I Norge har dialektmangfold blitt en verdi i seg selv. Det har ikke alltid vært slik – standard riksmål og standard nynorsk var NRKs adelsmerke langt opp på 70-tallet, og nåde den som snakket nordnorsk eller hedmarking. Gradvis ble det å snakke dialekt et spørsmål om identitet og stolthet og i de siste tiårene har det vært utenkelig å mene at ikke mangfold og demokrati er to sider av samme sak, også språklig. Dialektbruk åpner adgangen til den offentlige samtalen også for alle som ikke snakker et «normert» talemål og dialekter brukes i alle sammenhenger, både offisielle og private av alle sosiale klasser og strata. I regjeringen står dialektmangfoldet sterkt. 13 av de 20 statsrådene snakker dialekter fra andre steder enn østlandsområdet og ikke alle er like lette å forstå.
For offentlige media som NRK finnes det visse generelle regler for dialektbruk, men de er såpas generelle at de gjelder for enhver som skal snakke offentlig, som å utale tydelig, være konsekvent med a- og en-endinger og verbenes bøyningsformer, osv. Dialekter har som prinsipp vært ansett som en språklig berikelse.
Nå er pendelen kanskje i ferd med å snu, paradoksalt nok som følge av enda større mangfold. I en artikkel i en bok om hvordan verdens språkkart endrer seg, skriver to norske forskere om hvordan globaliseringen og de sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske prosessene i dens kjølvann har ført til at økt migrasjon. Migrasjon over landegrensene fører i sin tur til økt språklig kompleksitet, en kompleksitet som ikke ubetinget anses av alle som et gode.
Diskusjonen går på om dialektene gjør det vanskeligere for eldre og innvandrere å forstå hva offentlig ansatte eller politikere sier. Tidligere direktør i UNE Ingunn-Sofie Aursnes nevner statsråd Ropstads «okke», som kan bety både «oss» eller «vår» , som et eksempel, mens det på bokmål inngår i en helt annen betydning i uttrykket «okke som».
Bør nordmenn moderere sin dialekt slik at innvandrerbefolkingen kan forstå oss, eller skal vi forvente at de lærer seg godt nok norsk til å få med seg de vanligste dialektene? Dette er ikke bare et politisk spørsmål, det har også store praktiske konsekvenser i f. eks. eldreomsorg og i det som har vært mye oppe til debatt i det siste, om enkelte innvandrermiljøer ikke forstår myndighetenes koronainformasjon. Der har riktignok ikke dialekt vært et tema, men selve kommunikasjonsformen og enkelte innvandrergruppers språkbeherskelse. Merk at jeg her bruker begrepet innvandrer slik det brukes av SSB: personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Er diskusjonen om dialekter relevant for tolker? Selvsagt er den det. Tolker har også dialekter og de som har et utenlandsk morsmål. kan ha en aksent som gjør det vanskelig å forstå det som sies.
Defining accent
Regional or geographic (or dialect)
Social (age, ethnicity, class)
Influence from first language (foreign
accent)
Defining accent Regional or geographic (or dialect)
Social (age, ethnicity, class)
Influence from first language (foreign
accent)
Foreign accent
To speak with “a strong accent”
Or a “light” or “faint accent”
A quality of the voice, pronunciation and
distinction of vowels and consonants,
stress, and prosody
Carol Padden, University of California, San Diego
En tolkesituasjon er ikke den rette arena for å drive identitets- eller språkpolitikk på. Om tolken snakker bredt trøndersk (som jeg, som 5. generasjons Oslo-borger tidvis kan ha problemer med!), klinger i diftonger på sogndøl, eller messer på en dialekt fra Rogaland, uten artikulasjon eller prosodi, er det et hinder for forståelsen. En av våre tilhørergrupper er per definisjon ikke norsktalende, ellers hadde de jo ikke trengt tolk, men mange ganger finnes det personer også blant dem som skal lytte på tolkingen til norsk, som har begrenset erfaring med og forståelse i dialekter. Når dialekten i tillegg kommer gjennom munnbind eller hakkende videosystemer, er bordet duket for misforståelser.
