighetene må ta for at loven skal være annet enn en hul tromme de kan slå på for å feire sin handlekraft.

Vi oppfordrer herved IMDi til å innkalle til en konferanse for og med tolker og tolkebrukere om de etiske reglene som skal være bindende for tolkene i fremtiden, slik at regelverket faktisk gjenspeiler utfordringene tolkene møter i praksis og utviklingen i yrkesetiske regler for alle profesjoner, ikke bare for tolker.

Hva betyr det å «ikke ha anledning til» å avgi forklaring?

I saken om drapet på Halil Kara, det såkalte Prinsdaldrapet, svarer mannen som er tiltalt for å ha levert drapsvåpenet det samme, gang etter gang, nå alle spørsmål:

-Jeg har ikke anledning til å avgi forklaring.

-Beklager, men jeg har ikke anledning til å svare.

-Jeg har ikke anledning til å forklare meg. Beklager.

-Jeg har ikke anledning til å si noe. Beklager.

For en nordmann med norsk som morsmål inneholder disse knappe setningene masse informasjon. Forutsatt at det skulle tolkes, hvordan får man det over på fremmedspråket, med alle nyansene intakt? Og – skal alle nyansene med?

For det første er det åpenbart at mannen ikke har norsk som morsmål. Hvorfor? Jo, fordi » å ikke ha anledning til» betyr at man er forhindret av en eller annen legitim grunn. Typisk eksempel med «ikke anledning til» er f. eks. jeg har ikke anledning til å komme på møtet. Da er det underforstått at grunnen til at jeg ikke kommer, er ikke at jeg ikke vil, men at jeg har f. eks. et annet møte/en annen avtale og at jeg ikke kan, selv om jeg gjerne ville. Jeg har en anstendig, gyldig grunn til ikke å gjøre det du ber meg om.

For det andre er ikke ha anledning til en høytidelig, gammeldags måte å snakke på, som harmonerer dårlig med å være 22 år og sitte på tiltalebenken i forbindelse med et drap. Det er overdrevent høflig. Det stadig gjentatte beklager er i samme sjanger, gammeldags og utstudert høflig for ikke å fornærme eller virke aggressiv.

Når noen ikke vil avgi forklaring, finnes det ingen legitime grunner – anledning, annet enn at man ikke ønsker å blande inn andre eller vikle seg dypere inn i det kriminelle forholdet. En med norsk morsmål ville da sagt «det ønsker jeg ikke å svare på», eller «jeg ønsker ikke å avgi forklaring», «ingen kommentar» eller noe i den dur.

Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) gir flere eksempler på forskjellige betydninger av «anledning», men ikke akkurat dette.

Her er det NAOB angir:

1  (ytre) vilkår som gjør noe mulig eller passende ; leilighet ; mulighet

EKSEMPEL: Han er den eneste som har anledning til å lage middag hjemme hos seg selv 

2  tidspunkt, ramme som er gunstig for utførelsen av noe ; tidspunkt, ramme for en spesiell begivenhet, hendelse e.l. ; leilighet  | jf. foranledning

EKSEMPEL: benytte anledningen

Bokmålsordboka angir disse betydningene:

anledning 1 gunstig tidspunkt; høve en enestående anledning / en gyllen anledning / hvis anledningen byr seg / la en anledning gå fra seg / stikk innom hvis du får anledning / ved første anledning / benytte anledningen / gi noen anledning til noe

2 (tidspunkt for en) begivenhet ved spesielle anledninger / ved tidligere anledninger / et antrekk som passer til alle anledninger / sangen ble laget for anledningen

3 grunn (I,7), foranledning (1), forbindelse i den anledning / i anledning vår datters bryllup / i sakens anledning / gratulasjoner i anledning dagen

Så skulle man oversette utsagnene ovenfor fra norsk til norsk, så er noen av de ovenstående ikke relevante, f. eks. leilighet, men det gjenstår fortsatt to tolkningsmuligheter:

1. Jeg har ikke mulighet til å avgi forklaring
2. Jeg har ingen grunn til å avgi forklaring

Tiltalte ønsker å fremstå som høflig, men bestemt, og han vil ikke for noen pris si noe som kan tolkes som tysting. Samtidig presentere han retten for en språkblomst, et søkt og tilgjort språkbruk som i tillegg er idiomatisk feil.

Ingen enkel tolkeoppgave på stående fot!

https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=65076

Publisert 30.05.2021