Ferien er over, forhåpentligvis kommer det oppdrag til oss alle etter hvert. I mellomtiden har jeg samlet noen lenker til nyttige glossarer, både norske og utenlandske.

EU har en rekke termbaser, ikke bare IATE, som mange allerede kjenner. Alle EUs termbaser har oppslag på alle EUs språk, noen har i tillegg russisk.

Migrasjon først. Selv om det foreløpig ikke kommer mange migranter eller asylsøkere til Norge, er de fleste eksperter enige om at det kommer store strømmer til Europa når reiserestriksjonene oppheves, både fordi det finnes et såkalt oppdemmet behov og fordi koronakrisen har ødelagt mange land og menneskers økonomi.

Det europeiske migrasjonsnettverket

Dette er en veldig god database med migrasjonstermer på alle Unionens språk, pluss norsk. Oppslagsordene og definisjonene er på engelsk. Her er lenken: https://ec.europa.eu/home-affairs/what-we-do/networks/european_migration_network/glossary_en

En arabisk versjon finnes her: https://ec.europa.eu/home-affairs/sites/homeaffairs/files/what-we-do/networks/european_migration_network/docs/emn-glossary-ar-version.pdf

Her er et eksempel på hvordan denne databasen fungerer. Jeg har valgt termen identification mission.

identification mission

Definition(s)

In the context of return, an operation conducted at the national level, on the basis of bilateral agreements or Memoranda of Understanding between the EU or EU Member States and third countries, by which teams of experts from these third countries are invited to/deployed in EU Member States in order to officially confirm the nationality and complete the identification process of their nationals, who are not eligible for stay in the EU.

Translations

•  мисия за идентифициране
•  identifikační mise
•  Mission zur Identitätsfeststellung
•  αναγνωριστική αποστολή
•  identification mission
•  Misión de identificación
•  isikutuvastamise missioon
•  tunnistamiskäynti
•  mission d’identification
•  missione di identificazione
• tapatybės nustatymo misija
•  identificēšanas misija
•  Identificatiemissie
•  misja identyfikacyjna
•  missão de identificação
•  misia za účelom identifikácie štátneho príslušníka tretej krajiny
• identifikacijska misija
•  identifieringsuppdrag
•  ID-avklaringsoppdrag

UNTERM

er FNs flerspråklige database over termer fra en lang rekke fagomoråder, på arabisk, kinesisk, engelsk, spansk, fransk og russisk, og noen oppslag på tysk og portugisisk.  Slår du f.eks. opp termen GUERRA (krig på spansk), får du opp syv forslag (guerra de minas, guerra submarina etc), og ved å klikke på den termen du vil ha, kommer oversettelsene, forklaring, relaterte termer og kilder opp. GUERRA, for eksempel, gir en lang tilleggsliste av forskjellige typer krig. Lenke: https://unterm.un.org/unterm/search?urlQuery= https://unterm.un.org/unterm/search?urlQuery=

EUROVOC

er en EU-database der termene delt etter fagområde, f.eks. juss. I øvre høyre hjørne velger du språket du vil ha oppslagsordet på. Jeg har valgt engelsk – basen har ikke norsk Innen hvert fagområde velger en underkategorier, f. eks rettskilder og rettsområder.

Da får jeg opp følgende:

12 LAW

1206 sources and branches of the law

I venstre kolonne finnes lenker til rettsvitenskap, med underlenker til f.eks. islamsk rett, kanonisk rett osv. Informasjon om hver av termene finnes ved å klikke på feltet EXPAND ALL

Language equivalents BG 1206 източници и отрасли на правото ES 1206 fuentes y ramas del Derecho CS 1206 prameny a odvětví práva DA 1206 retskilder og retsområder DE 1206 Rechtsquellen und Rechtsdisziplinen ET 1206 õigusallikad ja õigusharud EL 1206 πηγές και κλάδοι δικαίου EN 1206 sources and branches of the law FR 1206 sources et branches du droit GA 1206 sources and branches of the law HR 1206 izvori i grane prava IT 1206 fonti e branche del diritto LV 1206 tiesību avoti un nozares LT 1206 teisės šaltiniai ir sritys HU 1206 jogforrások és jogágak MT 1206 għejun u fergħat tad-dritt NL 1206 rechtsbronnen en rechtstakken PL 1206 źródła i dziedziny prawa PT 1206 fontes e ramos do direito RO 1206 izvoarele şi ramurile dreptului SK 1206 pramene a odvetvia práva SL 1206 pravni viri in pravna področja FI 1206 oikeuslähteet ja oikeuden alat SV 1206 rättskällor och rättsområden More

Her er lenken til portalen til disse databasene:

https://op.europa.eu/en/web/eu-vocabularies/th-top-concept-scheme/-/resource/eurovoc/100141?target=Browse#

