Pexip blues – praktiske tips og hvordan få betalt

Pexip er DAs (foreløpig) foretrukne program for videotolking, men det har klare begrensninger og er ikke spesielt brukervennlig. Her er et forsøk på å se hva loven sier om HMS, og på å unngå/løse de mange snags som uvegerlig oppstår i løpet av en rettsuke.

Videokonferanser med simultantolking er umoden teknologi og plattformene er langt fra ideelle, heller ikke Pexip, selv når den fungerer uten hikkeanfall. Her er noen av mine og kollegers erfaringer, og konklusjoner man kan trekke av dem.

Det er mange ting som kan gå galt: i løpet av én uke i Borgarting begynte kollegaens pc å oppdatere, og jeg måtte hoppe inn. Litt senere bestemte min seg for å ikke ta imot strøm fra laderen og gikk i svart. Jeg hadde heldigvis bedt om å få låne rettens pc til videokonferansen, men jeg mistet tilgangen til dokumentutdraget, som jeg hadde på egen pc. Da makkeren også fikk låne rettens pc, måtte både min og hennes reprogrammeres av teknikeren underveis i saken, men vi ble likevel kastet ut flere ganger etter tur. I tillegg ble hele salen kastet ut på et tidspunkt. Dette er umoden teknologi og domstolens infrastruktur er ikke godt nok rustet.

Tekniske og prinsipielle sider ved å bruke egen pc til videotolking på arbeidsgivers driftssted

Hvem har ansvaret for at det tekniske fungerer? Har tolkene egen pc, er det deres ansvar.

Første råd er derfor å alltid be om å få låne pc av retten når videotolkingen skal skje fra rettssalen.

Det er mange grunner til at retten skal stille pc til rådighet for tolkene, kanskje først og fremst at man da har større sikkerhet for at det tekniske oppsettet fungerer og at man har en pålitelig back-up om en pc streiker eller en av tolkene blir kastet ut av systemet. Dessverre er det stor sjanse for at en blir kastet ut av systemet om begge tolker kobler sine headsets til én og samme utlånte pc. Dette er ytterligere en grunn til at tolkene skal ha back-up, derfor én pc til hver tolk.

All ære til domstolenes teknikere – de er effektive, flinke og hyggelige! Og de liker ikke å fikle med tolkenes pc, både av smittevernhensyn og fordi de rimeligvis ikke vil ha ansvaret for at våre maskiner fungerer. Men de har ansvar for at rettens verktøy fungerer slik at de virtuelle rettsmøtene kan avvikles best mulig. Det ansvaret skal tolkene ikke påta seg.

Hvem betaler for arbeidsverktøyet?

Hvilket elektronisk verktøy tolken bruker i retten, og hvem som eier og drifter dem, har ikke bare tekniske, men også prinsipielle sider. Først den økonomiske siden av eierskapet.

Ikke alle tolker bruker laptop, mange bruker iPad. iPaden er langt mer krevende å bruke til videotolking med flere virtuelle rom og flere dokumenter. Jeg har ennå ikke sett noen bruke Ipad på Pexip, så jeg er faktisk usikker på om det fungerer i det hele tatt.

Det kan ikke være et krav at tolken har laptop for å kunne ta oppdrag i retten. Og dersom tolken skal bruke egen laptop til videotolking på Pexip, må denne være tilstrekkelig rask og ha stort nok internminne til å håndtere både dokumenter, virtuelle rom og internettkilder samtidig. Det er rettens ansvar å sørge for egnet pc til videotolking.

Hver tolk har egen pc til dokumentutdraget, og rettens pc til tolking for fjernvitner

Det er uetisk og uprofesjonelt å påta seg andre oppgaver enn tolking

Dernest er det ikke tolkens ansvar å sørge for at den tekniske løsningen fungerer, jfr. 7 i de etiske retningslinjene: Tolken skal ikke utføre andre oppgaver enn å tolke under tolkeoppdraget. Det betyr ikke at vi ikke skal kunne bruke systemet retten velger, enten det er Zoom eller Pexip, dvs logge oss av og på, håndtere mikrofoner osv i de virtuelle rommene, Men det er ikke vårt ansvar at det verktøyet tolken bruker er kompatibelt med systemet og fyller kapasitetskravene – med mindre vi bruker vår egen pc.

