Det kan være vanskelig å navigere mellom «riktige» og «gale» ord, særlig slike som skifter valør relativt ofte. Forskjellige funksjonsnedsettelser er slike begrep.
Da min mor fikk polio og ble lam i en alder av 24 år, ble hun kalt krøpling. Senere gjennomgikk begrepet, og forsåvidt også hun, diverse metamorfoser, gjennom vanfør, invalid, handicappet, funksjonshemmet, og person med fysisk funksjonsnedsettelse, til hun døde som person med nedsatt funksjonsevne. Men, som hun, sa, jeg kan jo like forbannet ikke gå!
Hun bidro til en bok om tekniske hjelpemidler, en revolusjon den gang polioepidemien herjet i bølge etter bølge. Mer enn 23 000 ble rammet og bare på 50-tallet døde flere hundre barn, mens rundt 3000 fikk varige skader – av en sykdom som nå er tilnærmet utryddet. Noe å tenke på her vi gremmes over siste fase av korona-nedstengingen og en betydelig del av verdens befolkning nekter å la seg vaksinere.
Ikke alle er like hardhudet som hun var, og forståelsen av hvordan ordene vi bruker påvirker andres selvfølelse og vårt syn på dem, er heldigvis blitt del av vårt felles tankegods. Nå har ni organisasjoner gått sammen om en liste over fy-ord og foretrukne begreper. Her er de:
Følgende ord skal ikke brukes:
funksjonsfrisk
de funksjonshemmede
ufør som synonym til funksjonshemmet
yrkeshemmet som synonym til funksjonshemmet
psykisk utviklingshemmet
krøpling
forkrøplet
invalid/invalidisert
invalide-bil og andre bindestrekord
vanfør
lenket til rullestolen/sengen
dverg
åndssvak
(mentalt) tilbakestående
autist
mongoloid
retardert
sinnssyk
grønnsak
synssvak
blinde + hund/bøker
tunghørt
døvstum
døve + tolk/språk
ordblind
sukkersyke
senile (heter dement eller senil-dement)
multihandikappet
Disse ordene skal du være varsom med å bruke:
psykopat
handikappet
gladjenta/gladgutten (ofte brukt om funksjonshemmede)
hjelpeløs
vansiret
ord med forstavelse blind-, døv-, handikap- osv.
bruk av ord som sinnssykt/schizofrent/døvt som adjektiv og adverb
bruker – skal bare benyttes når det henvises til hva man er bruker av, ikke som synonym til funksjonshemmet
Anbefales
funksjonshemmede
mennesker/personer med funksjonsnedsettelser
mennesker/personer med nedsatt funksjonsevne
mennesker/personer med nedsatt hørsel, syn etc.
mennesker med autisme
funksjonshemmede (i forhold til) befolkningen for øvrig/resten av befolkningen eller ikke-funksjonshemmede
bevegelseshemmede
synshemmede = blinde og svaksynte
hørselshemmede og døve
døvblitt (mistet hørselen helt etter at talespråket er innlært)
kortvokst
utviklingshemmet
diabetes/diabetiker
dysleksi/dyslektiker
punktskrift i stedet for blindeskrift
tegnspråk (ikke døvespråk)
førerhund
Så er det noen ord som endrer betydning, når loven endres. Prostituert, for eksempel.
I likhet med krøplinger og vanføre, har også horer har gjennomgått begrepsmessige metamorfoser, fra offentlige fruentimmer og bordellpiker, til prostituerte, som ble innført som juridisk begrep i loven Stortinget vedtok i 1842, da prostitusjon ble gjort lovlig for kjøperne, men straffbart for de selgende kvinnene.
Frem til 2009 var prostituert en dannet og juridisk betegnelse på det folk flest kalte en hore, en person som solgte sin kropp, noe som i de fleste land og kulturer har vært en skammelig og/eller forbudt aktivitet. Både Bibelen og Koranen har diverse nedsettende betegnelser og løfter om ild og helvetes pine for damene – men ikke for mennene som bruker dem. Menn advares dog, (antagelig fornuftig nok) mot å gifte seg med dem – men de som oppsøkte horene og sørget for å holde prostitusjonen i gang, skånes for både Herrens vrede og nedsettende betegnelser.
På folkemunne har det alltid vært det annerledes, der var mennene horebukker. Her fra Halden i nyere tid:
Han er en horebukk, byens største horebukk
Betaler gjerne for å få jobben gjort
Han er en horebukk byens største horebukk
Han gir deg spenn og tar deg med hjem
…
Han er en horebukk…Jeg sier hore, og dere sier bukk
Hore – bukk Han liker lakk og lær
Ingen dame er for svær
Han tar livet med ett smil
Å han kjører gjærne brannbil
Han er fra Halden by
Liker fest og sloss og spy
Drekke sloss å pule rundt
I Halden skjer det døgnet rundt
(Kilde: musixmatch)
Mens de kjøpende mennene i norsk juss frem til 2009 konsekvent har vært betegnet med det anstendige kunder, og deretter kjøpere, har «folk flest» altså kalt dem horebukker helt opp til tidlig på 1980-tallet. Da dukket ordet horekunde opp. Denne betegnelsen vrir fokuset vekk fra det moralsk forkastelige og over på det kommersielle i transaksjonen. Horebukk endret meningsinnhold og ble til det mannlige motstykket til det gutta alltid både hemningsløst utnyttet og foraktelig kalt tøyte eller hore, altså en jente som er løs på tråden. Slik endret horebukk innhold og ble til en vulgær betegnelse på det gammelmodige ordet rundbrenner. Men ingen av disse betegnelsene kan sies å høre med til menns vokabular – igjen skånes menn for merkelapper.
