Det er store penger i tolking for offentlig sektor. Justissektoren er et fett marked, og «tolkebyråer» skyr ingen midler for å få en bit av kaka. Det skader oss på pengepungen og det skader vår profesjon og vårt omdømme. Pass på hvem du tar oppdrag for!

Det ferskeste eksemplet er fra Lime-saken, Norges største sak om menneskehandel. VG avdekket at «tolkebyrået» Aba Consulting har fakturert over 1,4 millioner kroner for over 1100 timer tolking for ett advokatfirma i en sak der 16 andre forsvarere opplyser å ha brukt tilsammen 126 timer.

Bakmennene i Lime er tiltalt for 34 brudd på straffeloven, deriblant den såkalte mafiaparagrafen, ID-tyveri, hvitvasking, skatteunndragelse og bedrageri. Svindelen utgjorde over 100 millioner kroner. Limesaken er Norges største straffesak om menneskehandel. Hovedmannen ble av tingretten, i en sak som varte i over ett år, dømt til 9 års fengsel. Ankesaken varte også i over ett år.

Tolkingen ble bestilt av advokatfirmaet Rogstad, som styres av bedrageridømte Afzzal Ghauri, iflge VG gjennom et «tolkebyrået» som eies av Afzzal Ghauris bror. Mesteparten av tolkejobben ble utført en av ansatt i advokatfirmaet Rogstad, men fakturert gjennom «tolkebyrået». Ifølge Ghauri er de tre tolkene de har brukt usedvanlig godt kvalifisert, to av dem er nemlig jurister og den tredje økonom.

Disse tre må være ekstraordinært gode tolker, for en av regningene hadde en timeliste for tolking i 16 sammenhengende dager med daglig arbeidstid enkelte dager på opp mot 14-15 timer, skriver VG. «Tolken hadde ikke innvendinger», skrev advokat Morten Kjensli i Rogstad advokatfirma til dommeren i lagmannsretten, som lurte på om dette virkelig kunne være mulig.

Det er sånn det skal være, gode tolker er som duracell-kaniner, kvaliteten er like god time etter time…

Kjensli brukte nesten 800 timer med tolking for sin (ifølge VG) norsktalende klient, hovedtiltalte i saken.

Kjensli har nettopp fått sin bevilling tilbake etter at han for 12 år siden ble slått konkurs av kemneren for manglende innbetaling av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og personlige skatter.

Aba Consulting håvet inn 1,1 millioner på tolking i Lime-saken på bare fem måneder.

Det hadde vært interessant å vite hva slags kvalifikasjoner brødrene Ghauri har for å vurdere tolkenes faglige kvalifikasjoner. «Tolkebyrået» tilbyr ifølge Brønnøysund «annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted» og er ikke registrert på næringskoden for tolketjenester. Selskapets formålsparagraf inneholder heller ikke noe om tolking. Formålet er «å drive med tjenesteyting til ulike bransjer. Selskapet skal også kunne foreta investeringer i aksjer og eiendom samt hva hermed står i forbindelse, herunder deltagelse eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretagender.»

At tolking antagelig er noe de fant på da en gyllen anledning til å skrive regninger med gaffel bød seg, underbygges av selskapets tidligere navn, Nordic Estate Investment AS og Regnskapsførerfirmaet Rogstad AS.

Men tolking og eiendomsforvaltning er jo nesten det samme, ikke sant?

Borgarting har hittil ikke ønsket å kontrollere tolkeregningene, trass i at skriftanalyser tyder på at det er den bedrageridømte lederen for advokatfirmaet Rogstad, han som bestilte tolkingen, som også har attestert regningene, og ikke tolkebyråets eier, slik det burde vært.

Kilder: https://www.vg.no/spesial/2020/tolkeutgiftene/

Brøytetolker? Tolkebrøyter?