Det tekniske er rettens ansvar. Vårt ansvar er å yte best mulig tolking under omstendighetene. Denne siden av tolkeetikken er inngående behandlet i kapittelet Kvalitet og etikk i boka Tolking i justissektoren, som bl.a. drøfter den internasjonale standarden for rettstolking 20228:2019. En omtale av denne standarden finnes her: https://www.iso.org/standard/67327.html

HMS for tolker

For det tredje er dette et spørsmål om arbeidsmiljø. Å ha egnet verktøy tilgjengelig er avgjørende for god tolking.

Ingen ville finne på å kreve at tolkene skal ha med egen konsoll i kabinen. Det er hygienehensyn og preferanser som gjør at de fleste bruker egne hodetelefoner, ikke at det ikke finnes headsets i kabinen. Den kognitive belastningen ved videotolking er større enn ved tolking med fysisk nærvær av taleren, fordi tolken går glipp av viktig, visuell informasjon når han bare ser «talking heads». Dette mer enn nok for de fleste av oss, om vi ikke også skal sjonglere med to virtuelle rom og opptil flere dokumenter + f. eks. Ordnett, på én og samme lille skjerm.

At vi kan bruke faner og minimere skjermbildet er ikke et akseptabelt svar, det vet selv barn, men de skal altså ikke tolke samtidig.

Arbeidsmiljøloven er krystallklar: § 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

Det betyr, i klartekst, at å pålegge tolkene en ekstra, kognitiv byrde ved å skyfle over ansvaret for at det tekniske tolkeutstyret fungerer som det skal, vil utgjøre en faktor «som kan innvirke på arbeidstakerens fysiske og psykiske helse og velferd.» Arbeidsgiver plikter å legge forholdene til rette for at vi kan yte tolking av best mulig kvalitet.

Fra lønnstaker til selvstendig næringsdrivende – hvem tjener på det?

Den siste, prinsipielle innvendingen mot å bruke egen pc til videotolkingen, er av mer politisk karakter. Vi ser at arbeidstakere i økende grad blir tvunget til å registrere seg og oppføre seg som selvstendige næringsdrivende – jfr. anbudsutsettingen av tolketjenester i politiet, selv om arbeidsgiver bestemmer hvor, når, hvordan og til hvilken pris arbeidet utføres. Dette er ifølge loven elementer som markerer forskjellen på det å være frilans lønnstaker og selvstendig næringsdrivende. Ved å godta denne forskyvningen, bidrar vi til å lette innføringen av New Public Management også i vår bransje, noe vi har sloss mot i alle år, bl.a. ved å være sterkt kritiske til tolkebyråene og flokke i hopetall til de offentlige kalenderne som ikke påtvinger oss et slikt økonomisk hamskifte.

Pexip blues – praktiske tips

Så til Pexip og noen praktiske tips. Avlønningsspørsmålet drøftes lengre ned i denne bloggen.

Case 1. Vitner i salen skal ha tolking, og vitner et annet sted, som også skal ha tolking, men som ikke snakker.

1. Hodetelefoner

Tolking til og fra salen foregår via konsoll, som vanlig, men siden tolken også må få lyd inn på øret fra det virtuelle tolkerommet via rettens pc, kan tolken ikke bruke heldekkende hodetelefoner som omslutter øret, da er det ingen mulighet for at han kan få tilgang til lyd fra pc’en eller kommunisere med makkeren om sidetall i utdraget osv. I kommunikasjonen med salen bruker tolken konsollets lyd, derfor er ørepropper eller Bang&Olufsens, som på bildet, godt egnet.

Ulempen med propper er at tolken får lyden direkte inn på trommehinnen, noe som i det lange løp er skadelig og kan forårsake tinnitus. I tillegg blokkerer de, i likhet med heldekkende øreklokker, for lyd utenfra, slik at tolken ikke hører sin egen stemme og dermed ikke kan monitorere seg selv. B&O gir mulighet til å justere avstanden mellom «proppen» og øret, og sparer dermed trommehinnen for stress og lar tolken samtidig høre seg selv.

Tolking til og fra det virtuelle rommet må foregå via rettens pc, som ikke har lydforbindelse med konsollet og tilhørernes hodetelefoner.

Tolken må dermed bruke ytterligere et headset, som er koblet til pc’en. Dette bør ha en støydempende funksjon og innebygget mikrofon, type gamer-headset, men kan heller ikke ha heldekkende, tettsittende øreklokker, av samme grunn som nevnt ovenfor.