BROSJYRE OM KONFLIKTRÅDET PÅ 18 SPRÅK

http://www.konfliktraadet.no/andre-spraak.315050.no.html

HUMORD

er en thesaurus for humaniora og samfunnskunnskap, utviklet av bl.a. UiB, UiO og UiT, som gir tilgang til faglitteratur på forskjellige språk om emnet. Den har lite juss og er litt vanskelig å navigere. Lenke: https://app.uio.no/ub/emnesok/humord/search

TEKORD

er en tilsvarende database for realfag, mer oversiktlig og enklere å navigere enn HUMORD. Skriver du inn f.eks. olje, kommer det opp en rekke emneord med lenke til dokumenter på forskjellige språk om f.eks. oljesøl. https://app.uio.no/ub/emnesok/tekord/search

MESH

er en medisinsk emneordliste for helsesektoren på engelsk og norsk, lett å navigere og lett å bruke. Utviklet av Folkehelsebiblioteket. Lenke: http://mesh.uia.no/

LOS

er en database over termer fra offentlig (stat og kommune) sektor på bokmål, nynorsk og engelsk. Lenkene til termene ligge midt på siden. På nettsiden som kommer opp når du klikke på lenken jeg har lang inn nedenfor, ligger lenken til oppslagsordene på de tre språkene midt på siden. Klikker du på ett av språkene, kommer termene opp alfabetisk med oversettelse og tilknyttede termer. Kjempenyttig nettsted!  Lenken er: https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/digitalisering-og-samordning/nasjonal-arkitektur/arkitekturbegreper/los

KOMUNNELOS

er en tilsvarende side for kommunesektoren. Lenken til termene i KOMMUNELOS ligger midt på siden. Her er lenken: https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/digitalisering-og-samordning/nasjonal-arkitektur/arkitekturbegreper/los

POLITITERMINOLOGI – KRIMINOLOGI

Dette nettstedet har en rekke lenker til engelskpråklige termlister som er særdeles nyttige for tolker, https://inboxtranslation.com/resources/glossaries/police-criminology

MEDISINSK TERMINOLOGI

Dette glossaret, som har termer på dansk, engelsk, fransk, tysk, nederlandsk, portugisisk, italiensk og spansk, er er resultat av et EU-prosjekt. Definisjonene er på engelsk. Her er lenken: https://users.ugent.be/~rvdstich/eugloss/language.html

NORSK FAGTERMINOLOGI – TERMPORTALEN

All norsk fagterminologi er nå samlet på ett sted: TERMPORTALEN. Portalen samler nesten 1000 termposter med ca 227 000 fagtermer fra teknisk terminologi (RTT), Norsk termbank, økonomi og administrasjon, maritim ordbok, marine vertebrater, artsdatabanken, Universitets- og høgskolerådets termbase, og tolketjenesten. Lenken er: https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/121707/termportalen

KAN VI «LEVE MED» KORONA?

Til slutt en liten refleksjon over hvordan koronaviruset endrer språket og hva det betyr å leve med noen eller noe. Nedenstående er hentet fra en artikkel av Dot Wordsworth i Spectator 8. august:

 S. Eliot adopted a method of criticism that I am not aware of any other writer using: he imagined what it would be like to live with the bust of a poet. A bust of Byron on one’s desk would be impossible, with ‘that pudgy face suggesting a tendency to corpulence, that weakly sensual mouth, that restless triviality of expression’. Sir Walter Scott presented a different prospect: ‘Were one a person who liked to have busts about, a bust of Scott would be something one could live with.’

These days we are urged by some to learn to live with the coronavirus. It’s not quite a bust of Byron, but nor is it a spouse or ‘partner’.

Living with is a phrasal verb first applied, in the 17th century, to spouses. From there it was a short step to living with someone as though a spouse. In Pride and Prejudice, Mrs Bennet is represented as being ‘more alive to the disgrace which her want of new clothes must reflect on her daughter’s nuptials, than to any sense of shame at her eloping and living with Wickham a fortnight before they took place’.

This idea of living with the coronavirus at large is also different from living with it as the disease Covid-19 in one’s own airways.

In the sense of having a disease, living with seems to be a politically correct formulation that avoids saying suffering from.‘The number of people living with dementia is set to rise to one million by 2025,’ said someone from the Alzheimer’s Society to the Sun last month. Another tabloid went as far as to talk of ‘helping those who are living with obesity’. Almost as bad as living with a bust of Byron.

A note of ambiguity enters here. The Guardian recently referred to living with a mentally unwell family member. The member is not himself a disease. And what of ‘programmes for children and their families living with a serious illness’? There it must be the children with the illness, and the families living with them — and it, vicariously.

A final ambiguity has been introduced by constantly referring to people dying with coronavirus. Did they die of it? No one can SAY.

Publisert 09.08.20