Nrks språkregler for radio og tv – skreddersydd for tolker
Nrk’s språkregler for dialektbruk gjelder programmedarbeidere i radio og tv, og de er som skreddersydd for tolking. Skift ut «studio» med «rettsmøte» eller «nemndmøte», så kommer relevansen tydelig frem. Det er større rom for dialektbruk i NRK enn det jeg har tatt med her, det kan lett argumenteres for at det er vikrigere at folk forstår hva tolken sier i en straffesak enn hva programlederen sier på Skal vi danse.
Det er ikke bare for å lette forståelsen av budskapet at tolken bør følge disse reglene, men også for å høyne sin egen profesjonalitet. Presist språkbruk og god diksjon er et adelsmerke. Jo mer slurvete, utydelig eller inkonsekvent tolken er, og jo flere grammatikalske, prosodiske eller leksikalske feil, jo mindre troverdig og profesjonelt blir inntrykket.
Her har jeg bare tatt med noen av reglene for bokmål, men de er tilnærmet identiske for nynorsk.
SPRÅKET SKAL VÆRE TYDELIG
‣ Vi skal ha god diksjon og tydelig språk. Vi må unngå mumling og utydelig uttale.
‣ Bruk riktig tempo med naturlig trykkplassering og setningsmelodi.
‣ Unngå lokale dialektord og -uttale som er ukjent utenfor regionen, særlig i rikssendinger og nyhetsformidling.
‣ Stedsnavn: NRK skal bruke de offisielle stedsnavnene, ikke dialektformer.
I noen tilfelle er det åpnet for å bruke uttaleformer som skiller seg fra skriftformen. Dette gjelder bl.a. Skøye (Skodje), Osjlo (Oslo), Sarsjborg (Sarpsborg) og Skjeen (Skien).
SPRÅKET SKAL VÆRE KONSEKVENT
Vær konsekvent i ordbøyning, pronomenbruk, lydsystem, spørreord, osv. i den aktuelle dialekten. Dialektene er systematiske i lydsystem og grammatikk.
‣ Substantiv: Pass særlig på at du har konsekvent flertallsbøyning. Om du sier jentan og gutan må du også si politikeran (ikke politikerne).
‣ Substantiv: Bruk hunkjønn gjennomført der dialekten din har det (en/ei maskin – maskina, ei dialekt – dialekta, ei regjering – regjeringa, ei prinsesse – prinsessa).
‣ Verb: Om du sier kjem og søv, må du holde deg til disse sterke kortformene og ikke veksle mellom disse og langformene kommer og sover.
‣ Verb: Om du bruker kløyvd infinitiv (vera/værra/vårrå vs. finne/finn), må du gjøre dette konsekvent.
‣ Verb: Pass særlig på fortidsformene. Dersom du sier kasta, hoppa og snakka, må du gjøre det konsekvent og ikke veksle mellom -a og -et.
‣ Pronomen: Medarbeidere som bruker dialekt, kan bruke regionale pronomenformer,
så lenge de er forståelige for lytterne/seerne. Medarbeidere som bruker former som skiller seg
mye fra skriftlig nynorsk eller bokmål, må enten bruke en regional form eller normere til nynorsk eller bokmål.
‣ Dersom dialekten din har fellesform, må du bruke dette gjennomført (oss– oss, dokker – dokker, dæm – dæm).
Dersom dialekten din har ulike former i subjekt og objekt, må du bruke dette gjennomført (vi – oss, de – dokke, de – dem). Vær særlig oppmerksom på at du ikke bruker «de» i objektsform
(f.eks. «jeg skal si det til de»).
‣ Lydsystem: Dersom du har tjukk L i dialekten din, må du bruke dette konsekvent: Om du f.eks. sier bLå, bør du også si kLåkke (klokke), pLokke (plukke), gLa (glad). Om du sier oL (ord), bør du også si boL (bord) og gaL (gard).
‣ Lydsystem: Om du har såkalt senkning, dvs. at i blir e og e blir æ, som i fisk > fesk og regjeringa > regjæringa, må du bruke dette konsekvent. Dersom du sier tell (til), må du også si tellsyn og tellfældig.
‣ Lydsystem: Dialekter som har delt endelse i bestemt form av hunkjønnsord, kan bruke dette.