Grunnen til at settet bør ha egen mikrofon, er at når tolken snakker inn konsollets mikrofon og bruker pc’en mikrofon til å tolke inn i det virtuelle rommet, fanger pc’ens mikrofon opp alle lydene i kabinen, inkludert tasting og blafring med papirer, hosting osv. Stemmelyden blir av vesentlig dårligere kvalitet for den som skal høre om den ikke kommer gjennom en dedikert mikrofon.

Det er heller ingen god ide å bøye mikrofononen ned mot pc’en, da vil alle få dårlig lyd, med mindre tolken kroker seg nedover mikrofonen i en totalt uergonomisk stilling. Selv da er lyden dårligere, og det løser heller ikke problemet med tastelyd når tolken henter fram riktig sidetall i dokumentutdraget eller blar i hjelpedokumenter og andre papirer. Det samme problemet oppstår dersom tolken velger en bærbar bordmikrofon i stedet for en mikrofon integrert i headsettet.

Løsningen er å bruke et lett gamer headset med støyfilter som tolken har utenpå én av proppene eller B&O. Det er viktig at headsettet har støyfilter, ellers «lekker» lyden fra tolkens propper inn i det andre headsettet og tilhøreren får dobbelt lyd. Tolken kan også ha ett headset på det ene øret, og det andre på det andre øret, dette er en smakssak. Jeg foretrekker Sennheiser, som har lette og rimelige headsets med støyfilter og som gjenkjennes av rettens pc’er (PC 8, P7, P2, 3 eller 5 Chat). Dette siste er viktig, som jeg kommer til litt lenger ned.

Headsettet bør ha volumregulering inn og mute-knapp, så tolken slipper å regulere volum på pc’en, noen som tar lengre tid og krever større kognitiv innsats enn en liten knapp på ledningen.

I en nylig sak i Borgarting klaget vitnet på lyden fra tolkens pc, som var for dårlig til at han kunne følge med. Borg har nå kjøpt Sennheieser PC 8 hodetelefoner, som tolkene kan låne.

2. Oppkobling og innstillinger på rettens pc

Passordet til rettens pc får tolken av rettsbetjenten eller IT-ansvarlig. Rettens pc’er har intranett som default, så for å koble til Pexip må du ut på google. Nettadressen er alltid meet.video.domstol./no.

Konferansens URL, som er et eget felt i neste bilde, er som oftest siste URL som ble brukt på denne pc, så sjekk at du har riktig URL for rettssalen og for det virtuelle rommet, Ditt navn er, så langt jeg har erfart, alltid Tolk. Passordet er individuelt, så bli enig med makker om hvilket passord hver av dere skal bruke, om dere har fått en felles epost.

Koble headsettet til rettens pc. Et mulig snag er at headsettet ikke virker fordi ikke alle inngangene, av en eller annen for meg uforståelig grunn, er kompatible med headsettets usb. Det er bare å prøve seg frem.

Innstillinger er der tolken kontrollerer kamera og inn- og ut-lyd. Sku av kameraet – tolken skal aldri ha sitt på, med mindre retten ber om det. Det er fullt mulig å se hvem som er påkoblet i hvert av tolkerommene uten at de har bilde.

3. Mikrofonen

Mikrofonknappen registerer hvilket headset/mikrofon du bruker.

Med litt flaks dukker navnet på tolkens headsett opp, hvis ikke, er det bare å prøve seg frem. Inn-lyd er grei, knappen heter play test sound. Ut-lyden kontrollerer du ved å gå inn i rommet du har koblet deg opp på og sette pila nederst på skjermen. Da får du følgende bilde, her fra rettssalen, der det ikke skal lyd hverken inn eller ut, siden dette rommet sender og mottar lyd via konsollen. Derfor er både høyttaleren (ikonet nederst til høyre) og mikrofonen mutet. Har du mikrofonen på her, går lyden ut over høyttalerne i rettssalen.

I det virtuelle tolkerommet skal mikrofonen være på, slik at personen hører. Det gjelder både ikonet på skjermen og kontrollen på selve headsettet, men innlyden (høyttalerikonet) er av, for i dette caset skal personen i det virtuelle rommet bare høre.

For å teste utlyden, skur du volumet opp her, da skal du høre deg selv. Hvis du hører deg selv over høyttalerne i salen, har enten du eller makkeren mikrofonen på i hovedrommet. Skru den av. Husk å skru av inn-lyden i det virtuelle rommet igjen!

4. Når tolken må ringe opp vitnet

Den som skal ringe opp vitnet, må være HOST i tolkerommet. Øverst på skjermbildet står møtenummeret, og ved siden av er det et felt med tre horisontale striper.