Hore er nå forsøkt alminnelig- og ufarliggjort av gutter/menn i visse ungdomsmiljøer som betegnelse på jenter, et strålende eksempel på hykleri. Oppgjøret med denne krenkende praksisen er fortsatt ganske tafatt. Det argumenteres litt infantilt med at det er ment som et «kose-ord». Men til forskjell fra homse og nigger, som er blitt trassig og stolt gjenerobret av dem det gjelder og kan brukes av henholdsvis homofile menn og svarte om seg selv, er hore en belastet og krenkende betegnelse uansett hvem det gjelder, og ingen jente vil noen sinne finne på å bruke det om seg selv, enten hun selger sex eller ikke.
Så mye for «kosen».
Samtidig med at den kommersielt orienterte betegnelsen horekunde ble mer vanlig, gjorde de prostituerte som homsene da homofili ble avkriminalisert i i Norge 1978, og i USA, niggerne, da Black Power-bevegelsen fikk fotfeste, de tok betegnelsen i sin makt. Dette antydes så vidt i navnet på hjelpetiltaket Pro Senteret, grunnlagt i 1983, og er klart uttrykt i PION, prostituertes interesseorganisasjon, stiftet i 1990. Prostituerte kjemper for at prostitusjon skal anses som et yrke og prostituert som en yrkesbetegnelse.
Jussen rundt prostitusjon, og følgelig også samfunnets ordbruk, ble vesentlig endret da Stortinget vedtok sexkjøpsloven og gjorde kjøpet straffbart, ikke salget.
Straffeloven bruker ikke betegnelser på utøverne av de forskjellige lovbruddene, den beskriver de straffbare handlingene: formidling av prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester.
Med omdøpingen av prostitusjon til sexkjøp kunne man juridisk sett ikke lenger snakke om prostituerte, det begrepet ble forskjøvet over til sosialtjenesten og Blå Kors. Loven gjorde dem selgere, derfra var ikke veien lang til det langt mer positivt ladede sex-arbeidere.
Og her ser vi også endringen av innholdet i et annet begrep, arbeider, som tidligere var synonymt med lønnstaker og var fylt med politisk og klassebevisst innhold. Men ingen ville vel finne på å kalle sexkjøperne for seksuelle arbeidsgivere?
Så hvis kvinner har gått fra å være det Bibelen og Koranen kaller skjøger og horer til skattepliktige, selvstendig næringsdrivende, hva kaller vi da den andre parten i transaksjonen? Jo, vi iler tilbake til den kommersielle betegnelsen som fritok menn for moralsk ansvar og stigma og som var i bruk helt frem til 1980-tallet, kunder. Vi hopper både i pressen og dagligtalen over det stigmatiserende horekunde, og nøytraliserer fenomenet ved å kalle dem kunder, sex-kjøpere eller kjøpere av seksuelle tjenester. Full sirkel.
Nå vurderes det å ta det juridisk logiske neste skritt, nemlig å gjøre begge sider av transaksjonen lovlig. Diskusjonen går i tillegg, like logisk, på om salg av seksuelle tjenester er en økonomisk virksomhet som skal skattlegges og, i så fall, hvordan.
Newspeak (nytale) kalte George Orwell språkbruk som har en propagandistisk hensikt og kjennetegnes ved ordrike, tåkeleggende omskrivninger og at ords vante betydning snus på hodet.
Slike omskrivinger er et yndet retorisk grep i retten, som når det påtalemyndigheten kaller terrorplanlegging, av forsvarer omtales som gutteromssnakk. Det slår meg at jeg aldri har hørt om jenteromssnakk...
Så-epidemien fortrenger liksom-epidemien
Liksom-epidemien ser ut til å ha avtatt noe, eller kanskje bare det kommer an på hvilke miljøer du ferdes i. Men den feide over Atlanteren fra USA på 90-tallet med sitt allestedsnærværende og malplasserte like, som ble til liksom på norsk. På begge språk er dette ord som brukes for å ta brodden av det man sier og unngå å ta fullt eierskap over utsagnet. Han var liksom sinna uttrykker en margin for usikkerhet som det mer absolutte han var sinna ikke gir rom for.
Nå er det et nytt, irriterende små-ord som sniker seg inn, så.
Det har vi også importert fra USA.
Det lille ordet so/så kan bety mye forskjellig både på norsk og engelsk. Det kan være både konjunksjon, subjunksjon og adverb.
