Rettstolkenes salær i Danmark har blitt kuttet med 50 %, mens Østerrike og Nederland sloss for det vi står i far for å miste: et troverdig register og lønn etter reelle kvalifikasjoner, og direktebestilling av tolker. Rettssikkerheten undergraves, fordi billigsalgstolker er dårlige tolker!
Det er sjelden kost at rettstolker streiker, men på to år har tolkene streiket i to av Europas mest gjennomregulerte land: Østerrike og Nederland.
I april i fjor ble det danske rettstolkregisteret åpnet for tolker uten annet enn en enkel gloseprøve, og tolkenes salær ble halvert. Den 13. januar gikk rettstolkene i Nederland til streik i protest mot at tolkeregisteret skal åpnes for «alle», slik at byråer og tolker uten utdanning kan konkurrere på lik fot med utdannede tolker. Høres det kjent ut?
I september 2019 gikk rettstolkene over hele Østerrike ut i aksjon, i protest mot at honorarene i retten har stått stille siden 2007 – de var ikke indeksregulert fordi domstoladministrasjonens budsjett er brutalt kuttet. Byråene prøver seg også der, men resolutt aksjon fra det østerrikske rettstolkeforbundet fikk satt en stopper for fremstøtene.
Tolkebyråene eter seg innover i tolkemarkedet i justissektoren i hele Europa, slik vi også opplever i Norge. Myndighetens manglende finansiering av både rettsvesenet og rettstolking er et gjennomgående problem i alle europeiske land, flere land enn disse tre kunne vært nevnt, f. eks. Irland. Når honorarene står stille eller registrene åpnes for «alle», trekker kvalifiserte tolker til andre markeder og byråene tar over med ukvalifiserte og billigere «tolker». Slik kan det bli i Norge også med det nye registeret – se forrige blogg. At byråene ønsker seg inn på tolkemarkedet i jussektoren ble også tydelig illustrert i Dagsrevyen 21 den 29, januar, da en stakkars byråeier klaget over at han gikk konkurs fordi politiet ikke utlyser tolkeoppdragene på anbud og mente dette var dypt urettferdig. Kvalitetskrav? Rettssikkerhet? Hvor mye han betalte tolkene sine? Det hadde journalisten ikke kunnskap eller tid nok til å spørre om. Og det er litt av problemet – folk flest forstår ikke hva rettstolking er eller hvor viktig kvaliteten på tolkingen er for at retten til rettferdig rettergang, en grunnleggende menneskerett, reelt sett respekteres.
Et håndfast eksempel fikk vi på Dagsrevyen i går. En mann fra Litauen ble i Romsdal tingrett dømt til fem års fengsel for voldtekt av en kvinne på Søre Sunnmøre sommeren 2017. Voldtekten karakteriseres i dommen som grov. Han måtte også betale fornærmede 175.000 kroner i erstatning. Dommen er nå opphevet på grunn av tvil om tolkingen i et politiavhør.
Hva skjer med denne tolken? Var har «kvalifisert» etter de gamle, evt. nye kriteriene? Hvis han sto i registeret, blir han strøket? Kom han gjennom et byrå? Slike spørsmål hadde vært relevante, men journalister forstår ikke at de skal stille dem.
Rettstolk – en beskyttet tittel
Rettstolking er en gammel profesjon både i Danmark, Østerrike og i Nederland. Tittelen er beskyttet og tolkene har hittil nytt stor prestisje. I alle tre land er språkkravene høye og det kreves høyere utdanning av enten tolkefaglig eller språklig art, translatøreksamen eller annet for å gå opp til tolkeprøven.
Språkkravene er i høyere enn i Norge, f. eks. C1 (EUs språkferdighetsklassifisering,) mens de her i Norge er B2. De har på mange måter en situasjon som vi virkelig skulle ønske oss her i Norge dersom vi virkelig mener at rettstolking skal være en reell rettssikkerhetsgaranti.
Østerrike krever at eksamenskandidatene i tillegg kan bevise intellektuell egnethet, plettfri vandel, moralsk integritet, normal økonomi (ingen personlige eller selskapskonkurser, et krav for å unngå korrupsjon). I tillegg krever Østerrike noe de tolkeneselv sier er selvsagt, men hos oss aldri nevnes, at tolken har det nødvendige tekniske utstyret til å kunne utøve yrket, som ordbøker og pc eller nettbrett. Alle kandidatene tar prøven i Wien og prøvenemnda består av en dommer og to rettstolker med kandidatens språkkombinasjon. Prøven varer i ca halvannen time, og kandidaten må bevise sin språkkompetanse og grunnleggende kunnskap om det østerrikske og det andre språkområdets juridiske system, teknisk, juridisk og medisinsk terminologi, i tillegg til sine tolke- og oversetterferdigheter. Den muntlige delen av prøven består av en konsekutivtolking av for eksempel en vitneforklaring eller utspørring av en tiltalt. Den og nederlandske tolkeprøven er nokså tilsvarende. og i alle tre land er utdanningskravet fleråring fulltidsstidier med klasseromsundervisning, her holder ikke nettundervisning med minimal språktrening. Denne autorisasjonsprøven er i alle tre land spesifikk for rettstolking, slik den også er i England og Wales.