Sett pila på disse, da får du følgende valg:

Legg til møtedeltaker.

Følgende bilde kommer opp:

Husk å markere deltakeren som gjest!

Skriv inn telefonnummeret og trykk Automatic. Har du ringt nummeret før, vil det visesopp slik:

5. Gjenta for det fremmedspråklige vitnet det som sies i salen på hans språk

Husk at dersom det leses opp dokumenter på det fremmedspråklige fjernvitnets språk, må tolken også lese det opp, fordi vitnet ikke får lyd annet enn gjennom tolkens mikrofon koblet til pc’en. Han hører ikke det som sies i salen.

6. Tolkebytte

Ettersom systemet er så ustabilt, er det en ekstra sikkerhet for sømløst bytte at den tolken som muter sin mikrofon i det virtuelle tolkerommet for å gi plass til makkeren, skrur lyden på der de første minuttene etter bytte, for å sjekke at lyden faktisk går ut, og på rett sted. Vår erfaring i Borgarting er at systemet ofte kastet oss ut, gjerne akkurat under et bytte, eller at vi ikke hadde full kontroll på inn- og utlyd.

Vi hadde også god nytte av chattefunksjonen for å kontrollere at «vår» mann kunne høre oss når vi koblet oss opp om morgenen og etter pauser.

Case 2 – vitner i salen som skal høre, og på nett som skal både høre og snakke

Engelsktolkene har her en kjempefordel, fordi mange dommere i tvistesaker velger å la forklaringene gå på engels uten tolking, slik at både retten og prosessfullmektigene stiller spørsmålene på engelsk, og tolkene brukes evt som en slags ordbok.

Derfor håper jeg at tolker med andre språk og som har erfaring med tolking under slike omstendigheter, kan bidra til å gjøre denne lille nødveiledningen bedre.

Det er helt umulig å tolke begge veier i begge systemer samtidig. Tolking av forklaringer fra vitner i det virtuelle rommet til retten må enten skje over skjerm og høyttalere i salen, eller så må hele retten ta på hodetelefoner og lytte til simultantolking fra kabinen via konsollen, mens spørsmål til vitnet tolkes fra norsk til fremmedspråk på en annen kanal gjennom konsollen, og til fjernvitnet via mikrofonen på headsettet. Retten er sjelden villig til et slikt oppsett.

Alternativet er at både tolk og fjernvitne hopper som kaniner fra det ene virtuelle rommet til det andre, en helt umulig løsning og den største ulempen ved systemet DA har valgt.

Simultankonsekutiv tolking: én tolk i salen, én i kabinen

En veldig slitsom og ikke spesielt profesjonell, men gjennomførbar løsning, er derfor at den ene tolken sitter i salen og tolker konsekutivt til norsk for rettens medlemmer, mens den andre sitter i kabinen og tolker til fremmedspråket gjennom begge systemer for fjernvitner og fremmedspråklige inne i selve salen.

Vitner med forskjellig språk på forskjellige steder: Tre virtuelle rom går ikke

En like umulig situasjon oppstår når det sitter flere vitner på forskjellige stede. Pexip har ikke kapasitet til mer enn 2 virtuelle rom av gangen. I ankesaken jeg refererte til innledningsvis, hadde vi et dansk vitne i et virtuelt rom, som skulle oversettes til engelsk både til sal og til et annet vitne i et annet virtuelt rom. Dermed skulle systemet ideelt hatt tre virtuelle rom: ett for rettssalen i tinghuset ett for det danske vitnet som skulle avgi forklaring, og ett for det engelske vitnet som skulle høre tolkingen fra dansk.

Siden Pexip ikke klarer mer enn 2 virtuelle rom, ble løsningen at det danske vitnet snakket over rettens høyttalersystem og tolken fikk lyden inn gjennom mikrofonen i vitneboksen. Dette var helt klart ikke tilfredsstillende, det blir «buknerslyd» uansett hva man gjør. I angjeldende sak ble det spesielt krevende fordi bare den ene tolken hadde dansk i sin språkkombinasjon og ble sittende og tolke i tre stive klokketimer.

I slike tilfeller er det helt avgjørende at rettens aktører har mikrofondisiplin, for hvis det er mer enn 1 mikrofon åpen i salen + vitneboksens, blir det ekko og tolken kan umulig tolke.