‣ Lydsystem: Uttal kj-lyden (som i kino, kjøleskap, kylling, tjære) slik at den skiller seg fra sj-lyden (som i sjokolade, skjorte). Dette lydsammenfallet kan skape misforståelser fordi en del ord som har ulik betydning vil få lik uttale (kjede – skjede, kitt – skitt, tjue – sju).
‣ Spørreord: Disse ordene er viktige siden journalister stiller mange spørsmål. Her er det stor variasjon mellom ulike dialekter, selv innenfor ett distrikt. Derfor kan disse ordene være vanskelige. Vi anbefaler at du normerer spørreordene dine, selv om du snakker dialekt (særlig
i nyhetssendinger). Bruk enten bokmålsformer, nynorskformer eller utbredte, regionale former (i distriktssendinger).
‣ Varier ordbruken, finn synonymer og andre uttrykksmåter, slik at du ikke gjentar deg selv.
BRUK RIKTIG STILNIVÅ
Det er forskjell på å snakke ved kjøkkenbordet hjemme og å snakke i studio.
‣ Tilpass stilnivået etter tema og type sending. «Sånne derre politikera» passer særdeles dårlig i nyhetssendinger.
«Du som liksom/messom er sjef her», er heller ikke en god introduksjon til et intervju.
http://sprak.nrk.no/wp-content/uploads/2015/08/dialektr%C3%B8kt-a5-bokm%C3%A5l.pdf
Lover på nynorsk – et hinder for forståelse?
Den nye språkloven skal vedtas av Stortinget i løpet av våren. Der skal det lovfestes at offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset oppgaven. Da bør også lover på nynorsk komme under lupen.
I en kronikk i Rett24 den 16. februar tar ledere i Norsk Mållag, til orde for at flere lover bør skrives på nynorsk, uten å problematisere at for flertallet av befolkningen er mange nynorsklover tilnærmet uforståelige. Prøv, for eksempel å forstå dette fra grannelova:
§ 14. Den som til lovleg bygging, vøling, graving, sprenging eller andre liknande tiltak på eigen grunn eller til tryggingsåtgjerder for sin eigedom, lyt valda skade på eller gjera seg mellombels bruk av granneeigedom, kan få rett til det mot vederlag, om det ikkje verkar urimeleg og vinninga for honom er monaleg større enn den skaden det valdar grannen.
Eller disse begrepene fra oreigningslova:
brigda bruksrett, fengselsstell, arbeidslæger, verk for drivemne, samyrketiltak.
I en Stortingsmelding fra 2007-08 settes et mål om at minst 25 prosent av lovverket regnet i tekstmengde skal være på nynorsk. Heldigvis er ikke det målet nådd. Ifølge SSB velger under 12 prosent nynorsk som hovedmål i skolen (2018), ned fra 17 prosent i 1996. Da kan det ikke forsvares å skrive lover på et så lite minoritetsspråk.
Lover er ikke til får å drive språkpolitikk eller bevare et skriftspråk svært få bruker. Opplæringslovutvaget problematiserte nettopp nynorskbruk i sin NOU 2019:23 Ny opplæringslov, og nå gjør utvalget som har skrevet NOU 2020:14 Ny barnelov. Til barnets beste, det samme. De skriver at «utvalget mener imidlertid at det ikke kan legges for mye vekt på hensynet til utvikling og bevaring av nynorsk som språkform i spørsmålet om lovspråk» (s. 70).
Det er ikke betryggende lover som griper så direkte inn i folks hverdag er skrevet på et så knotete og uforståelig språk. Nynorsk har utviklet seg mer og mer i retning av bokmål. Etter Språkrådets mange og betimelige utvidelser av tillatte bøyningsformer, er nynorsk en fiksjon. Se bare på disse to ordene, som begge har 5-6 mulige, korrekte versjoner:
mogeleg el. mogleg [el. mogelig el. moglig el. muleg el. mulig] adj., -e
mogelegheit el. moglegheit -a/[-i] el. mogleik -en [el. mogeligheit el.mogligheit el. mulegheit el. muligheit -a/[-i]
Videomøter og tøys og tull
De fleste av dere fikk nok med seg advokaten som hadde kattefilter på pc’en da han skule prosedere, og han som hadde skjermbildet på hodet.
