Hva skal vi med tolkeutdanning, når OsloMet er med i et EU-prosjekt som skal gjøre nyankomne flyktninger til tolkelærere?

I Khrono 3. mars svarer ansatte ved tolkeutdanningen på OsloMet på kritikken om monopolstilling, manglende språkkrav og tvilsom verdi av enkelte sider ved studiet og autorisasjonsordningen. Det er beundringsverdig hvordan OsloMet gang på gang klarer å ikke svare på konkret kritikk. I stedet stiller en knippe ansatte et retorisk og infantilt spørsmål. Selvsagt trenger vi tolkeutdanningen, det har ingen betvilt. Det som er betvilt, også av studentene, er om dagens tolkeutdanning oppfyller sine mål om å få flere og bedre kvalifiserte tolker ut på markedet.

Dette er en kritikk som ikke besvares og studentenes misnøye avfeies med at «vi har også studenter som er studietrette». Puff og huff!

Circa halvparten av studentene i de forskjellige kullene har lang erfaring fra før av – det blir ikke flere tolker av å tvinge dem gjennom gradsstudiet. De blir heller ikke studietrette, de blir sinte og føler seg undervurdert. Særlig når svært få av lærerstaben har tolkeerfaring selv.

«(Studentene) ser tydelig nytten av å formalisere denne kunnskapen, trives med å være i et læringsfelleskap hvor de videreutvikler sin kompetanse og de anser utdanning som et viktig ledd i profesjonaliseringen av tolkeyrket», skriver Khrono. Det gjelder sikkert en god del, men det er ikke trivsel som er studiets mål, målet er å få flere gode tolker ut på markedet. Og det har lite for seg å profesjonalisere de som allerede er profesjonelle i betydningen etterprøvbart kvalifisert.

«Tatt i betraktning at Norge ønsker høyt kvalifiserte spesialister med utenlandsk utdanning velkommen i norsk arbeidsliv, både ved å stimulere studentutveksling og rekruttere forskere og andre med kritisk kompetanse fra utlandet, er det bare rimelig at personer med språkkompetanse og utenlandsk tolkeutdanning får anledning til å autorisere seg i Norge.»

Så sant, så sant, men dette er ikke et svar på kritikken, for autoriseringen er ikke det vi her diskuterer, selv om det er talende at tolkelærerne setter likhetstegn mellom autorisering og studier – det har osloMet vært kritisert for før. Poenget er at andre yrkesgrupper ikke blir tvunget til å ta en middelmådig, nettbasert utdanning i noe som er et utpreget hands-on, praksisorientert yrke, der språkkravet ligger lavere enn i noen annen tolkeutdanning i Europa.

Legeforeningen og andre profesjonsorganisasjoner har uttalt seg sterkt kritisk til at kravet for helsepersonale fra land utenfor EØS kun har B2-nivå som språkkrav for å kunne praktisere i Norge. Det er da ulogisk at OsloMet forsvarer B2 for tolker ved å kalle dette nivået «svært gode kunnskaper i språk», når tolken ikke bare skal kunne beherske kommunikasjon og faguttrykk på ett språk, men på to, en åpenbart mer krevende øvelse enn å kommunisere på ett.

OsloMet, kan, om de vil, høyne språkkravene: Universitets- og høyskoleloven § 3-6 femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette spesielle opptakskrav i forskrift når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør det nødvendig. Utdanningsinstitusjoner som ønsker å innføre spesielle opptakskrav for lavere grad, må i dag søke Kunnskapsdepartementet. (…) Spesielle opptakskrav er fastsatt i tilfeller der studiet forutsetter særlige kunnskaper eller ferdigheter. Spesielle opptakskrav er også ment å være et virkemiddel for å sikre høyere inntakskvalitet på nye studenter.

Høyere inntakskvalitet til tolkestudiet er påkrevet, det vil ikke bare gi bedre tolker, men også høyne yrkets status og profesjonalitet, noe som er uttalte mål for utdanningen, ifølge artikkelen i Khrono. Men slik det er nå, tar tolkestudiet opp studenter som aldri har tolket i sitt liv, og blander folk uten videregående og/eller svake norskkunnskaper med studenter med mastergrad i juss eller tolking, og/eller dokumentert praksis fra langt mer kvalitetskrevende arbeidsplasser enn kommunale tolketjenester. Ventelisten til studiet er lang, så det bør være mange kvalifiserte kandidater å ta av, uten å kaste bort studieplasser på personer som har tolkeutdanning annetstedsfra eller som ikke har tilstrekkelige språkferdigheter.

