Stille i retten i pysjamas? Caps og solbriller? Kjole og hvitt?

Og maskinoversettelse av tale – funker det nå?

Retten har sin egen dresskode – men hva med rettsmøter på videolink? Hva gjelder da?

Sjekk ut et gratis tale-til-tekst oversetterprogram med omfattende corpus på fransk, engelsk, tysk, russisk, spansk, italiensk, tyrkisk, persisk, svensk, mongolsk, kinesisk, arabisk, katalansk, portugisisk, walisisk, estisk, persisk, indonesisk, japansk, latvisk, slovensk og tamilsk. Les mer nedenfor.

I retten gjelder visse kleskoder for prosessfulmektigene, bistandsadvokatene og dommerne. Regelen er kappeplikt i alle hovedforhandlinger i alle instanser, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-06-23-577-, men dommerne kan også bruke skjønn. «Andre aktører har vanlige, pene klær», skriver Frostating lagmannsrett på sin nettside under overskriften Hvordan te seg i retten. Det gjelder også tolker og tiltalte.

Tiltalte i joggebukse og singlet – cola-advokaten kjøper klær

Defendants get a dressing down in our courts | News Mail
Newa Mail. Ryan

I retten handler det ofte først og fremst om troverdighet. Tiltalte i straffesaker kan egentlig gå med hva de vil, men i et intervju med Dagens Næringsliv i fjor sa advokat Benedict de Vibe at han har sluttet å oppfordre sine klienter til å møte opp i retten i hva de måtte begjære.

– En gambier tiltalt for narkotikaomsetning kom da i høyhalser og en litt sånn ekkel dress, og så ut som prototypen på en dopdealer, sier han.

Andre tiltalte tenker nøye over hvordan de kler seg og hvilket inntrykk de gir i retten – Gjermund Cappelen stilte for eksempel konsekvent i skjorte og genser eller vest – ingen t-skjorte eller joggebukse der i gården, mens Anders Behring Breivik, nå Fjotolf Hansen, forlangte å møte i retten enten i smoking eller i en selvkomponert uniform. Det må vel kalles ytterpunktet av «vanlige, pene klær».

På forsvarergruppens høstmøte i 2018 ble det heftig diskutert om advokater kan gi klær til klienter før rettsmøtet, uten å bryte det såkalte vederlagsforbudet. En advokat sa det slik:

– Jeg møter klienter nede i arresten i shorts og singlet som skal fremstilles for
fengsling. Da kan det hende, ut fra nødrett, at jeg går ut og kjøper en genser
og en joggebukse.

En slik omtanke bryter med reglene, og advokater som kjøper ting til klientene sine, kalles i sjargongen for cola-advokater.

History of Coca-Cola | Business starts booming | Coca-Cola GB | Coca-Cola  India

Caps og solbriller

Klær skaper folk, sa en gammel Dressmann-reklame før. Klær bidrar også til å skape eller undergrave troverdighet, og de formidler et image. Den «ekle dressen» skulle kanskje signalisere en mindre pengesterk form for Exit-type, mens caps, dyre joggesko og solbriller gir kred i visse ungdomsmiljøer. Det er viktig når hele tilhørerbenken er fullpakket med kompiser i samme uniform, som ivrig high-fiver og fingersnakker til tiltalte. Mange tegn der som går den uinvidde hus forbi… Men det som ikke går noen hus forbi, er den utstuderte arrogansen ved å trekke capsen godt ned over solbrillene, vippe på stolen og gjespe demonstrativt når tiltalte er sikker på at dommeren ser det.

Ville du stolt på denne mannen?

KXAN Austin
Kxan – Austin

Roger Stone, dømt den 20. februar 2020 til fengsel i tre og et halvt år for vitnepåvirkning og falsk forklaring til politiet. Fem måneder senere ble han benådet av Trump- som han hadde jobbet for i mange år og som løgnene skulle beskytte.

Mindre respekt for kvinnelige dommere?

39% av norske dommere er kvinner, for 20 år siden utgjorde de bare 22%. De senere årene har andelen nyutnevnte kvinner ligget rundt 45%. Det betyr at de fleste kvinnelige dommere er relativt unge. Mitt inntrykk er at de er svært tolerante – kanskje i overkant.

«Det stilles generelt krav til høflig framferd og talemåte i retten«, står det på DAs hjemmeside. Men påtales avvik fra dette noen gang? Noen kolleger som har erfaringer i så måte?

– Kan du ikke bare be hun derre dommeren om å bli ferdig snart’a?, mumler tiltalte halvhøyt. Ingen reagerer. Hadde en eldre, mannlig dommer oversett en slik kommentar? Og ville den cocky ungdommen sagt det samme om dommeren ikke var både kvinne og ung?

Jeg har tolket i britiske domstoler og hadde min journalistdebut i amerikanske rettssaler, og i begge land er dommerne ikke sene med å irettesette folk om de ikke kler seg riktig (tolker, journalister) og oppfører seg noenlunde etter boka (gjelder også tiltalte). Alle som har sett realityserien Judge Judy og andre amerikanske rettsdramaer hentet fra virkeligheten, eller lest boka The Trial of Lady Chatterley’s Lover, kjenner igjen den autoritære dommeren som styrer sin sal med fast hånd.

De amerikanske dokusåpene fra retten viser ofte aggressive og arrogante dommere, som f. eks. nevnte Judge Judy. Den engelske pocketbokserien Judge Walden av Belmondsey, skrevet under pseudonym av en britisk dommer om en fiktiv tingrettsdommer i Storbritannia har utallige eksempler på det samme. Den anbefales forresten som utmerket og underholdende kilde til vokabular.