Et annet «byrå», Sibella AS, er på krigsstien for å tvinge politidistriktene til å utlyse tolketjenester på anbud og slik selv få en bit av kaka. Selskapets eier driver med både bedriftsrådgivning og brøyting, «…samt det som naturlig står i forbindelse med dette.» Altså eksepsjonelt godt kvalifisert til å organisere profesjonell tolking…

Les mer om denne saken i forrige blogg.

Snakk med meg, da vel! Jeg er nemlig tolk…

Så dumpet det ned en epost i innboksen min her forleden, fra et «tolkebyrå» med det ytterst profesjonelle og tillitvekkende navnet SnakkMed. Eller Snakkmed, de er ikke så nøye med detaljer som ortografi.

Eller som Admiral P synger:

Snakkmed er omtrent på samme nivå. De synes visst ikke det er nødvendig å ha noen kvalifikasjoner selv eller etterspørre noen hos sine potensielle «tolker». Hør bare:

Vår analyse viser at det er etterspørsel etter dyktige tolker i Norge. Disse tolkene er bare alltid like lette å finne i havet av informasjon på internett. Det vil vi gjøre noe med! SnakkMed tilbyr enkeltpersoner tilgang til verifiserte fagpersonell (sic!) og eksperter som for eksempel tolker over telefon og videochat, når de trenger det. I tillegg er vi opptatte (sic!) av å hjelpe flinke mennesker opp og frem, og dermed kommer vi til å benytte markedsføring som et verktøy for å gi deg som ekspert nødvendig eksponering mot potensielle kunder. 

Jaha, dette høres tilforlatelig ut. I tillegg til fra alle skrive- og kommafeilene, (jeg har bare merket av noen av dem), er logikken i setningen like holdbar som at Mor Nille er en sten: den den eneste grunnen til at de synes de kan tilby «verifiserte fagpersonell», er at det er «etterspørsel etter dyktige tolker». Da lukter det penger, ikke sant?

Hvis denne lille setningen om etterspørsel etter tolker ikke hadde stått der, ville jeg trodd de tilbød terapitimer eller noe lignende, de sier jo at kundene kan få snakke med eksperter på tilnærmet alt mulig. Men når jeg leser denne klønete teksten et par ganger, skjønner jeg at det de tilbyr, er en markedsføringsplattform med et bookingsystem, ikke selve tolketjenesten. Det de vil ha deg til å kjøpe, er et medlemskap, men de opplyser ikke om det er noen bindingstid eller hva medlemskapet består i. Jeg fikk tilsendt en lenke med et passord – det klikket jeg selvsagt ikke på. Dette medlemskapet koster den nette sum av 400 kroner i måneden. I strid med markedsføringsloven står det ingenting om moms, men det får man anta er inkludert, siden priser etter loven alltid skal oppgis som totalpris. Hva slags nettverk og plattform de har, hva slags markedsføring de tilbyr, og hvordan de håndterer mine og mine kunders personopplysninger, står det heller ingenting om.

Ikke rart det ikke står noe om merverdiavgift, for SnakkMed synes ikke å være registrert i Brønnøysund og dukker ikke opp på google i noen annen sammenheng enn sin egen nettside.

Hvis SnakkMed, eller Snakkmed, ikke er registrert i Norge, har de, såvidt jeg kan forstå, ikke lov til å selge sine tjenester her.

I tillegg bruker «byrået» en dansk portal som heter blackbullroast.com, som oppgir å ha eksistert i litt over tre år og å ha en verdi på hele USD 8,95. Daglige inntekter er på USD 0,15, og tallene er altså ikke i tusen eller i millioner.

På alle mine nettlesere sperres blackbullroast.com med følgende advarsel: (…) oppdaget en potensiell sikkerhetstrussel og fortsatte ikke til blackbullroast.com. Hvis du besøker dette nettstedet, kan angriperne prøve å stjele informasjon som passord, e-post eller kredittkortdetaljer.

Hva skal man si til slikt? Ikke la deg lure, dette er reinspikka juks.

Publisert 06.09.2020