Smittevern for tolkestudentene på OsloMet? Nei, det tar vi en annen gang

Universitetet har fått høylydt kritikk i media fordi de prøvde å sno seg unna smittevernreglene da de foreslo å la sykepleierstudenter ta praksisen sin i Oslo da OM-campuser på Kjeller og i Sandvika fikk ordre om lock-down. At smitten her i Oslo er høyest i landet, spiller ingen rolle for en aggressiv rektor, som førsøkte å tvinge også tolkestudentene å møtes, selv etter den massive kritikken mot sykepleierstuntet og sterke protester fra tolkestudentene.

I helgen 19.-21. mars var det planlagt fysisk samling i Oslo for 43 studenter fra hele landet – selv om nasjonale råd gikk ut på at arrangementer både innendørs og utendørs burde utsettes eller avlyses dersom de samler personer fra flere kommuner, og at man ikke burde delta på arrangementer i annen kommune, med unntak av begravelser og bisettelser. Universitetet i Oslo stengte campus på eget initiativ, men ikke OsloMet. Kommunale forskrifter forbød utendørs arrangementer. Pytt pytt, samlingen skulle jo foregå innendørs! Men der tilsa reglene to meters avstand. Hvordan få til det med 43 studenter i rollespill?? Samlingen ble til slutt omgjort til en digital samling, men ikke før de nasjonale reglene ble endret onsdag.

Studentene måtte føre samme kamp før samlingen i februar, som til slutt ble holdt digitalt, og samlingen i slutten av april blir kanskje en ny arena for konflikt. Denne gangen ble samlingen ikke avlyst før kommunen skjerpet sine regler kraftig. det ironiske er at temaet for samlingen var tolking i komplekse møter og, som de fleste har fått med seg, foregår slike møter nå nesten utelukkende digitalt. Det bør studentene også trenes i – det er en av anbefalingene i forbindelse med evalueringen av autorisasjonsordningen. Samtidig er det åpenbart et dilemma at ferdighetstreningen blir så dramatisk redusert gjennom flere måneder. Dilemmaer er som kjent definert som valg der det ikke finnes noen enkel eller åpenbart mer fordelaktig løsning.

OsloMet med i EU-prosjekt som skal gjøre nyankomne flyktninger til tolkelærere – er det noe her Rettstolken ikke har forstått?

OsloMets tolkeutdanning deltar i et nylig avsluttet Erasmus+ prosjekt kalt TRAMIG, (Training newly arrived migrants for community interpreting and intercultural mediation), sammen med helsemyndigheter og universiteter i Italia, Slovenia og Hellas. Prosjektet som har som formål å «bidra til en vellykket integrering av migranter» ved lære opp nyankomne flyktninger uten kunnskaper i vertslandets språk til å bli, ikke bare interkulturelle «mediators» og tolker i helsesektoren, men tolkelærere og «assessors of interpreters» i samme slengen.

Prosjektet skal også utarbeide et forslag til yrkesstandard og kvalifikasjoner for disse to yrkene.

Norge er kommet lengre enn andre europeiske land i skolering av kontakttolker, hevder OsloMet på sine hjemmesider, og i god norsk bistandsstil skal Universitetet presentere «den norske modellen» for tolkeutdanning.

«OsloMet hjelper oss med sin erfaring i tolkeundervisning, blant annet undervisning gjennom rollespill og kombinasjonen av nettbasert læring og læring i personlige møter», siteres den slovenske prosjektlederen. Hun vet kanskje ikke om den skyhøye strykprosenten på både tolkeutdanningen og autorisasjonsprøven, det passer heller ikke inn i OsloMets narrativ på hjemmesidene.

Prosjektet har utgitt en bok, Teacher Education for Community Interpreting and Intercultural Mediation, med bidrag fra alle organisasjonene som deltar. Boka er ment som et hjelpemiddel for dem som skal lære opp tolkelærerne.

Tatjana Radanović Felberg og Hanne Skaaden fra OsloMet har to kapitler om hvordan opplæringen av tolkelærerne skal skje. De gir grunn til å stusse. Det er ingen problematisering av opptakskrav og terminologiarbeid, eller hvordan slike problemer kunne løses i prosjektet, eller hvordan man ser for seg at nyankomne migranter som, og det innrømmer prosjektet glatt, «mest sannsynlig ikke kjenner vertslandets språk».