Selv om en kan forestille seg at det er slike strenge rammer ungdommene tror de vil møte i retten fordi de har sett det på TV, og derfor lar arrogansen få fritt spill når dommeren ikke setter noen grenser, er ikke løsningen å ha slike American-style småpaver bak dommerbordet.

Men hvor går grensen for å kreve respekt for retten? Den kan være hårfin i våre rettssaler.

Og i dette ligger kanskje årsaken til den tolerante holdningen til brillene og capsen: dommeren skal på ingen måte kunne anklages for å være partisk eller være forutinntatt mot tiltaltes troverdighet, da undergraves tilliten til rettssystemet og den tiltalte kan, med rette eller urette, kjenne seg forhåndsdømt.

Men litt mer respekt for retten kan dommerne godt kreve, i det minste at tiltalte tar av seg solbrillene og ikke gjesper åpenlyst til forhandlingene.

Hårete mannelegger og online pysjbukse

Prosessfullmektiger slipper heller ikke unna med hva som helst i retten, uansett 30 varmegrader både inne og ute. Åpen skjorte uten slips under kappen tolereres av noen dommere, men shorts og hårete mannelegger påtales umiddelbart, i åpen rett. Jeg vet ikke hvem som ble mest flau – prosessfullmektigen eller jeg, på hans vegne?

Advokatforeningen formulerer kleskoden slik i sine råd til advokatfullmektiger: «Hvis du møter opp med slitt skjortekrave, sier det sitt om hva du mener om jobben.» Det gjelder også oss. Tolker skal vise respekt for retten og for partene ved å kle seg i «vanlige, pene klær» – som det ikke finnes noen definisjon av. Men olabukser kan knapt kalles «pene klær».

Zoom-undervisning og online rettsmøter har ingen kleskode – eller har de?

I delstaten Illinois er det forbudt for skoleelever å ha caps, solbriller, bandanas, pysjamasbukser, flipflops eller tøfler på skolen. Og nå gjelder det også online.

– Vi trenger ikke hverken pysjamas eller sove-t-skjorter på skolen, sa styrelederen for delstatens offentlige skoler allerede i april. Nå forlanger også skolene at elevene kommer seg ut av senga og setter seg foran en pult eller et bord når de har nettundervisning.

Ikke så mye forlangt egentlig, men selv prosessfullmektiger kan ha tungt for å stå opp og kle på seg om morgenen. I et offentlig brev til alle Floridas advokater skrev en tingrettsdommer Dennis Bailey i Broward County, Florida at både advokater og deres klienter må huske på at rettsmøter er rettsmøter enten de finer sted på tinghuset eller virtuelt.

In a letter to lawyers last week, Dennis Bailey, a judge in Broward County, Fla., asked lawyers to be presentable “whether Zooming or not.”
New York Times pool photo by Amy Beth Bennett

Dommeren skriver: «… the judges would appreciate it if the lawyers and their clients keep in mind these Zoom hearings are just that: hearings. They are not casual phone conversations. It is remarkable how many ATTORNEYS appear inappropriately on camera. We’ve seen many lawyers in casual shirts and blouses, with no concern for ill-grooming, in bedrooms with the master bed in the background, etc. One male lawyer appeared shirtless and one female attorney appeared still in bed, still under the covers. And putting on a beach cover-up won’t cover up you’re poolside in a bathing suit. So, please, if you don’t mind, let’s treat court hearings as court hearings, whether Zooming or not.»

Synd dommeren ikke postet et screenshot av damen i sengen, da ville garantert ALLE advokatene ha lest brevet i sin helhet…

Florida judge tells attorneys to get out of bed and get dressed for Zoom |  Daily Mail Online

Så kommer dommeren med en liten oppfordring til å følge med på skjermen – en oppfordring jeg som tolk gjerne skulle sendt videre til enkelte av våre brukere:

«Be aware, Zoom hearings take more time than in-person hearings due to lag time in audio capacity coming online and people talking over each other which challenges the responsibility to make contemporaneous objections. Often, lawyers are not looking at their screens but down at their files, their outlines and notes, or simply out the window, and cannot see the judge is hollering «Stop! Stop!» because an objection has been made and the audio stays with the witness rather than obeying the judge.»

Maskinoversatt tale til skrift – foreløpig bare for nerder

The Uneasy Metamorphoses of Machine Translation - Exchanges: Journal of  Literary Translation
Exchanges: Journal of Literary Translation

Det finnes en rekke databaser som gjør tekst-til tale og tale-til-tekst-oversettelser mulig, for eksempel Europaparlamentets Europarl- ST, med oversettelser mellom seks europeiske språk, i alt 30 mulige kombinasjoner. MuST-C tilbyr skriftlige oversettelser av TED-talks til åtte europeiske språk.
Nå er det kommet en database som ikke bare er gratis, men omfatter langt flere språk.

CoVoST er en database utviklet gjennom crowdsourcing av tekst- og stemmeprøver, og den nyeste versjonen tilbyr oversettelse fra engelsk til 15 språk og fra 21 språk til engelsk. Corpuset omfatter nå 2880 timer med tale, og antall talere er i økt fra 11K to 78K i 2020-versjonen. Hensikten er å stimulere til ytterligere forskning på tekst-til-tale-oversettelse. Kan dette brukes f. eks. i retten? Nei, det kan det ikke, men dette er en funksjon jeg har hørt både dommere og advokater ønske seg, for å slippe den brysomme tolkingen (og de «brysomme» tolkene»). Denne teknologien er fortsatt i sin spede barndom, men at den på sikt kan brukes til grovoversettelser av f. eks. avlyttingsopptak skal man ikke se bort fra. Men foreløpig er maskinoversettelse av tale ingen trussel mot rettstolkenes berettigelse.


Her er lenken: https://github.com/facebookresearch/covost

Publisert 22.08.2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s