Konjunksjon: Så = derfor
Det kreves et subjekt eller et adverb mellom så og verbet, og så-setningen er en helsetning:
Jeg har det travelt, så jeg kommer ikke på festen.
= Jeg har det travelt. Derfor kommer jeg ikke på festen.
Subjunksjon: Så = slik at
Når så betyr «slik at», er det en subjunksjon. Det kreves subjekt mellom så og
verbet, og så-setningen er en leddsetning:
Han løper så han ikke kommer for sent.
= Han løper slik at han ikke kommer for sent.
Adverb: Så = etterpå
Verbet kommer direkte etter så, og setningen er en helsetning:
Først spiser han frokost. Så går han på jobb.
= Først spiser han frokost. Etterpå går han på jobb.
Nå skal jeg se på TV, og så skal jeg legge meg.
= Nå skal jeg se på TV, og etterpå skal jeg legge meg.
Fra å fylle en grammatikalsk funksjon, på engelsk en konjunksjon som betyr det samme som therefore, er både so og så blir til et slags innledende gulp før selve budskapet kommer:
So, I was thinking…
So, how about…
So, what do you…
Ifølge journalisten Alec Marsh er kilden til den engelske sykdommen Netflix-serien Bridgerton, et tullete, kvasi-historisk britisk kostymedrama med en språkbruk som helt ute av synk hører hjemme i vårt tiår. Det begynner allerede i starten av første episode, der Lady Cowper skal snuse ut opplysninger: So, tell me about this cousin…
Ifølge Marsh kommer den mest skrikende bruken av so i hele serien i annen sesong, i en episode der Lady Danbury får et flashback og utbryter So, you are not dead, after all!
Her på hjemmebane er bruken av så langt mindre dramatisk, men ikke mindre malplassert.
Erna Solberg er alle så-ers mester. Knapt en setning begynner uten et så er det slik at…
Her er Erna Solberg om mulig regjeringssamarbeid med SP, gjengitt i DN, uten at det denne gang i tillegg er slik at:
Så er det noen saker der jeg synes det er veldig vanskelig å se for seg at vi vil bli enig (sic). Og så har vi et utgangspunkt som dreier seg om fire partier, der vi mener vårt samarbeidsområde ligger. Så må Senterpartiet bestemme sin vei fremover.
Jeez!
Miljøglossar på 37 språk
En sjeldenhet å finne så mange språk i ett og samme glossar, i tilleg fra en ytterst troverdig kilde, Eionet. The European Environment Information and Observation Network, Eionet, et et partnerskapsnettverk ledet av Det europeiske miljøbyrået EEA og dets 38 medlemsland.
For det norske RESSURSUTNYTTELSE får jeg, for eksempel:
- Arabic استخدام الموارد
- Armenian ռեսուրսների օգտագործում
- Azerbaijani resurslardan istifadə
- Basque baliabideen erabilera
- Bulgarian Използване на ресурсите
- Catalan aprofitament de recursos
- Chinese 资源利用
- Croatian korištenje resursa
- Czech využití zdrojů
- Danish udnyttelse af ressourcer
- Dutch gebruik van (natuurlijke) hulpbronnen
- English resource utilisation
- English (US) resource utilization
- Estonian ressursikasutus
- Finnish voimavarojen käyttö
- French utilisation des ressources
- Georgian რესურსის გამოყენება
- German Ressourcennutzung
- Greek χρήση πόρων
- Hungarian erőforrás felhasználás
- Icelandic nýting á auðlind
- Irish úsáid acmhainní
- Italian utilizzazione di risorse
- Latvian resursu izlietošana
- Lithuanian išteklių naudojimas
- Maltese utilizzazzjoni tar-riżorsi
- Norwegian ressursutnyttelse
- Polish użytkowanie surowców
- Portuguese utilização de recursos
- Romanian utilizarea resurselor
- Russian использование ресурсов
- Slovak využitie zdrojov
- Slovenian raba naravnih virov
- Spanish aprovechamiento de recursos
- Swedish utnyttjande av resurser
- Turkish kaynak kullanımı
- Ukrainian використання ресурсів
Her er lenken: https://www.eionet.europa.eu/gemet/uk/concept/8879
Et par podcaster på tampen:
Dommerpodden er er fin følgesvenn på tog eller trikk. Eposiden Inndragning (14.12.2020) anbefales, særlig de første 30 minuttene, der forskjellen mellom beslag, inndragning og begges forbindelse til heftelse forklares på enklest mulig vis.
2 fengselspodcaster er også verdt å lytte til.
Den britiske Banged Up er litt varierende, men The young offender (26.04.2021) om britiske ungdomsfengsler er aktuell y lys av den pågående diskusjonen her på berget om soningsplasser for unge lovbrytere.
Røverradioen er en norsk fengselsradio som lages fra innsiden av innsatte og de mange halvimeslange episodene kan lastes ned fra radio.nrk.no, eller som podcast. Noen av episodene er litt skravlete, men Dop, penger og finans fra 28.03.2021 har intervju med regissøren av Exit, og med en tidligere doplanger på vestkanten, om seriens forhold til virkeligheten.
Publisert 23.05.2021
Rettstolken 