Tolking i barnesaker er noe av det tyngste vi gjør, enten det er foreldretvist, mishandling eller barnevern. Men vi er dessverre henvist til å finne ut av på egenhånd hvordan vi skal løse slike oppgaver og hvordan vi skal reparere oss selv etterpå.
Tolker dessverre ikke underlagt noe reelt krav om faglig oppdatering – de etiske retningslinjenes lille setning om plikten til å holde seg faglig oppdatert er ikke annet enn et fromt ønske så lenge det ikke finnes noe tolkefaglig tilbud for oss i Norge samtidig som utenlandske kurs ikke gir uttelling hverken i registeret eller i salær. Domstolskommisjonens behandling av tolker og tolking i sin rapport om omorganisering og effektivisering av rettsvesenet er deprimerende lesning – ingen lyspunkter der heller. Noe om tolkeloven der, kanskje? Nada de nada!
Så da får vi henge oss på hva andre yrkesgrupper organiserer, og Advokatforeningen er et av mange nettsteder man bør holde øye med – e-kurs er tingen nå. Mer om det nedenfor, men først litt faglitteratur om emnet.
Det er et kapittel om tilrettelagte avhør i boka Tolking i justissektoren, som bygger både på egne erfaringer, artikler i norske og utenlandske fagblader, og boka Profesjonelle barnesamtaler – å ta barn på alvor, av Kari Marie Trøften Gamst. Gamsts bok dekker alle typer profesjonelle samtaler med barn, men det var skuffende at kapittel 1: Hvorfor er den profesjonelle barnesamtalen viktig i barnefaglig arbeid, bare har knappe 3 sider om tilrettelagte avhør av barn og to sider om barnehusene. Likevel er boka direkte matnyttig; kapitlene om hva en dialogisk tilnærming innebærer, om barns hukommelse og pålitelighet og om hvem det utsatt barnet er, ga meg nye perspektiver på hvordan de tilrettelagte avhørene bør forløpe og bedre innsikt i min egen rolle i slike avhør.
Tolker er helt avhengige av å forstå formålet, dynamikken og metodene i avhør, enten det er av barn eller voksne, for å kunne gjøre en forsvarlig jobb. Det finnes nok av eksempler på «hjelpsomme» tolker som har forkludret avhør, og særlig i barnesaker kan grensen mellom empati og avstand, det som kalles profesjonell empati, være vanskelig.
I oktober arrangerte Advokatforeningen kurset Bistandsadvokatens rolle i arbeid med barn og unge, og jeg meldte meg på, både fordi jeg med jevne mellomrom tolker samtaler på Barnehuset og mange ganger har følt at jeg må famle meg frem for å handle riktig, og fordi jeg var nysgjerrig på hva de ville si om tolking – om noe i det hele tatt. Kurset handlet da også mye om samtaler på barnehuset og i barnevernet.
På barnehuset kommer barn i alle aldre, og det er kanskje de minste barna det er vanskeligst å tolke for. Hvordan forklarer du taushetsplikt til en femåring som nettopp har lært at selv om pappa har sagt at det som skjer er en hemmelighet mellom de to, så kan slike hemmeligheter deles med den fremmede politidamen og tolken? Eller halvvoksne ungdommer med dårlig norsk, som trenger tolking i enkelte sekvenser, men ikke i andre? Og hvem kan egentlig være trygghetsperson? Og hvordan oversette det uten å vite hva det juridisk sett er?
Advokatforeningens kurs er primært for medlemmer, men også ikke-advokater kan delta. Kurset ble holdt i regi av bistandsutvalget og jeg var den eneste som ikke var advokat, men jeg kjente igjen en del ansikter fra retten og ble godt mottatt. Kursleder var Ingeborg Ensrud, som har jobbet i politiet i over 20 år. Hun har jobbet som avhører i Barnehus og etterforsket seksuelle overgrep mot barn. Hun er utdannet politi, nå leder hun avdelingen for fagutvikling politi i Forandringsfabrikken.
Forandringsfabrikken er en stiftelse og et kunnskapssenter som jobber for å forbedre skole og hjelpesystemene for barn.
FF jobber ut fra ideen om at alle barn har viktig kunnskap om systemene de er i.