I slike situasjoner er det også mer påkrevet enn noen gang at tolkene har et godt samarbeid seg imellom. Uten den gode kollegaens velvillige innstilling og bistand med å sjekke sidetall og finne frem i dokumentjungelen på sin pc, hadde det aldri gått – selv om det brøt med smittevernreglene å være to i kabinen samtidig…

Anbudskonkurranse om nytt system?

Det ryktes at DA nå er i ferd med å undersøke alternative løsninger i forbindelse med nytt anbud på vårparten, da bør KUDO være et godt alternativ. Denne plattformen har lagt større kapasitet og på de konferansene jeg har tolket gjennom KUDO, var heller ikke relétolking noe problem, fordi systemet kan settes opp slik at default inn til tolkene var hovedspråket (floor), for vårt formål i retten, norsk. Alle andre språk ble tolket tilbake til hovedspråket, og det var denne tolkingen som kom inn til tolkene når «floor» , altså taleren, snakket et annet språk. Skifting mellom de to språkene tolken aktivt skulle bruke var enkel, fordi plattformen har en virtuell konsoll med kontrollknapper svært like de vi finner i en fysisk kabin.

Min eneste innvending er at plattformen krever at tolken registrerer seg med navn, adresse, epost, telefon og ALDER! I tillegg «må» man ta et kort nettkurs og bli sertifisert som KUDO-tolk. Da blir man automatisk med i deres «stall» av tolker, noe jeg personlig ikke ønsker, jeg vil ikke være gratis innsatsvare i en teknisk løsning. Selv om KUDO er underlagt EUs personvernregler (GPRS), er det et amerikansk selskap og vi har allerede sett hvordan selskaper som Google, Apple, Facebook etc bryter gladelig loven når de kan tjene penger på det. Jeg kan heller ikke helt se hvorfor de skal vite hvor gammel jeg er!!

Min oppdragsgiver løste dette ved å sette opp en dummy account som jeg brukte. Det er en løsning retten også kan bruke, dersom DA går for KUDO. Det er ingen grunn til at vi skal måtte oppgi personnopplysninger til en leverandør av en teknisk løsning til arbeidsgiver.

KUDO har en nettside som forklarer systemet. Jeg legger ved lenken, for det er ikke umulig at noen kolleger blir bedt om å bruke systemet i andre sammenhenger enn offentlig sektor. Tips: Det skjer ingenting før tolken har definert både inn- og utspråk.

Her er lenken til KUDO og en demoversjon: https://kudoway.com/

Avlønning for saksforberedelse, reisetid, tidlig oppmøte pga Pexip, og korte rettsdager.

Tolkens avlønning reguleres av salærforskriften. Den er ikke udelt enkel og dekker ikke alle situasjoner. Her er noen avklaringer og forslag til løsninger

Alle oppdrag begynner med forberedelsene. Som registrert tolk er man forventet å beherske en del grunnleggende rettsterminologi, både innen strafferett, privatrett og barnevern. Kortere saker innen disse rettsområdene kan man ikke forvente å få betalt for å forberede seg på.

Forberedelser

Tolken for ikke betalt for forberedelser i ordinære saker, selv om det er første gang han har et oppdrag innenfor et bestemt rettsområde, f. eks. arbeidsrett. Men oppdrag med store dokumentutdrag eller spesielt komplekse problemstillinger, f. eks. kontraktsrett, skatterett, eller der det er henvisninger til EU-rett i dokumentutdraget eller juridisk utdrag, krever forberedelser og kunnskap utover det en med rimelighet kan forvente.

DAs veiledning til salærforskriften omtaler ikke tolkers forberedelser spesifikt, men kan likevel gi en pekepinn under punkt 7.3 Hva som er rimelig og nødvendig arbeid i saken:

Det må legges til grunn at advokaten har et alminnelig godt kjennskap til rettsregler og rettspraksis på det saksområdet den konkrete sak gjelder, slik at arbeid som nærmest får karakter av studier faller utenfor det som det er rimelig at det offentlige dekker.

