Videotolking hjemmefra – hvilket mareritt!

En pc og to skjermer med forskjellige dokumentutdrag, lyd på øret og bilde fra laptop – med Ordnett og tre oversatte lover og eget glossar i bakgrunnen, mens jeg bruker mobiltelefonen til å tolke for en av partene. Noen som snakket om multitasking?

Etter diverse rettsmøter og politiavhør med fjerntolking er jeg blitt en ihuga motstander av tolking hjemmefra. Det er ikke bare en trussel mot rettssikkerheten, det er også en trussel mot mine muligheter til å yte forsvarlig tolking, min profesjonalitet og min helse.

Rettsikkerheten først. Dette har jeg også tatt opp i tidligere blogger. Problemet er ikke bare at ingen har kontroll med hvor jeg sitter eller hvem som overhører samtalen, det henger også nøye sammen med om det tekniske oppsettet i det hele tatt gir meg mulighet til å yte forsvarlig tolking. I enkelte domstoler er netthastigheten altfor lav, slik at både lyd og bilde hakker og det er omtrent umulig å tolke uten å stadig måtte be taleren om å gjenta. Det ødelegger enhver forklaring, enten det er hos politiet eller i retten, og gjør tolken til en ufrivillig ordstyrer.

Overføringshastigheten er et velkjent problem, så jeg skal ikke bruke mer tid på det, men heller drøfte problemer som oppstår selv når overføringen av både lyd og bilde er upåklagelig. Eksempelet ovenfor er hentet fra et rettsmøte i Oslo tingrett, der vi var to tolker. Dommeren hadde, forbilledlig nok, satt opp et testmøte uka før og gikk omhyggelig igjennom det tekniske og hva som var forventet av hver enkelt av oss, inkludert skifte tolkene imellom.

Rettssikkerheten avhenger av kvaliteten på tolkingen – som igjen avhenger av den valgte tekniske løsningen

Den valgte løsningen hadde sin logikk: Siden bare en av partene trengte tolking, var det fornuftig å tolke simultant, men systemet tillater ikke å sette opp en parallell kommunikasjon til bare en tilhører, altså måtte tolkene bruke mobiltelefon. Ingen hadde øyensynlig tenkt på løsningen med telefonkonferanse, slik at prosessfullmektigen fikk i oppdrag å legg på og ringe opp tolkene ved skifte. Av en eller annen grunn hadde dommeren fått det for seg at å skifte tolk ved hvert talerskifte var ideelt, men dette er jo noe tolkene selv må bli enige om ut fra egen kapasitet, erfaring, stamina og møtets kompleksitet. Det viste seg da også ikke fungere i praksis. Mine spede innvendinger ble feid til side av både dommeren og medtolken, men virkeligheten trengte seg ganske raskt på.

Alt som kan gå galt, vil sannsynligvis gjøre det (Murphy’s lov)

Det første problemet meldte seg allerede under testmøtet. Av en eller annen grunn ble det during i de andre møtedeltakernes ører når jeg åpnet min mikrofon på gamerheadsettet. Nå ble det ikke noe problem under rettsmøtet, siden vi jo skulle tolke via telefon og bare bruke videolinken til å få bilde på egen skjerm og lyd inn på øret. Men i andre sammenhenger kan det bli et alvorlig problem.

Tips til andre som har samme problem: skru av pc’ens innebygde mikrofon. Jeg har laget en kort beskrivelse av prosedyren som finnes i en egen miniblog – det er ikke innlysende hvordan man gjør det og selv ikke min IT-leverandør visste hvordan.

Mikrofonen slår seg automatisk på!

Neste uforutsette miniproblem er at mikrofonen slår seg automatisk på når man kobler seg opp til nettmøtet – ingen big deal, men uheldig fordi mange åpne mikrofoner skaper støy og stress.

Et reelt problem er det derimot at tolken må sjonglere mange dokumenter og minst to elektroniske kommunikasjonsvertøy mens han tolker.