I både Østerrike og Nederland er det et krav at tolken jevnlig oppdaterer sin kunnskap gjennom kurs, som i Nederland organiseres av myndighetene. I Østerrike må tolkene levere bevis på videreutdanning/faglig oppdatering de skaffer seg på egen hånd.
Men – og her kommer medaljens bakside og grunnen til at tolkene gikk til streik: I Østerrike er honorarene lovfestet, men ikke regulert siden 2007! Samtidig er domstolsadministrasjonens budsjett kuttet med nesten 60 % siden 2014 (noen som har hørt om norske ostehøvelkutt på 5 % hvert år og tenkt på hvor det ender?) Østerrike har hatt samme tilstrømming av migranter og flyktninger som resten av Europa, så presset på domstolene er enormt, men de lave honorarene har ført til at ingen unge tolker søker seg til domstolene eller politiet. Antall registrerte tolker er gått ned fra 1500 for ti år siden til 720 i 2019. Dette var bakgrunnen for den landsomfattende aksjonen den 17. september 2019.
Dommerne og advokatene støtter tolkene
Dommerforeningen støttet aksjonen og det ble ikke planlagt noen rettsmøter med tolk den dagen. Advokatforeningen uttrykte også sin støtte. Tolkene har brukt pressen aktivt og har fått løfte fra den nye justisministeren om økte budsjetter for domstolsadministrasjonen og indeksregulering av sine honorarer. Stor seier! I stor grad skyldes det at tolkene er godt organisert i en veldrevet tolkeforening. Tenk om vår egen nye justisminister kunne snu ostehøvelkuttene på fem prosent hvert år til en reell økning av DAs budsjett, slik både Dommerforeningen og Advokatforeningen forgjeves har argumentert for? Her har vi felles interesser.
I Nederland har rettstolkene vært i streik siden 13. januar, i protest mot at registeret åpner for tolker som bare fyller språkkravene til B2 og ikke behøver å fylle noen kunnskaps- eller utdanningskrav, hverken for å bli registrert eller som faglig oppdatering og profesjonalisering – men får samme lønn. Byråene jubler – som her, tar de opp til 50 % av tolkenes honorar.
Bilde: Chiarissa Chaparro
Tilsynelatende har dette ikke noe med vårt eget, kommende register å gjøre, men det er utenpå, som det heter. På den ene siden presser EU med sitt tolkedirektiv på for at medlemsstatene og EØS-landene skal innføre register og kvalifikasjonskrav til tolker i justissammenheng. På den andre er behovet så raskt økende at utdanningsinstitusjonene ikke kan holde tritt, og de tradisjonelle tolkeskolene er også ofte innrettet på konferansetolking, ikke primærkontakt- eller rettstolking. Norge følger anbefalingene i direktivet av 2010. Derfor er det gledelig at vi også i Norge har fått utdanningstilbud som søker å utdanne tolker til offentlig sektor, men tragisk at det legges så lite vekt på språklig kompetanse og språklig videreutvikling og på rettstolking og kvalitetssikret terminologiarbeid, slik også de nye, internasjonale standardene for tolking i offentlig sektor og rettstolking krever.
Enda mer tragisk er det at samtidig som man tilsynelatende skjerper kravene til å bli kvalifisert som tolk i kategori A ved å kreve en norsk bachelorgrad i tolking, blir tilgangen til kvalifiserende utdanning mer begrenset enn før og tilstrammingen i toppen går hånd i hånd med å åpne slusene i bånn. Når alle som står i registeret kan kalle seg kvalifiserte, er vi der byråene vil og det de nederlandske tolkene kjemper mot – i realiteten en utvanning av kvalitetskravene og en nedgang i lønn for de tolkene som nå står i de tre øverste kategoriene. Og så lenge det ikke finnes hjemmel for å stryke påviselig inkompetente tolker fra registeret eller nekte dem videre oppdrag i det offentlige, er registeret egentlig lite verdt.
Byråenes manglende evne til å tiltrekke seg kvalifiserte tolker er kommentert i NOU etter NOU, og ble ugjendrivelig bevist da Noricoms kontrakt med OUS ble kansellert fordi tolkene deres hadde for dårlig kvalitet. DA oppfordrer til å bruke «kvalifiserte tolker» – med det nye registeret kan det vise seg å være en bjørnetjeneste!
Rettstolken 