Dette er desto mer graverende, ettersom det heller ikke er noen problematisering av hvorfor man skal skolere nyankomne migranter til å bli tolker og tolkelærere. Jeg klarte ikke å finne noen begrunnelse for at dette er målgruppen, annet enn at det er et integrerings- og sysselsettingstiltak, mer enn et tiltak for å skaffe Europa bedre tolker i offentlig sektor. I utgangspunktet kan denne selekteringen se ut som en grov undervurdering av kunnskaps- og språkkunnskapene en kontakttolk må ha.

BKapittelet om testing og kvalitetskontroll ved uteksaminering av tolkelærerne bekrefter denne antagelsen. Kapittelforfatterne, fra Aristotele universitet i Thessaloniki, som også tilbyr tolkeopplæring, skriver at «as the TRAMIG project distinguishes itself from other training programmes for community interpreters in the fact that it trains native speakers of a minority language – who are often themselves newly arrived refugees or migrants – to become trainers and therefore also assessors of interpreters working in health-care settings, special importance is attached to the different situations in different host-countries. Thus, the test construct takes into consideration that the interpreters most probably do not know the language of the host-country, unless it is a major language with which they are familiar, mainly because of the colonial past of their country of origin or because it is taught as a foreign language in their educational system.»

Det er mulig det er noe her jeg ikke har fått med meg, men det høres unektelig ganske uprofesjonelt ut. Skal nyankomne migranter som ikke kan språket, bli tolkelærere gjennom et toårig prosjekt, der opplæringstiden heller ikke angis?

Prosjektets hjemmesider fremstiller TRAMIG som et prosjekt for helsetolking. Dette er logisk når tre prosjektland med svært forskjellig rettsvesen og velferdssystemer, to av de største offentlige tolkebrukerne, skal samarbeide, mens helse er et langt mer homogent felt.

Førsteamanuensis Tatjana Radanovic Felberg begrunner prosjektet med at «leger, advokater, politi og andre aktører i offentlig sektor har ansvar for sin del av samtalen i situasjoner der det er behov for tolk. Plikten til å kommunisere på tvers av språkbarrierer, ligger hos de offentlige tjenestene.»

Siden advokater, politi og andre aktører sjelden deltar i tolkede helsesamtaler, er det nærliggende å anta at OsloMet har langt større ambisjoner som europeisk aktør innenfor tolking i offentlig sektor enn bare dette ene prosjektet.

Jeg har faktisk lest boka. Kapitlene om den norske tolkeutdanningen (A Blended Approach to Interpreter Education:Online and Onsite Learning Activities in Concert) og om etikk er dessverre representative for resten. Prosjektet står i stor fare for ende med mye vidløftig prat og lite praksis, og fjernt fra de ikke lenger helt nye ISO-standardene for tolking i offentlig sektor og i juridiske sammenhenger. Men det gir tolkeutdanningen ved OsloMet kred å være med i EU-prosjekter, og det er nok også begrenset hvor mye de kunne påvirke prosjektet. Resultatene er offentliggjort (se nedenfor), hvilket ikke er det samme som en evaluering.

Prosjektboka beskriver tolkeutdanningen i Norge med et utfyllende teoretisk begrepsapparat, men det er ingen diskusjon av de praktiske problemene og hvordan man eventuelt mener man har løst dem, som for eksempel manglende språkbeherskelse, manglende realiakunnskap om vertslandet og ofte også om egent land.

Terminologiarbeidet fares over med harelabb uten å ta i betraktning at studentene altså «mest sannsynlig ikke har kjennskap til språket i vertslandet: «Studentene forventes å ekstrahere termer på egen hånd» fra de enkelte fagområdene som presenteres hver uke.

Dette har i Norge medført at det er svært stor kvalitetsforskjell på tolkene som har tatt kurs på OsloMet, og man kan jo bare forestille seg hva slags terminologiarbeid det blir dersom the interpreters most probably do not know the language of the host-country. Historien om tolken som fortalte de nybakte foreldrene at barnet manglet litt hjerne, mens legen hadde sagt jernmangel, rinner en i hu.

Prosjektlæreboka har et kapittel om etikk for tolkelærere og tolker. Det ga grunn til ettertanke.

Her er mange av de samme grunnreglene som IMDis retningslinjer tatt opp, men på samme måte som disse, er prinsippene som drøftes svært enkle og problematiseringen er også simplistisk. Listen over kilder er imponerende, men eklektiske. Det er ikke lett å forstå hvorfor standardene ISO 13611 Community Interpreting og 20228 Legal interpreting ikke er med, mens Umberto Eco, Danica Seleskovitch og Professional Standards and Ethics for diverse amerikanske stater gis god plass, trass i at USA har et helt annet rettssystem og helt andre regler for rettstolking på både føderalt og delstatsnivå for rettstolker enn EU-statene med i hovedsak romersk-germansk rett.