For egen del er jeg heldig, jeg har eget arbeidsrom, en pc og en laptop pluss en tilleggskjerm. Dermed kunne jeg i teorien ha både dokumentutdraget, juridisk utdrag og Ordnett oppe samtidig – men jeg må jo også se rettssalen,og programmet tillater ikke å ha dokumenter oppe i samme bilde, så dermed ble det to dokumenter på en delt skjerm. Hvis jeg bare hadde hatt min lille laptop, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å manøvrere mellom så mange forskjellige faner samtidig som jeg tolket inn i telefonen. Jeg har dessverre ikke gamerheadset til telefonen, det ville gjort saken lettere. Men både kollegaen og jeg måtte holde telefonen i den ene hånden opp mot munnen når vi tolket, mens vi manøvrerte dokumenter etc med den andre. Stress er bare forbokstaven.

Vil du virkelig drikke kaffe og røyke for åpent kamera under et rettsmøte?

Det er ganske viktig hva slags bakgrunn man har når man er på videolink, selv NRKs journalister og helsetoppene gjør åpenbare blemmer som å ha døråpninger bak seg og personlige ting synlige på skjermen. Best å velge en nøytral bakgrunn uten for mange linjer og annet visuelt forstyrrende. Her er en lenke til en nyttig video: https://dntv.dn.no/m/iBTr0xjN/slik-ser-du-bra-ut-p-videolink-fra-hjemmekontoret

Jeg valgte å skru av mitt kamera når jeg ikke tolket, jeg tenker at det er forstyrrende for rettens aktører å se en tolk som gjør private gjøremål midt under møtet, enten det er å snakke i telefonen, drikke kaffe, pusse nesen, røyke eller gå inn og ut av rommet. Siden jeg er en teknisk kløne, tok det en stund før jeg oppdaget funksjonen med å se/ikke se sitt egen kamerabilde, så i begynnelsen hadde jeg ikke helt kontroll på om kameraet mitt var på eller ikke når jeg hadde skrudd det av med kameraknappen. Stoler ikke helt på det jeg ikke kan etterprøve av egne handlinger innen teknikkens irrganger….

Ingen disposisjoner til tolkene!

Disposisjonene deles jo ut ved rettsmøtets begynnelse, men ved virtuelle møter må tolkene få dem tilsendt på epost på før innledningsforedragene begynner. Ingen av prosessfullmektigene hadde tenkt på å sende oss disposisjonen sin, det burde vi kanskje tenkt på selv, men da jeg forsto det, var det for sent. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart å håndtere å hente frem eposten, hente opp vedlegget, finne plass til det på en av skjermene, eventuelt printe det ut , samtidig som jeg tolket. Dette måtte jeg ha gjort på forhånd.

Det samme gjaldt juridisk utdrag, som vi fikk beskjed om å laste ned fra Aktørportalen midt under rettsmøtet – uten tanke for at tolker ikke har adgang til portalen. Dermed ble det sendt på epost, med stans i forhandlingene mens prosessfullmektigen sendte og vi lastet ned og åpnet dokumentet. Unødvendig plunder og heft.

Chattefunksjonen reddet kommunikasjonen tolkene imellom – og fikk bremset prosessfullmektigens formel-1 fart

DAs program har en chattefunksjon i nedre, venstre hjørne, den ble redningen for kommunikasjonen om tolkeskift oss tolker imellom. For å få prosessfullmektigen til å huske på skiftet, måtte tolkene enten be den fremmedspråklige parten (midt under tolkingen) om å be advokaten stoppe, legge på for den som tolket, og ringe opp den andre tolken, eller bruke visuelle signaler. Jeg valgte å bruke en passende pustepause til å be parten varsle prosessfullmektigen, som så varslet retten om at alle måtte stoppe og vente mens han ringte opp den andre tolken. Min kollega hadde sitt kamera på også når jeg tolket, og prøvde med visuelle signaler, som å vifte med mobiltelefonen foran kameraet. Men siden prosessfullmektigen ikke hadde noen grunn til å se på skjermen med kameraet, men heller fulgte med på sine dokumenter, ble det uansett parten, et par ganger også dommeren, som minnet prosessfullmektigen på behovet for skifte av tolk. Etterhvert begynte både parten og dommeren å følge med på påminnelsene om skifte vi kunne sende i chattefeltet, og tolkeskiftet ble mindre stressende – men det er jo ikke partens oppgave å varsle prosessfullmektigen, som så varsler retten etc. Dette var et unødig komplisert oppsett. Hverken beskjeder til parten fra tolken eller vifting med telefon foran kameraet er profesjonelle eller tilfredsstillende løsninger. Neste gang skal jeg be om at det settes opp en telefonkonferanse, slik at samtalen er åpen hele tiden, så kan jeg bare mute mikrofonen på telefonen min når det ikke er meg som er på.

