Tolkeloven i kjømda, Imdis evalueringsseminar, terminologi-workshops for tyrkisk, farsi/dari, tamil, en fersk avhandling om tekst-til-tale, og rusmidler og språk

Litt ymse denne gangen, men først en stor gratulasjon til UDI med nye lokaler, og store, lyse tolkerom til oss. Takk for omtanken!

Tolkeloven ventes vedtatt i sommer

Tolkeloven ligger nå til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen i Stortinget og det ventes at den vedtas i første gangs behandling før Stortinget tar sommerferie. I den forbindelse kom den inn en rekke nye høringsuttalelser, deriblant fra Norsk tolkeforening. NTF tok spesielt opp behovet for en klageordning, men dessverre uten å drøfte det juridisk/etiske grunnlaget for klager og deres behandling, inkludert mulighet til anke. Dette skrev NTF:

NTF mener det er uheldig at IMDi skal få begrenset sin adgang til å vurdere klager på tolker til tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, all den tid det antagelig også i fremtiden vil utføres tolkeoppdrag av personer som ikke er oppført i Nasjonalt tolkeregister. NTF har forståelse for vurderingen, men mener det bør utredes en mulighet for oppfølging av varsling og reaksjoner også overfor de som påtar seg tolkeoppdrag i offentlig sektor uten å være kvalifisert for oppføring i Nasjonalt tolkeregister. Dette også for å sikre at eventuelle sanksjoner ikke utelukkende medfører konsekvenser for at tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister kan bli utestengt fra registeret, eller statsautoriserte tolker kan minste sin autorisasjon, men likebehandling i form av at andre som påtar seg oppdrag kan ilegges sperrefrist og miste retten til fremtidig oppføring i Nasjonalt tolkeregister dersom de bryter gjeldende retningslinjer for god tolkeskikk.

NTF er i alle tilfeller opptatt av at innklagede tolkers rett til kontradiksjon sikres.

Lovforslaget som ligger i komiteen, viderefører de gamle, amatørmessige retningslinjene uten å endre på så mye som et komma.

For en fem års tid siden ble det sendt ut en forespørsel om innspill med sikte på oppdatering av det etiske regelverket for tolker, som er enda mer overmodent for oppdatering enn autorisasjonsordningen – og det sier ikke lite. En lang rekke instanser svarte og kom med innspill, deriblant Norsk tolkeforening.

Siden har ingen hørt noe.

Men en viktig endring siden da, er at det i de tre siste årene er vedtatt internasjonale standarder både for tolking i offentlig sektor generelt, og for tolking i justissektoren spesielt, (som begge omtales i detalj i boka Tolking i justissektoren).

Dersom det nå skal innføres endringer i autorisasjonsprøven og dersom tolkeloven nå endelig blir lagt frem for Stortinget i vår, er det en grov unnlatelsessynd å ikke benytte anledningen til å oppdatere de etiske retningslinjene i tråd med de internasjonale standardene.

Dette kan IMDi gjøre også etter at loven er vedtatt. Direktorater har delegert fullmakt til å komme med utfyllende forskrifter og til å endre på eksisterende (se blogg av 16. april om brudd på de etiske retningslinjene og den juridiske betenkningen der om nettopp dette spørsmålet). Denne fullmakten gjelder altså etter at loven eventuelt blir vedtatt.

Evalueringsseminaret

Det er ikke lenge siden Imdi foretok en undersøkelse og evaluering av autorisasjonsordningen for tolker. Evalueringsteamet konkluderte slik (språkblomsten er teamets egen):

For å sikre en økning i antall statsautoriserte tolker de kommende årene, foreslår vi at det blir avholdt flere autorisasjonsprøver, at språkene som det skal avholdes prøve i offentliggjøres i god tid i forveien, og at IMDi får et større ansvar for å velge ut språk. Videre anbefaler vi å innføre krav til opptak til autorisasjonsprøven, fornye den skriftlige prøven og innføre en tilleggsprøve i simultantolking og i prima vista tolking. Vi anbefaler også at bevillingen må fornyes jevnlig og at det opprettes et klageorgan på (sic) statsautoriserte tolker.

