I en lengre rettssak i fjor ble to tolker oppnevnt i samme språk. Den ene tolken satte da i gang en svertekampanje av den andre, med en lang rekke grovt injurierende eposter, både til angjeldende domstol og til andre, utenforstående parter, og et større antall kolleger. Epostene inneholdt bl.a. krenkende beskrivelser, forsøk på latterliggjøring, og påstander om at tolken hadde fått kollegaen fjernet fra en tidligere sak, noe hen senere innrømmet at var løgn. Det ble også fremsatt og påstander om at kollegaen hadde karakterisert andre tolker, kopiert inn blant mange andre på eposten, som inkompetente overfor angjeldende domstol, noe retten selv karakteriserte som en påstand uten noe grunnlag.

Dommeren ga tolken muntlig irettesettelse. Kollegaen fant trakasseringen så belastende at hen trakk seg fra saken og engasjerte advokat, som sendte klage på tolken til IMDi. Dommeren i saken ble konsultert og sa seg villig til å komme med ytterligere opplysninger i saken. Epostene som ble mottatt av retten ble vurdert som uakseptable i form og innhold.

IMDi tok fire måneder på å svare at dette ville de ikke gjøre noe med.

Hvem har ansvar for tolkene i NTREG, om ikke IMDi?

Advokaten skriver: Når IMDI har fått ansvar for å eie og drifte det Nasjonale tolkeregisteret, må det forventes at man også er interessert i hvordan registeret fungerer i praksis. Tolker er avhengige av å registre seg i registeret for å få oppdrag for det offentlige, og domstoler og andre instanser er forpliktet til å bestille tolker via registeret. Det må da forventes at IMDI påtar seg et ansvar for hvordan dette samspillet fungerer.

Her er et utdrag av varselet til IMDi, IMDis svar, og nytt brev til IMDi, som med all ønskelig klarhet viser at det haster med tolkeloven, det haster med å få et profesjonelt utarbeidet etisk reglement som er i tråd med den internasjonale standarden for rettstolking og andre profesjoners yrkesetikk, men mest av alt haster det med å få IMDi til å forstå at med ansvar følger det også plikt til å handle.

Varsel om kritikkverdig forhold i Det nasjonale tolkeregisteret

Varselet gjengir først diverse eposter fra tolken til angjeldende domstol og en lang rekke andre instanser og personer. Deretter skriver advokaten følgende:

(…) Tolk 1 hadde oppfattet epostene fra tolk 2 som meget ubehagelige, men fant at det toppet seg ved eposten som sitert ovenfor. Hen fant det uakseptabelt at hen vedvarende skulle utsettes for sjikane fra en kollega fordi hen hadde påtatt seg et tolkeoppdrag for retten.

Hen sendte derfor samme dag følgende beskjed til retten:

Jeg ber meg herved fritatt for dette oppdraget da jeg finner det umulig å samarbeide med en kollega som til stadighet fremsetter bevisst usanne, nedsettende og tendensiøse påstander om meg, til tider med kopi til helt irrelevante instanser.

Tolk 1 ble etter dette kontakt av retten ved dommer XX, som hadde reagert meget negativt på omtalen av tolk 1 i epostene fra tolk 2. Retten oppfordret tolk 1 til å stå i oppdraget og tilbød seg å tilbakekalle oppnevningen av tolk 2. Etter overveielse valgte allikevel tolk 1 å opprettholde sitt standpunkt om å fratre. Hens vurdering var at det ville bli uutholdelig samarbeidsforhold å stå i oppdraget, og at hen ville bli utsatt for ytterligere sjikane om tolk 2 ble bedt om å fratre.

Denne side er kjent med at retten, overfor tolk 2, har gitt uttrykk for at hens oppførsel overfor tolk 1 har vært uakseptabel.

Ved å lese epostene som er dokumentert ovenfor, er det åpenbart at angrepet fra tolk 2 mot tolk 1 var utløst av at de begge var oppnevnt som tolker i samme sak.

Det hevdes at tolk 2 har oppført seg på en måte som er helt uakseptabel i arbeidslivet. Hen har opptrådt uprofesjonelt ved at hen har påtatt seg et tolkeoppdrag sammen med en tolk hen ikke evner å samarbeide med og ikke evner å legge bånd på sin aversjon mot. Tolk 2 sine hyppige eposter og språkbruk har vært ren trakassering av tolk 1.