Et tilleggsproblem ved telefonløsningen retten valgte, er at den effektivt forhindrer tolkene fra å høre på hverandre, slik at man kan plukke opp nyttig terminologi og passe på å bruke de samme oversettelsene, slik at det blir mindre anstrengende for den fremmedspråklige å gjette hva tolken mener hvis den ene sier f. eks. notat mens den andre sier dokument. Det gjør det også umulig for makkeren å rette opp eventuelle feil jeg måtte ha gjort, det er en side ved kabintolking som i alle fall jeg synes er svært verdifull. rettelsene eller oversettelsesforslag kunne sendes i chattefeltet.

Et forusett problem, men som det er vanskelig å håndtere likevel, er når prosessfullmektigene leser i full fart, og da selvsagt ikke ser på tolkens stadig mer desperate chattemeldinger på skjermen. I denne saken ordnet det seg ved at dommeren fulgte med på chattefeltet, det er noe jeg må huske å minne retten om ved neste korsvei.

Ikke «nødvendig » å skifte?

Men uansett så hadde det vært mindre styr om vi hadde avtalt halve timer (evt 20 min) på forhånd, i stedet for å prøve oss på en hybrid av tid/taler for tolkeskiftet. Dette ble satt på spissen etter at vi hadde gått over til halve timer og svaret på chattepåminnelse om at tiden var inne for å skifte, ble besvart med et «Det er ikke nødvendig». Det som ikke burde være nødvendig, er å gjenta at skifte av tolk må avtales mellom tolkene på forhånd, med klare regler. Det er ikke den som tolker som egenrådig skal bestemme hvor lenge den andre skal sitte og vente på å få slippe til. Tolking er ikke noen divakonkurranse. Det finnes klar forskning på hvor lenge kvaliteten holder, så det er ikke tilfeldig at øktene i alle internasjonale organisasjoner er på en halv time (med mindre språkkombinasjonen fremtvinger noe annet). Konferansetolkene i NATO, FN, EU etc har en stamina og en kvalitet som ligger langt over det vi kan skryte av her på berget. Det er helt nødvendig å få en forutsigbar rytme i skiftene, enten det er halve timer eller kortere, både fordi tolken trenger hvile etter max en halv time, uansett hvor bra han selv synes han gjør det, og fordi det et er uhøflig og ukollegialt å tvinge medtolken til å stå stand by til den andre nedlater seg til å overlate mikrofonen til ham.

Fjerntolking i politiavhør med gråtende fornærmet – turtakingen kjentes for meg som en brutal prosedyre

Jeg har også hatt den ytterst tvilsomme gleden av å tolke politiavhør av både mistenkte og fornærmede i disse innestengte ukene. Det har budt på noen av de samme problemene, særlig fordi alle tre parter satt på hvert sitt sted. Arresten på Politihuset har en elendig akustikk og overføringshastigheten er altfor dårlig. Det er ubehagelig å måtte be et menneske som tydelig har både fysiske og andre problemer om å rette seg opp, snakke rett inn i mikrofonen og, siden det var konsekutivt, ta en eller to setninger av gangen. Dette er det avhørers oppgave å passe på, ikke tolkens, men i praksis blir tolken også her ordstyrer.

Enda verre er det når det er en fornærmet part som trenger tolking. Når personen krøker seg sammen foran kameraet og hulker, mister jeg ikke bare både lyden og sammenhengen, men jeg føler meg som en reell overgriper når jeg igjen og igjen må be personen om å rette seg opp, snakke inn i mikrofonen og snakke tydelig og langsomt, for linjen er altfor treg og hakkete til at dette egentlig er forsvarlig. Men når personen sitter i et annet land, med både utreiseforbud der og innreiseforbud her – hva skal man gjøre?