Forandringsfabrikken henter inn kunnskap fra mange barn i undersøkelser, dette oppsummeres som hovedfunn, og deles med relevante instanser.
Målet er er at barn og unge skal oppleve skole og hjelpesystemer som trygge, nyttige og samarbeidende.
Og det var budskapet fra Forandringsfabrikkens «proffer» som sto i sentrum. En «proff» er en ungdom som er i et av systemene FF skal gi råd til og derfor er proffene mellom 12 og 19 år. Systemene er skole, psykisk helse og barnevern.
Alt barnefaglig arbeid i Norge skal ha barnets beste som overordnet mål, men det er ikke alltid barn og voksne er enige om hva som er best for barnet, og fagetater er også ofte uenige seg imellom. Barns rett til å snakke fritt, til å få informasjon og til privatliv kommer ofte i konflikt med myndighetspersoners oppfatning av barnets beste.
Et eksempel er barns rett til å få informasjon, som betyr at barnet har rett til å få all den informasjon det trenger for å uttale seg fritt om hva det tenker, føler og opplever. Barnet må få info om: saken/situasjonen, hvilken informasjon vedkommende har og fra hvem, hvilke valg og eventuelle beslutninger som kan/skal treffes, hvilke alternativer som finnes i den aktuelle situasjonen og konsekvensene av disse – hva vil/kan skje etterpå.
Et viktig poeng for proffene på kurset var at at de voksne må legge til rette for at barnet skal få uttale seg fritt, og at de voksne ikke kan dele informasjonen videre uten at barnet får vite og si sin mening om dette. Dette betyr at de voksne må ha hjemmel for å dele videre, og ikke f. eks. ringe hjem fra skolen når barn ikke vil hjem uten å spørre grundig først – barnet vil kanskje ikke hjem fordi det blir slått, og mistanke om at barnet kan ha fortalt noe på skolen kan føre til ytterligere mishandling.
Her er en av lysbildene som ga meg mest å tenke på:
Dessverre, men ikke uventet, ble tolking overhodet ikke nevnt i innledningene…
DA har laget en veileder med praktiske anbefalinger som vil være med å sikre en rettslig prosess tilpasset barnas behov, og å gjøre prosessen mer tilgjengelig for de barn og unge sakene gjelder. Den har mye nyttig informasjon og ligger her:
Den vanskelige samtalen
Advokatforeningen har lansert en rekke e-kurs som kan tas når som helst, og minst ett kan være av interesse for oss.
Den vanskelige samtalen er i utgangspunktet ment for advokater og personer med lederansvar, men det kan være like nyttig for tolker, både for å håndtere egne situasjoner bedre, men også for å forstå tankegangen bak mange av de samtalene vi tolker – hvorfor de fungerer eller ikke fungerer. E-kurset skal gi noen enkle grep og illustrasjoner som forhåpentligvis gjør deg i stand til å ta opp vanskelige og brysomme temaer, heller før enn etter.
Foredragsholder er psykolog og direktør i JUS, Torbjørn Buer.
Her er lenken: https://www.advokatforeningen.no/kurs-og-etterutdanning/aktivitetskalender/e-kurs-den-vanskelige-samtalen/
AIIC
En eventskalender det er verdt å følge med på, selv om det ikke skjer noe særlig før etter jul er: https://aiic.org/client/eventsList.html
Eulita
Eulita, the European Legal Interpreters’ and Translators’ Association, har også en eventskalender, og 28. oktober kl. 18-20 arrangerer de et webinar: Legal translation and interpreting: New challenges, new opportunities for signed and spoken language interpreters.
Webinar organised by efsli and EULITA and held by Prof. Patricia Kerres from Louvain School of Translation and Interpreting – LSTI – Belgium. It is designed for spoken and signed language interpreters.
Her er lenken: https://eulita.eu/upcoming-events/
Les også vår polske kollega Urszula Srebrowskas skarpe og velinformerte kritikk i Advokatbladet av Domstolskommisjonens rapport om omorganisering av domstolene – der forslagene til bedre og mer effektiv tolking briljerer med sin mangel på kunnskap om emnet.
Her er lenken: https://www.advokatbladet.no/domstolskommisjonen/a-flotte-norge-med-ditt-mangfold-av-dialekter—dette-er-ikke-noe-for-deg/154679
Rettstolken 