Det kan godt hevdes at dette er urettferdig overfor tolker, som kan autoriseres og sendes inn i retten uten å ha et fnugg peilig på juss, all den tid både bachelorstudiet og autorisasjonsprøven har mindre juss enn et valgfag i rettslære på videregående, og all den tid det heller ikke finnes noe kurstilbud for oss, hverken i form av dagskurs i regi av DA eller godkjente påbyggingemner annetsteds. I en eldre veiledning (2017) fra Oslo tingrett, spesielt rettet mot tolker, står det:

Det bør begunnes godt hvorfor og for hva tolken skal ha betalt. Jeg har brukt å telle antall helt nødvendige sider, f. eks. sluttinnleggene i en tvist, telle antall ord og så beregne lesetid på grunnlag av generelle standarder for lesehastighet. Vanlig lesehastighet ligger på 100–200 ord i minuttet ved nærlesing, og 400–700 ved skumlesing. Når en skal ekstrahere gloser, går hastigheten naturligvis ned, men på den annen side har man gjerne sakskomplekset klart for seg og de fleste glosene etter det første sluttinnlegget. Dermed pleier jeg å sette hastigheten til 300 ord – men jeg har lært hurtiglesing, så andre vil synes det er vel strengt.

Hvorfor begynner jeg med sluttinnlegget? Jo, fordi der har partene sammenfattet den problemstillingen retten skal uttale seg om, og da vet jeg hva de ønsker at utfallet skal bli. I ankesaker avgrenses også saken til det som reellt sett ankes, og de har kanskje også blitt enige om noen fler spørsmål underveis. Dermed er ikke alle momentene fra tingrettens dom nødvendigvis relevante i ankesaken. Det kan likevel være at jeg leser tingrettsdommen også, og særlig relevante dokumenter fra dokumentutdraget, der kan det ofte ligge udetonerte glosebomber.

Reisefravær

Nå som det er anbefalt å ikke bruke offentlige kommunikasjonsmidler, vil mange av oss bruke lengre tid på reise til og fra til fots, enn om vi hadde tatt trikk, T-bane osv, også til og fra toget.

Det kan være fornuftig å spesifisere når faktisk medgått tid overstiger angitt reisetid i Ruters reiseplanlegger, som er den DA, eller i alle fall Oslo tingrett, legger til grunn i sine beregninger. En halv time hver vei regnes som normal reisetid og honoreres ikke. Den nye veiledningen til salærforskriften (se lenke nedenfor), oppdatert 01.01.20, fastslår at all reisetid i ett og samme oppdrag skal legges sammen og deretter rundes opp til nærmeste halvtime.

I Oslo tingretts veiledning til tolker (2017), står det:

Det betyr at «spesielle forhold», som anbefalingen om ikke å reise kollektivt, bør angis i oppgaven dersom det medfører lengre reisetid enn normalt.

Rettsmøtet

Begge veiledningene har klare instrukser for hva tolken kan kreve for utført tolking og for avlyste rettsmøter. For hver gjennomført rettsdag kan tolken bare kreve for den tid møtet tok. Det betyr at selv om tolken er innkalt fra 9-16 alle dager, kan han bare kreve for den tid møtet faktisk tok hver enkelt dag. Men, merk at retten kan bruke skjønn når «tolken er bestilt for et bestemt tidsrom, men rettsmøtet avvikles i løpet av kortere tid«. Det betyr at hvis tolken er oppnevnt for tre dager, men saken avvikles i løpet av to, kan tolken kreve for fulle tre dager.

Oppmøte

I den elektroniske rettskalenderen (Når går saken) står salnummer og når rettsmøtet begynner. De fleste av oss pleier vel å møte opp 15-20 minutter før, for å koble opp egen pc osv. I det siste har jeg fått e-poster fra retten med smittvernsinstrukeser og lenke til dokumentutdrag, og med streng formaning om å møte opp 20 min før.

Da er jo saken klar, jeg har krav på 20 min (i realiteten 30 min) ekstra arbeidstid.

Men det er også dommere som er mer ulne og sier, men ikke skriver i epost, at «alle skal være klare klokken ni presis». Det betyr også i realiteten å møte opp +/- en halvtime før, fordi systemet er så ustabilt at tolken må ta høyde for uforutsette komplikasjoner. Selv med denne forholdsregelen, opplevde vi i Borg at rettsmøtet startet en hel klokketime for sent, fordi alle ble kastet ut etter tur.

Denne halvtimen skal selvsagt også honoreres som arbeidstid.

Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke har noen kontakt med eller mottar godtgjørelse fra noen av de merkevarene jeg omtaler i denne bloggen.

Her er lenken til DAs Veiledning til salærforskriften, oppdatert 01.01.2020 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/veiledning-til-salarforskriften/id2683334/

Her er lenken til Oslo tingretts retningslinjer til tolker fra 2017: https://www.domstol.no/contentassets/oslo-tingrett-retningslinjer-til-tolker-vedr.-salaroppgave-og-reiseregning-01022017.pdf

Publisert 22.11.2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s