Det er lenge siden jeg har vært så fortvilet over å ikke kunne gjøre en anstendig jobb som etter den forklaringen for politiet.

Rettssikkerhet = kvalitetstolking = gode tekniske forhold og HMS

Muligheten for å tolke på forsvarlig vis er uløselig knyttet til at tolken har forsvarlige arbeidsforhold. Dette er unormale tider som krever unormale løsninger. Men samtidig er det åpenbart at erfaringene med fjernmøter i disse månedene vil sette fart i digitaliseringen av rettspleien i alle ledd, og det er hevet over tvil at stadig mer tolking vil skje via telefon eller skjerm. Denne møteformen er fortsatt i sin barndom og det er sannsynlig at både den generelle teknologien og DAs/politiets løsninger blir bedre med tiden. Men da må man være villige til å lytte il brukernes erfaringer.

Offentlige institusjoner som bruker fjerntolking må være klar over at tolking via skjerm eller telefon er kognitivt mye mer belastende enn fremmøtetolking. Ikke bare utgjør de tekniske og praktiske problemene jeg har skissert ovenfor en stor belastning, det er en ytterligere belastning at tolken går også glipp av store deler av kommunikasjonen når den visuelle informasjonen er svært begrenset eller helt fraværende. Å skulle ta notater ved konsekutivtolking samtidig som man sjonglerer med telefon, pc og dokumenter er krevende selv for erfarne tolker, men enten det er konsekutiv eller simultan, er det å tolke foran en skjerm en hel arbeidsdag i seg selv en utmattende øvelse, desto mer så når forholdene er så dårlig tilrettelagt som de fortsatt er i mange tilfeller.

Utstrakt fjerntolking krever at institusjonene setter opp egne tolkerom med skjerm, og at tolkene tas med på råd når løsningene velges. Det krever også at de tolkene som gir råd, bruker de internasjonale standardene for faste og mobile kabiner og utstyr inne i kabinene, og gjør seg kjent med EUs og AIICs retningslinjer for når, hvordan og under hvilke betingelser skjermtolking skal foregå. Her kan man ikke synse, man må vite. Tolking hjemmefra må bannlyses så snart smitteforholdene tillater det, det er både sikkerhetsmessig, helsemessig og fra et rettssikkerhetssynspunkt helt uforsvarlig!

Nyttige lenker om krav til HMS for tolker, både ved oppmøtetolking og fjerntolking

De internasjonale standardene må kjøpes, men her er lenkene til sammendrag av innholdet. Det står konferansetolking i lenken, men standardene gjelder også for rettstolking.

ISOene for tolkekabiner og utstyr: https://aiic.net/page/8159/new-iso-standards-relating-to-conference-interpreting/lang/1

ISO for kontakttolking generelt: http://ISO 13611:2014(en), Interpreting — Guidelines for community interpreting

ISO for rettstolking: 20228:2019 Interpreting services – Legal Interpreting – Requirements https://www.iso.org/standard/67327.html

AIICs retningslinjer for fjerntolking: https://aiic.net/page/8734/aiic-guidelines-for-distance-interpreting-version-1-0/lang/1

Aiic retningslinjer spesielt for fjerntolking under Covid-19 panedmien, utarbeidet i samarbeid med bl.a. EUs tolketjeneste SCIC: http://please download AIIC Covid-19 Distance Interpreting Recommendations for Institutions and DI Hubs.

Her er en lenke til en teknisk studie av fjerntolking med bilde og lyd for simultantolking, men anbefalinger om utstyr etc.: https://aiic.net/page/8831/technical-study-rsi-systems/lang/1

Her er en lenke til EUs Knowledge Centre on Interpretation, der det er både videoer og innlegg med anbefalinger for fjerntolking: https://ec.europa.eu/education/knowledge-centre-interpretation/kci-communities/remote-interpretation_en

For kolleger som bruker gamer headsets – her er en lenke til en brennfersk test av lyd- og mikrofonkvaliteten på headsets for tolker: https://members.aiic.net/page/9007/thc-newsletter-issue-1/lang/1

Publisert 22.05.2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s