Her er en som slår dem alle – en kirurg som opererer mens han forklarer seg på video til rettssalen:
Autorisasjonsprøven – seminar og forslag til endringer
IMDis seminar om autorisasjonsprøven ble holdt litt forsinket den 3. mars. Prøven har eksistert i 25 år og er moden for revisjon. Rettstolken har kommentert evalueringen (21.02.2021) og forslagene til endring. Mange av forslagene i evalueringen er svært gode, men mye forblir usagt, f. eks. om hvordan man skal unngå nepotisme sensor/kandidat, og hvordan skaffe alternative sensorer i små språk.
Seminaret ligger ut på nettet og er like instruktivt i hva hverken evalueringen eller IMDi kommenterer, enn hva de tar opp.
Hensikten med evalueringen er å undersøke om den kan gjennomføres mer kostnadseffektivt, om den oppfyller tolkebrukernes forventninger og om den oppfyller «tolkenes forventninger til kvalifiseringsmuligheter».
Mulig jeg er litt tungnem, for kostnadseffektivitet vet jeg hva er, men jeg vet ikke hva en forventning til en mulighet er. Om IMDi mente at de ville vite om tolkene synes de har nok muligheter til å kvalifisere seg, så er det et kvantitativt spørsmål. Det har det vært overtydelig lenge at det mener de ikke. Det trenger man ingen undersøkelse for å fastslå. Men minst like interessant er det kvalitative: om prøven oppfyller tolkenes forventninger til hva en autorisasjonsprøve skal inneholde og måle. Dette ble nevnt i én setning, like ullent formulert: man skulle se på «de innholdsmessige, tolkefaglige kvalitetene», og så ble det ikke sagt mer om den saken.
Apropos dialekter, dette kalles byråkratspråk. Og, når vi nå er inne på språkbruk, hvordan kan IMDi snakke om at de vil vite hvordan tolkene utfører sitt «tolkeembete»? Hele to ganger? Et embete er en offentlig stilling der personen er oppnevnt av Kongen i Statsråd, og embetsmenn kan bare avsettes ved dom. Det harmonerer dårlig med krav om autorisasjonsfornyelse hvert 5. år, eller?
På 25 år er det autorisert 300 tolker. Med den farta skal det godt gjøres at de klarer å reautirisere alle tolker hvert 5. år, slik det foreslås, samtidig med at alle uteksaminerte bachelorstudenter skal få tilbud om prøve i sitt språk innen tre år, med mindre de finner på noe veldig lurt. Og det har de.
Som Hanne Løfsnes sa i sine kommentarer etter presentasjonen av evalueringen: «Vi må å få fler igjennom (prøven), kanskje ved å bruke enklere silingsoppgaver.»
Ja nettopp, når kvaliteten går ned, går kvantiteten opp. Og hvis man sørger for at den foreslåtte klagemuligheten fortsatt ikke blir noe av, slik den ikke har blitt noe av siden den teoretisk sett ble innført for 25 år siden, så får vi nok flere tolker. Eller «tolker».
Sammenhengen mellom autorisasjonsordningen or tolkeregisteret ble en øvelse i schwemmen darüber. Det ble pedagogisk forklart at kvalifikasjonskravene til de fem kategoriene ble endret i 2018, fordi de «oppdaget» at med bachelorgraden måtte klassifiseringen endres. Det som ikke ble nevnt med ett komma, var at og hvorfor alle tolkenes andre dokumenterte kunnskaper ble fjernet, slik at bare OsloMets kurs er synlige og teller.
Som Hanne Løfsnes sa, «dette har vi kke tid til å gå inn på nå, men vi tar det med oss videre». Interessant da, at hun ikke gjentok det hun svarte til mitt innlegg i Klassekampen 20. januar i fjor, at «vi har ingen teknisk løsning for dette».
Min salige mor hadde et presist begrep for denslags svada: Meglerpreik!
For selv en dum tolk se at de ikke har lagt inn noen teknisk løsning for å vise andre kvalifikasjoner, all den tid vi ikke kan laste opp eller sende inn noe selv, men selv dumme tolker vet at det er teknisk fullt mulig, dersom man bare vil.