En stor mangel ved denne evalueringen er fravær av etiske perspektiver. De etiske retningslinjene blir overhodet ikke nevnt, selv om nesten samtlige instanser ønsker et klageorgan. Da blir det uklart på hvilket grunnlag man kan klage, alvorlighetsgraden i de enkelt brudd, og mulige sanksjoner. Et klageorgan forutsetter et regelverk, retningslinjer er ikke et juridisk tilstrekkelig grunnlag.

For den som hadde lest evalueringsrapporten, var webinaret bortkastet tid. Det var i hovedsak en muntlig gjennomgang av rapporten og et par-tre forslag til tiltak – som skal utredes først. Det var på forhånd bebudet at vi kunne stille spørsmål underveis, men det var det likevel ikke avsatt tid til. De mange innsendte spørsmålene har vi ennå ikke fått hverken innsyn i eller svar på.

Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Dessverre er det ikke bare Guds kvern som maler langsomt, IMDis maler på visse områder ikke i det hele tatt.

Språkseminarer

AIT er en britisk organisasjon for registrerte tolker og oversettere som organiserer mange on-line seminarer. De samarbeider med britisk politi om en seminarrekke om om tolking hos politiet.

I mai-juni tilbyr de seminarer (på engelsk) bl.a. om tolking om seksuell helse, tolking i saker som omhandler vold, g felles trening tolker/politi.

Av rene språkseminarer denne våren er en serie kalt It’s not about the potato. AIT beskriver seminarene slik:

It’s not about the potato’ is a highly interactive linguistic workshop related to the usage of participants’ working language. It enables participants to explore and share knowledge concerning the ways in which thoughts are expressed in written, verbalised and non-verbalised manifestations by same tongue speakers from diverse cultural and/or sub-cultural backgrounds. This will enrich participants understanding about their working language varieties and hopefully, boost their interpreting, translation and general communication skills.

Hvor er tolken?

It’s not about the potato – Linguistic workshop for Tamil interpreters https://www.eventbrite.co.uk/e/127541452919

It’s not about the potato – Linguistic workshop for Turkish interpreters https://www.eventbrite.co.uk/e/127541892233

It’s not about the potato – Linguistic workshop for Farsi/Dari interpreters https://www.eventbrite.co.uk/e/142343117095

Her er lenken til organisasjonen: http://AIT Presentation: https://www.youtube.com/watch?v=JYCp6B6yZiY

Tekst-til-tale, hvordan endring i tolkemodus påvirker meningsgjengivelsen

Randi Havnen, mangeårig tolk og foreleser ved tolkeutdanningen ved OsloMet, har nettopp disputert med glans – gratulerer!

Hennes arbeid fokuserer på hvordan et budskap endres når de kommuniseres fra skrift til tale, elementer som utelates, endres eller eksplisiteres, og hvilke strategier tolkene brukte. Et av eksperimentene gjaldt prima vista i konsekutiv av en NAV-brosjyre, og beskrivelsen og drøftingen av resultatene av observasjonen er tankevekkende.

All tolking foregår under tidspress, og i prima vista kjennes tidspresset ekstra tydelig. Tolken skal ikke lese for fort, men heller ikke for langsomt, og hva gjør tolken med bilder i utgangsteksten? Grafiske tegn som punkter og strekpunkter, parenteser osv.? Og i hvilken grad kommuniserer tolken med den han tolker for? Hvordan? Og hvordan formidler han budskapet i tillegg til det rent tolkede – bruker han gester, tonefall, blikkontakt eller tilleggsforklaringer, og hva fungerer best?

Hennes funn viser at tolker bruker forskjellige strategier for å tilpasse teksten til taletolking and at deres bruk av semiotiske ressurser påvirker meningsinnholdet. Selv om tolkens etiske regler krever at tolken ikke endrer meningsinnholdet, viser funnene at slike endringer er en uunngåelig konsekvens av endringen av tolkemodus.

 Havnens studier og eksperimenter viser også problemene med å formidle at opplysninger er i listeform, og at tekst står i anførselstegn, parentes osv., og drøfter om slike utelatelser fører til meningsendring, og nytten av å vise tolkebrukeren dokumentet som oversettes.

