Den internasjonale tolkeorganisasjonen AIIC har gjennomført en studie av hørselsskader blant tolker som følge av akustisk sjokk. De umiddelbare skadene omfatter sterkt ubehag, forbigående nedsatt hørsel, smerter i nakke, kjeve og stikkende smerter i øret, svimmelhet og kvalme. Senskadene inkluderer overfølsomhet for lyder, tinnitus, permanent hørselstap, muskelsmerter i nakke og rundt øret, og kronisk hodepine. Senskadene er også kumulative: studien viser at jo flere lydsjokk tolken har vært utsatt for, jo sterkere er symptomene på skade.
Du har garantert opplevd det – en høy, skjærende lydd rett inn på øret som får deg til å rive av deg hodeletefonene.
Akustiske sjokk er slike uventede, skarpe lyder som oppleves smertefulle eller plagsomme. Hosting i og blåsing eller banking på mikrofonen er kjente varianter, i likhet med skjærende lyder som oppstår ved interferens mellom f. eks. en talers hodetelefon og mikrofon, skriking inn i mikrofonen, eller plutselig musikk på fullt volum for å markere pausene på konferanser.
I AIIC-studien rapporterte over halvparten av tolkene at de hadde opplevd mange slike lydsjokk, og det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere i Norge. Vi sitter i dårlig isolerte kabiner i retten, hvis de da har noen kabin i det hele tatt, og med utstyr som ofte er utdatert og heklet sammen av halvproffe teknikere, som i de domstolene som fortsatt mener at to språk kan tolkes samtidig til to forskjellige rettssaler fra én og samme kabin. En annen kilde til hørselsskader er når to tolker må dele én konsoll. Den som ikke tolker vil normalt ha lavere lyd enn når han tolker selv, men med én konsoll kan den «passive» tolken ikke regulere innlyden, der er den arbeidende tolkens privilegium. Det å være tvunget til å høre på høy lyd over mange timer fordi han ikke kan regulere innlyden selv, kan også føre til skader på hørselen og balansenerven.
De første studiene av de skadelige virkningene av lydsjokk gjaldt call-senteransatte, som klaget først, men tolker kommer stadig mer i søkelyset. Nå som vi stadig oftere må jobbe hjemmefra eller med provisoriske løsninger, f eks. Zoom i kombinasjon med mobiltelefon, eller Zoom/Skype med lyd fra høyttalerne i rettssalen, eller fra en ikke-retningsstyrt mikrofon på et bord i en politiarrest der ekkoet dåner mellom veggene, er det viktig å passe på hørselen.
AIICs studie viser at i motsetning til callsenteransatte, er tolker svært tilbakeholdne med å rapportere akustiske sjokk til oppdragsgiveren eller teknikeren. Men å ta opp HMS for tolker er ikke viktig bare for å beskytte oss selv i en konkret situasjon, det er også elementær solidaritet med kolleger slik at de ikke behøver å oppleve samme dårlige arbeidsforhold. Det er ikke syting eller sutring å be retten sørge for at vi har ordentlig lyd. Et eksempel er F. tingrett, som jeg var i for en tid siden. Kabinen var flott og romslig, med godt utsyn til salen, men vi hadde i to stive dager en vedvarende, kraftig during i øret, som ikke bare ga oss en real hodepine, men også gjorde det vanskelig å forstå hva som ble sagt.
Da vi klaget på at det åpenbart var interferens fra en mobiltelefon som ble lagt på et bord inne i salen slik at en person et annet sted kunne følge forhandlingene, ble vi møtt med at dette var et problem de var godt kjent med, men dessverre ikke hadde noen løsning på. Det ble foreslått å skru systemet av og på igjen, men det kom nok ikke til å hjelpe. Systemet ble skrudd av og på flere ganger, selvsagt til ingen nytte.
Slike svar er helt uakseptable! Men med stadige ostehøvelkutt på DAs budsjett er det ikke særlig håp for fremtiden, med mindre pandemien fører til at økt bruk av vitneforklaringer på nettet eller telefon og andre former for fjerntolking tvinger frem investeringer i adekvat, teknisk utstyr. Lydteknikerne er tolkens beste venn, så sørg for å ha telefonnummeret til teknisk avdeling i de domstolene du pleier å tolke for, og si ikke bare fra når noe er galt, men også når lyden er upåklagelig!
Mens vi venter på at et sulteforet rettsvesen skal få en lenge påkrevet teknisk overhaling, må vi ta ansvar selv ved å insistere på adekvat lyd inn til kabinen, at det alltid er to konsoller når det er to tolker, og at mikrofonene ikke er for lange, Det er også helt legitimt å be om at de ordner lyd fra telefonsamtaler direkte inn på øret og ikke gjennom høyttalerne i salen. Antageligvis klarer de det ikke, for det krever teknisk utstyr, men hvis mange nok tolker påpeker dette ofte nok, kan det faktisk føre til at noe blir gjort.