De av oss som ikke kunne følge seminaret live, gikk ikke glipp av mye, det var satt av 5 minutter til spørsmål fra tolker, men teknisk fomling gjorde at bare et par ble nevnt, og resten glemt. IMDi opplyser at «Vi kommer nok til å gå ut med en strukturert forespørsel om litt».
Hvis den er like overflatisk som den forrige spørreundersøkelsen, med flervalgsspørsmål som ifølge IMDi var tilpasset den enkelte tolks profil, å kan det være lurt å sende kommentarer til denne e-posten: tolkeregisteret@imdi.no, slik de foreslo i en epost til meg.
Oppdatert lenke for å se webinaret: Evaluering av autorisasjonsordningen for tolker | IMDi
Master i oversettelse ved Universitetet i Agder
Universitetet i Agder har lenge hatt et bachelorstudium i oversettelse, nå tilbyr de også en master i oversettelse mellom norsk og engelsk, tysk og polsk.
Kombinasjonen tolking og oversettelse er uslåelig: oversetterarbeidet krever presisjon og gir til til terminologiarbeid og tekstrevisjon, og gir deg den språkkunnekspen du trenger for å bli en god tolk, der hastighet også er et viktig element, noe som gjør at du også blir bedre til å finne løsninger raskt i oversettelsene dine.
Her er hva HVL skiver om mastergraden:
Fagspråklig kommunikasjon er en bærebjelke i næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet. Tekster av ulik art, fra teknisk dokumentasjon til årsrapporter, utredninger, juridiske dokumenter og nettsider, produseres og oversettes i stor skala til intern og ekstern bruk. Arbeidet som utføres krever en helt spesiell språklig og kommunikativ kompetanse. Den økte teknologiseringen medfører at stadig mer innhold produseres. Dette gjelder også tekster på flere språk. Behovet for dyktige språkarbeidere øker, og dette studiet er for deg som vil arbeide på dette feltet.
Den økte produksjonen av tekst og en stadig mer global kommunikasjonsarena betyr at kommunikasjonen ofte må skje på tvers av språk. Dette krever at språkarbeideren også må besitte en unik tverrspråklig kompetanse i å overføre mening og innhold fra ett språk til et annet. Dette studiet utdanner deg til å arbeide med fagspråklig formidling og kommunikasjon på høyt nivå, der oversettelse er et vesentlig element.
Engelsk og norsk er sentrale språk i studietilbudet, men norsk i kombinasjon med andre språk vil også være del av tilbudet. Aktuelle språkpar utover engelsk/norsk vil bli rullert fra opptak til opptak. Høsten 2021 tar vi opp studenter med språkparene engelsk/norsk, tysk/norsk og polsk/norsk.
Sjekk også ut autorisasjonsprøve i oversettelse ved Norges Handelshøyskole i Bergen
Autorisasjonsprøve i oversettelse er ikke et studium, men en frittstående eksamen du kan avlegge for å få bevilling som statsautorisert translatør. Opptakskravene er minimum 180 studiepoeng tilsvarende tre års dokumentert høyere utdanning på universitets- eller høyskolenivå i Norge.
For å bestå autorisasjonsprøve i oversettelse er generell oversettelseskompetanse, herunder allmennspråkkompetanse og fagspråkkompetanse både i målspråket og kildespråket, en forutsetning.
Menneskerettigheter og demokrati
Er manglende domstolskontroll med forvaltningen en trussel mot rettssikkerheten?
Gratis Civitafrokost 16. mars 2021 kl.08:00, med Merete Smith, Michael Tetzschner og Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes i panelet.
Ifølge Domstolkommisjonens rapport fra høsten 2020 (NOU 2020:11) fremmes det i Norge usedvanlig få saker mot forvaltningen i domstolene sammenlignet med i andre land. Kostnadene for privatpersoner ved å fremme slike saker for domstolene er høye, og det er i økende grad etablert domstollignende nemnder som erstatter domstolene.
Er innbyggernes rettssikkerhet i møte med forvaltningen god nok? Er domstollignende forvaltningsorganer likeverdige med domstoler? Hindrer manglende domstolkontroll endringer i forvaltningens praksis hvor dette er nødvendig?
Møtet legges også ut på Civitas hjemmesider i etterkant.
https://www.civita.no/arrangement-gruppe/frokostmoter
Publisert 13.03.2021
Rettstolken 