En vanskelighet i tekstene Havnen brukte, var tegninger – hvordan tolker man en tegning?

Spørsmålet fra et rent praktisk synspunkt blir da hva oversettelsen skal brukes til, og om angivelsen av parentes, semikolon, strekpunkter og andre grafiske verktøy hadde lettet forståelsen av teksten, snarere enn å vanskeliggjøre den og overbelaste brukeres kognitive kapasitet. Som Havnen påpeker, ville det å vise teksten til tolkebrukeren bidratt til å løse problemet.

I praksis er dette ikke alltid mulig. Ved fjerntolking vil det kreve at dokumentet er lagt inn i en pdf/ppt som kan vises på skjermen, hvis ikke vil nok henvisninger tli parenteser og fotnoter utmatte selv den mest interesserte lytter.

Det er også viktig å merke seg at denne artikkelen drøfter prima vista i konsekutiv – ved prima vista i retten er det som oftest snakk om simultantolking og siteringer fra dommer og lærebøker i juss vil da stille helt andre krav og innebære helt andre problemstillinger.

Dette er dermed ikke ment som en anmeldelse av én av flere artikler om emnet, men som en oppfordring til å lese og reflektere.

Avhandlingen består av flere artikler, her er lenken til den Rettstolken fant mest interessant (begynn gjerne å lese på side 5): https://jostrans.org/issue34/art_havnen.php#abstract

Norsk og engelsk narkoglossar – et lite utvalg

Dette kan virke ganske søkt å skrive om på en rettsblogg, men et innlegg i Språknytt beskriver hvordan behandlingen av en sterkt ruspåvirket pasient ble forsinket fordi fagfolkene ikke kunne narkolekten. Her er lenken: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2000/Spraaknytt_2000_1_2/Rusmidler_og_spraak/

Listen nedenfor er fra Harstad Blad:

Afghaner – betegnelse på hasj fra Afghanistan. Badtrip – LSD (hallusinasjoner). Bag – amfetamin, betegnelse på en salgsmengde. Blæste – å røyke hasj. Bokstaver – Ecstasy. Briller – Sobril tabletter. Bøffe – lure noen, blande ut stoffet. Cocktail – Ecstasy, også brukt om blanding om narkotiske stoffer. Crack – kokain i baseform til røyking. Englestøv – PCP, hallusinogener. Fattigmanns kokain – amfetamin. Fix – sprøyte med heroin. Flash back – ettervirkning etter inntak av LSD. Frimerke – LSD – en brukermengde. Friskmelding – heroin. Gress – Marihuana. H – heroin. Friskmelding – heroin. Fyre – røyke cannabis (eksempel fyre en rev). Halliser – LSD, en brukermengde – kan også beskrive en rusopplevelse. Gladde – heroin. En måte å pakke inn narkotika på, mest brukt om innpakning av salgsdoser heroin i plastfolie.

Husmormorkokain – amfetamin. Hyppere – Rohypnol tabletter. Ice – krystallisert metamfetamin for røyking. Joggesko – amfetamin. Joint – marihuana. En sigarett. Kan også være hasjisj i sigarett. Junk – narkotika i sprøyte . Junkie – sprøytenarkoman.

K – kokain. Kick – sterk rusvirkning etter intravenøs injeksjon av narkotika. Mest brukt om heroin.

Kif – cannabis. Knark – narkotika. Knips(e)- ecstasy – innta stoffet. For eksempel knipse en E.

Kvarting – heroin. Betegneles på salgsmengde.

Langer – selger av narkotika. Libaneser – hasj fra Libanon. Liner kokain eller amfetamin. En brukermengde som formes som en linje. Lquid E – GHB.

Lum – hasjisj – en pipe til å røyke hasisj med.

Listen virker litt gammelmodig, så her er et par lenker til. De har det til felles at man må skrolle et stykke nedover før selve glossaret dukker opp:

http://web.archive.org/web/20060719113037/http:/www.bks.no/slang.htm

http://web.archive.org/web/20060719113037/http:/www.bks.no/slang.htm#Alkohol

Og her er en lenke til en hel narko-ordbok på engelsk:

https://www.urbandictionary.com/category.php?category=drugs

Publisert 14.05.2021

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s