Invester i egne, profesjonelle hodetelefoner!
Dette er også klokt ut fra smittevernhensyn. Få voksne mennesker tar frivillig på seg strikkelua til en person de ikke vet noe om, men å klaske på seg skumgummiforede hodetelefoner som en hel hær av tolker har brukt før, er kanskje enda verre.
Hodetelefonene skal ikke ligge tett inntil og omslutte hele øret, da blir det lett undertrykk. De skal heller ikke være av typen earplugs, da blir belastningen på trommehinnen ganske voldsom. Noen foretrekker hodetelefoner med «white noise», men min erfaring er at de ikke alltid fungerer som man håper. Hodetelefonene skal gjøre det mulig for tolken å høre sin egen stemme slik at han kan kontrollere stemmevolum og koherens i det han sier. Det er i tillegg umulig å kommunisere med en makker om vokabular, dokumenthenting osv når han sitter inne i sin egen lydboble med ørene godt innpakket i et headset som er ment å stenge all ekstern lyd ute.
Det finnes internasjonale standarder for tolkekabiner, konsoller og hodetelefoner til bruk i tolking. Den mest relevante er ISO/DIS20109:2016.
Mer informasjon om ISOene som gjelder for det fysiske arbeidsmiljøet og kvalitetsstandardene for tolking, finner du i kapittel 12 Kvalitet og etikk, i boka Tolking i Justissektoren. En innføring i tolking i retten, hos politiet, Barnevernet, i asylsaker og i fengselet.
AIICs tekniske komité har nylig sammenlignet forskjellige hodetelefoner til bruk i tolking. Slike hodetelefoner skal fylle helt andre krav enn dem som brukes til å lytte til musikk og lignende. Her er lenken: https://aiic.org/company/roster/companyRosterDetails.html?companyId=11786&companyRosterId=26
Den 26. september holdt AIIC et online seminar om tolking og hørselsskader som skal postes åpent og gratis på nettet. I skrivende stund er opptaket ikke lagt ut, men her er lenken der det skal postes: https://aiic.org/site/world/newsEvents/aiicNews
Og her er lenken til AIICs studie: Acoustic Shocks Research Project Final Report
Tolking hjemmefra oppleves av de fleste som en lite tilfredsstillende arbeidssituasjon. Her er noen tips til hva man bør tenke på før man aksepterer et hjemmeoppdrag:
Below are some aspects to consider in the 100% decentralised or home-office model:
● Lack of an on-site technician
● Lack of control over external noises (e.g., dog barking, postal worker knocking)
● No boothmate, or difficult communication with a boothmate also working from home
● Lack of a sense of camaraderie with colleagues
● If an interpreter uses their own laptop onto which the cloud-based platform’s software is downloaded, the critical issues of data privacy and liability (in case of internet connection failure) arise. A possible way to circumvent these issues be to create another user on one’s own computer (such that the additional user does not have access to the documents of the main user) and to install remote platforms exclusively under this new user. This does, however, mean that the interpreter cannot access the documents in their main user area at the same time. Alternatively, the interpreter may choose to use a laptop or computer dedicated exclusively to remote interpreting assignments. An interpreter may even need two separate screens if one computer or laptop screen does not have the technical capacity to display both the remote platform console (speakers’ videos, etc.) and the working documents simultaneously.
● Potential stress and cognitive load from performing additional tasks and responsibilities for which one is not trained or qualified
● Potential fatigue from the additional time needed for extensive testing before each use
● Potential additional stress resulting from the feeling of ‘remoteness’ (this notion exists even when two interpreters physically work together) ● Potential additional stress and workload resulting from the absence of a boothmate (no teamwork)
● Potential additional cognitive load and stress resulting from the virtual, non-intuitive console (new tasks not related to interpreting (chat), excessive multitasking, distractions from the core task of interpreting)
In both cases, interpreters must be attentive to the changes induced by the use of RSI to their regular working conditions (breaks, documentation, manning strength, relief team). This includes the need for additional time for training in the use of the platform and to test the system.
Kilde: https://aiic.ch/wp-content/uploads/2020/05/aiic-ch-reference-guide-to-rsi.pdf
Og så til slutt en liten tragikomisk påminnelse om hvor galt det kan gå når man ikke kjenner sine begrensninger – eller er superstressa:
‘Fake’ Mandela interpreter claims schizophrenia
https://www.todayonline.com/world/africa/fake-mandela-interpreter-claims-schizophrenia
Publisert 27.09.2020
Rettstolken 