På Tramigs hjemmesider står det at Tramig responds to the specific objective of the Erasmus+ call (Key Action 3: Support for policy reform) “supporting the inclusion of newly arrived migrants in good quality education».

Her er integrasjonshensikten skrevet med store bokstaver – hvordan man kan kalle dette «good quality education» eller pretendere å gjøre tolker, enn si tolkelærere og kulturtolker, ut av noen som ikke engang kan språket, er fortsatt et mysterium, selv etter å ha lest hele den høyttravende artikkelsamlingen og resultatlisten på Tramigs nettsted. Og fortsatt er både mål og parametre helt løsrevet fra ISOene.

Dette er synd, prosjektet er hardt tiltrengt, og både Hellas og Slovenia har et utømmelig behov for tolker. men tittelen på en bok om dansk bistand, som jeg sikkert har sitert tidligere, presser seg fremt: Her går alt godt, send flere penger!

Her er lenken til de publiserte kapitlene av læreboka: http://tramig.eu/wp-content/uploads/2021/01/V2-Znanstvena-monografija-Strani-Posamezno.pdf

Her er lenken til prosjektets egenpubliserte resultater: http://tramig.eu/outputs/

Podcaster, nettsteder og kurs

Forholdet domstoler forvaltning – noe som angår oss?

Ifølge Domstolkommisjonens rapport fra høsten 2020 (NOU 2020:11) fremmes det i Norge usedvanlig få saker mot forvaltningen i domstolene sammenlignet med i andre land. Kostnadene for privatpersoner ved å fremme slike saker for domstolene er høye, og det er i økende grad etablert domstollignende nemnder som erstatter domstolene.

Er innbyggernes rettssikkerhet i møte med forvaltningen god nok? Er domstollignende forvaltningsorganer likeverdige med domstoler? Hindrer manglende domstolkontroll endringer i forvaltningens praksis hvor dette er nødvendig?

I panelet var Merete Smith, generalsekretær i Den Norske Advokatforening, Michael Tetzschner, stortingsrepresentant Høyre, og Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

Civitas frokostmøter ligger åpent ute på deres gjemmesider, 16. mars var det om forholdet mellom forvaltningen og domstolene. Høres tørt ut? Ikke – det handler om hvordan arbeidsplassen vår forandrer seg og samtalen angår ogg i høyeste grad – pluss at den inneholder masse nyttig info om hvordan systemene fungerer og – terminologi!

Her er lenken: https://www.civita.no/2021/03/16/er-forvaltningen-en-trussel-mot-rettsikkerheten

Deloitte på 33 språk

Deloitte har sider og juridisk rådgivning, finans og mye annet næringslivsstoff på sine hjemmesider – de er ikke parallelle, men likevel en god kilde til nyheter og termer. Språkvalget er øvert til høyre på siden. Her er lenken:

https://www2.deloitte.com/no/no.html?icid=site_selector_no

350 000 helsetermer på 8 språk, inkl. NORSK – en genial side!

For kolleger som tolker helse er dette nettstedet et funn. SNOMED CT er en internasjonal terminologisamling med et enormt utvalg begreper og begrepsstrenger, mange også med definisjon. Basen skiller mellom USA, UK, AUS og irsk engelsk, og forskjellige varianter av fransk.

For å brukdatabasen, definerer du først hvilket språk du vil bruke browseren i i høyre nedtrekksfane:

For å finne oversettelsen til en term, eller hvordan den brukes i sammenheng, skriver du termen først inn i søkefeltet til venstre, merker deg nummeret til termen eller uttrykket som står i høyre kolonne, og skriver så det inn igjen i samme søkefelt, så kommer oversettelsene opp.

Skjermbildene ble heller dårlige, men her er lenken: https://browser.ihtsdotools.org/multi-extension-search.html

Virtuelt heldagskurs 27. mars i spansk strafferett – flere følger

Sjekk kursene her: https://www.cimadrid.eu/

Boka griseflax – om norske idiomer og oversettelse til somalisk

NRK skriver på sine hjemmesider om denne boka:

«Å ha griseflaks» betydde noe helt annet for Ali: Nå har han skrevet bok om norske ord og uttrykk

Som kvoteflyktning synes Ali Mohammed det er vanskelig å forstå norske ord og uttrykk. Han tenkte mye på hva det egentlig betyr «å hoppe etter Wirkola», «ta det helt piano» og «å snakke rett fra levra»? Nå har han samlet alle uttrykkene i en bok.

PS. Jeg legger stadig nye lenker til på siden om oversatte lover

Publisert 21.03.2021