Ved hvert tolkeoppdrag skapes det et arbeidsmiljø i tilknytning til tolkens utførelse av oppdraget. Også frilansere har krav på et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø når de utfører sitt arbeid. Det stilles høye krav til rettstolker når det gjelder nøyaktighet, hurtighet og sømløs overgang mellom tolkene ved simultanoversettelse. Det forutsetter et profesjonelt samarbeid mellom de antatte tolkene.

IMDI bes undersøke det kritikkverdige forhold det er varslet om og iverksette nødvendige tiltak for at det ikke skjer igjen.

For tolk 1 har denne saken vært en personlig belastning. Ikke minst fordi tolk 2 har spredt mailene som er skrevet i tilknytning til et konkret tolkeoppdrag, til en vid krets av personer. Saken hadde den konsekvens at tolk 1 frasa seg et stort oppdrag fordi hen ikke orket å være gjenstand for ytterligere sjikane. Saken har påført hen et økonomisk tap i tillegg til de emosjonelle belastningene.

Det varsles med dette om at Det Nasjonale Tolkeregisteret har mangelfull rettslig regulering. Lovhjemmelen i Integreringsloven for å opprette registeret, forutsetter at virksomheten nærmere reguleres ved forskrifter. Så langt er det kun gitt en forskrift (FOR-2020-07-02-1525) som regulerer kvalifikasjonsvilkår for å bli registrert. Det er påkrevd at det i tillegg utarbeides regler som kan regulere tolkene utover de rent språklige og tolkefaglige kvalifikasjonskrav. Av hensyn til domstolene er det nødvendig å sikre at tolkene etterkommer sine plikter med hensyn til taushetsplikt, tilgjengelighet for domstolen og høvisk adferd i retten. Tolkene bør også ha plikter om nødvendig samarbeid med kolleger og regler som definerer den profesjonalitet som er forventet i tilknytning til tolkearbeidet. Det bør være hjemmel for å ekskludere en tolk fra registeret som forsømmer slike plikter. Det bør videre være adgang til advarsel eller eksklusjon overfor tolker som skaper et så vanskelig arbeidsmiljø rundt tolkearbeidet at det er krenkende overfor kolleger eller setter oppdragets gjennomføring i fare.

Den videre saksbehandling

Det forutsettes at IMDI som fagmyndighet gjennomfører de nødvendige undersøkelser vedrørende de kritikkverdige  forhold som det er varslet om. Det forutsettes at varselet som er rettet mot tolk 2 undersøkes ved at det innhentes opplysninger fra (angjeldende domstol) ved dommer XX og at det undersøkes om lignende samarbeidsproblemer har forekommet ved flere anledninger. Det bør selvsagt også innhentes tolk 2 sin versjon av det passerte.

Videre bør det iverksettes et arbeid med å utarbeide forskrift som forutsatt i Integreringsloven § 25 og etiske regler som angir adferdsnormer som bør gjelde for tolkene og deres arbeid.

Tre purringer – IMDi har fortsatt ikke bekreftet at de har mottatt klagen

Fire måneder etter at varselet ble sendt, skriver advokaten en ny purring:

Varselet er datert 11. desember 2020 og til tross for flere henvendelser til direktoratet pr. e-post, har  våre henvendelser ikke blitt besvart.  Vi ønsker å få bekreftet om brevet er mottatt, hvordan det er journalført og hvem som har ansvar for saken, og ikke minst hvordan direktoratet har tenkt å behandle varselet.

Jeg finner det foruroligende at det ikke sendes noen tilbakemelding til en person som har påtatt seg den vanskelige rollen å sende et varsel om kritikkverdige forhold. Min klient er tolk knyttet til det nasjonale tolkeregisteret, og det drøftes også i brevet spørsmålet i hvilken utstrekning hen har varslerstatus etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Uansett hvor man velger å trekke grensen ved dette spørsmålet, har tolk 1 krav på en tilbakemelding om at hennes varsel er mottatt og undergis en forsvarlig behandling.

Uansett om man mener at arbeidsmiljøloven får direkte anvendelse eller analogisk anvendelse på denne saken, er det meget uheldig om direktoratet tilsynelatende ignorerer et varsel. Jeg ber deg påse at de nødvendige tilbakemeldinger blir gitt min klient via meg.

Da kom det endelig et svar fra IMDi. Svaret gjengis i sin helhet.

Svar på varsel til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fra tolk 1

Vi beklager at denne har blitt liggende. Vi tar selvsagt alle henvendelser alvorlig og personer som tar kontakt med IMDi om forhold de opplever som kritikkverdige skal få svar av direktoratet, uavhengig av om det formelle oppfølgingsansvaret ligger hos IMDi.
IMDi eier og drifter Nasjonalt tolkeregister, et landsdekkende innsynsregister over tolker med formelle kvalifikasjoner. Tolkene som står oppført, har ved oppføring samtykket til å utføre yrket i tråd med et sett retningslinjer for god tolkeskikk.

Vi noterer oss deres varsel om mangelfull rettslig regulering av Nasjonalt tolkeregister, som pt. er regulert i Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 45.
Forskrift om Nasjonalt tolkeregister §6 gir IMDi mulighet til å fjerne en tolk fra registeret dersom det oppdages at opplysningsplikten ikke er overholdt. Vi kan ikke se at forholdet tolk 1 omtaler, faller inn under denne bestemmelsen.
I forslag til lov om offentlige organers ansvar for å bruke tolk mv. (tolkeloven) er det foreslått en egen bestemmelse om varsling om feil ved utførelsen av tolkeoppdrag. Tolkeloven hadde høringsfrist 07.06.2019 og er under behandling. Departementet kan ved tolkelovens ikrafttredelse gi ytterligere regulering av formelle krav for oppføring i Nasjonalt tolkeregister, hvilke språklige og tolkefaglige ferdigheter som kreves, tolkers opplysningsplikt, krav til forvaltningen av registeret og hvilke opplysninger som kan registreres. Departementet kan også gi forskrift om advarsel og utestengelse fra Nasjonalt tolkeregister.

IMDi tar til etterretning opplysningene om forholdet mellom tolk 1 og tolk 2, men har ikke hjemmel til å gjøre ytterligere undersøkelser vedrørende de forholdene det er
varslet om. Vi vurderer videre ikke at vi har et oppfølgingsansvar for frilanstolker ihht.
arbeidsmiljøloven 2-A. Varslet mot tolk 2 må derfor eventuelt rettes mot angjeldende domstol.

Dette er ren ansvarsfraskrivelse. Her er advokatens bemerkninger til IMDis påståtte hjemmelsmangel

SVAR PÅ VARSEL TIL INTEGRERINGS OG – MANGFOLDSDIREKTORATET FRA TOLK 1
Det vises til direktoratets brev av xxx.

Det er vanskelig å akseptere direktoratets forsikring om at man tar alle henvendelser alvorlig når det har tatt fire måneder å besvare henvendelsen fra tolk 1og svaret først kom etter flere purringer. Videre har direktoratet ikke vurdert realiteten i varselet til tross for at IMDI har både rett og plikt til dette.

Min klient er en profesjonell og erfaren tolk som har opplevd kritikkverdige forhold i tilknytning til sin yrkesutøvelse i et oppdrag organisert under Nasjonalt tolkeregister. Hen har engasjert advokat for å fremme klagen, i håp om å få en seriøs behandling av varselet.

Som kjent varsles det om to ulike forhold. Den ene delen av varselet gjelder en kollegas uprofesjonelle opptreden til skade for arbeidsmiljøet og god avvikling av tolkeoppdrag.

Det er nedlagt et arbeid i å dokumentere den konkrete hendelsen, som IMDI tilsynelatende ikke har lest eller vurdert. Varselet er fremmet for å hindre at denne tolkens opptreden blir akseptert som profesjonell opptreden.

Hensynet bak opprettelsen av det Nasjonale tolkeregisteret synes nettopp å sørge for å etablere rutiner og profesjonsstandard for utførelsen av tolkeoppdrag. Når IMDI har fått ansvar for å eie og drifte det Nasjonale tolkeregisteret, må det forventes at man også er interessert i hvordan registeret fungerer i praksis. Tolker er avhengige av å registre seg i registeret for å få oppdrag for det offentlige, og domstoler og andre instanser er forpliktet til å bestille tolker via registeret. Det må da forventes at IMDI påtar seg et ansvar for hvordan dette samspillet fungerer.

Manglende profesjonell opptreden og dårlig arbeidsmiljø er et strukturelt problem som ikke kan løses av den enkelte bruker, som for eksempel domstolen. I den aktuelle saken som det er varslet om, har dommeren gitt en muntlig irettesettelse og har vært villig til å bekrefte hendelsesforløpet overfor IMDI.

Det er feil når IMDI legger til grunn at man trenger en uttrykkelig hjemmel for å følge opp varselet. IMDI har tilstrekkelig rettsgrunnlag for å undersøke varselet ut i fra alminnelige forvaltningsmessige regler og ulovfestede prinsipper om tilsynsansvar på eget saksfelt. Ut i fra dette kunne IMDI undersøke saken og iverksette tiltak innenfor gjeldende rettslige rammer.


Vi er enige om at reglene i arbeidsmiljøloven § 2A-1 flg. Ikke gjelder for denne virksomheten. Disse reglene er utformet slik at arbeidstakeren har en lovhjemlet rett til
å varsle og arbeidsgiveren har en aktivitetsplikt ved mottak av varsler. Det er imidlertid
ikke slik at andre som ikke omfattes av dette lovgrunnlaget er avskåret hverken fra å
varsle eller at den ansvarlige for virksomheten ikke har adgang til å rydde opp i
kritikkverdige forhold.
Jeg er enig med IMDI i at en eventuell reaksjon mot en bestemt tolk vil kunne være et
enkeltvedtak og vil kreve et hjemmelsgrunnlag. Et generelt hjemmelsgrunnlag for
ekskludering av tolker foreligger ikke pr. i dag. Det er imidlertid fastsatt Retningslinjer
for god tolkeskikk, som også har en bestemmelse om konsekvens ved brudd på
retningslinjene. Dette regelverket forvaltes som kjent av IMDI.

Det vises i denne sammenheng til retningslinjene § 3 om «Nøytralitet og upartiskhet». Legges hendelsesforløpet som er beskrevet i varselet til grunn, så foreligger det et brudd på reglene for god tolkeskikk.

Det bes i denne sammenheng opplyst hvor mange saker IMDI har behandlet som
gjelder mulige brudd på reglene om god tolkeskikk.

Det manglende lovgrunnlaget for regulering av tolkevirksomhet, er ytterligere et kritikkverdig forhold som omfattes av varselet.

IMDI opplyser i svaret til min klient at høringsfristen for lovforslaget til ny tolkelov utløp i juni 2019 og at saken fortsatt er under behandling. Det er imidlertid mulig at saken ikke er til behandling og ligger i en skuff. Vi har forståelse for at IMDI ikke styrer den politiske prosessen med når det skal fremmes proposisjon til Stortinget. Men vi ville forventet at IMDI som fagetat hadde vist noe større interesse for et varsel hvor det blir påpekt at manglende rettslig regulering bidrar til at en svekkelse av profesjonsnivået og at ingen tar ansvar for tolkenes arbeidsmiljø.

Frilansere er generelt en sårbar arbeidstakergruppe. Når en offentlig instans har et
tilsynsansvar overfor en frilanser er det en forventning at man er villig til å ta ansvar for at grunnleggende rettigheter og profesjonskrav blir ivaretatt. Svaret fra IMDI oppfattes som en ren ansvarsfraskrivelse. Når man etter fire måneders saksbehandlingstid hevder at angjeldende domstol er rette instans, har man ikke bare fraskrevet seg ansvar, men også svekket mulighetene for en god realitetsbehandling av varslet. Jo lengre tid det går fra en hendelse fant sted til den blir undersøkt, jo vanskeligere er det å komme til bunns i saken.
Jeg ber imidlertid IMDI utdype hvilket oppfølgingsansvar man mener angjeldende domstol har for en velfungerende tolketjeneste. Det sier seg selv at retten bare har
ansvar for det enkelte tolkeoppdrag. Dommeren skal sørge for at tolken avlegger
forsikring og påse at oppdraget utføres i samsvar med forsikringen. Utover dette har
ikke retten noe administrativt ansvar for denne tjenesten. Domstolen kan ikke gripe fatt
i strukturelle problemer, herunder arbeidsmiljøproblemer, som er det er varslet om.

Vi ber IMDI revurdere saken og behandle realiteten i de to forhold det er varslet om.
Under alle omstendigheter bes direktoratet besvare de konkrete spørsmål som er reist i
dette brevet.
Det bes om saken prioriteres.
Med vennlig hilsen

Postet 16.04.2021